Retsudvalget 2024-25
REU Alm.del Bilag 341
Offentligt
Innlegg for Folketingets Retsudvalg
av førsteamanuensis Ingvild Bruce, Politihøgskolen, Norge.
1. Takk for muligheten til å snakke til dere om disse viktige spørsmålene.
Jeg er bedt om å snakke om de temaer som fremgår på sliden her, og jeg vil dele
mitt innlegg i tre: først vil jeg peke på noen fellestrekk mellom de skandinaviske
landene som gjør at sammenlikning oss imellom er relevant. Deretter vil jeg gi et
overblikk over hvordan Norge har løst noen av de spørsmålene dere nå står
overfor. Og avslutningsvis vil jeg tilby noen prinsipielle perspektiver som kan være
relevante for den danske debatten.
2. De skandinaviske landene har mye til felles på dette feltet.
Organiseringen av etterretningstjenestene våre er relativt like. Ett av
fellestrekkene er at vi har nasjonale etterretningstjenestene integrert i politiet.
Dette er ganske uvanlig internasjonal sammenheng, og noe jeg vil komme tilbake
til avslutningsvis.
Selv om vi er har litt ulik geografisk og strategisk plassering, og enkelte forskjeller i
kriminalitetsbildet nasjonalt, så står vi i hovedsak overfor det samme
trusselbildet.
Historisk har vi hatt et tett samarbeid på lovgivningsfeltet. Selv om strukturen i
lovgivningen er ulik, har danske PET og norske PST, tradisjonelt hatt relativt lik
adgang til å innhente informasjon og drive overvåkning av enkeltpersoner.
De skandinaviske landene er også sterke demokratiske rettsstater. Vi scorer høyt
på internasjonale rettsstatsindekser, og har tradisjonelt hatt nokså like
avveininger av forholdet mellom nasjonal sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse
på den ene siden, og personvern, rettsikkerhet og et åpent demokratisk samfunn
på den andre.
Det er altså god grunn til å se til hverandre når vi løser denne typen krevende
spørsmål.
3. De skandinaviske landene har også til felles at de nylig har hatt eller fortsatt har
diskusjoner om lagring av store datasett.
I Norge ble en lov som lar PST lagre «åpent tilgjengelig informasjon» vedtatt i juni
2023, og satt i kraft i juni 2025. Loven likner det danske lovforslagets
bestemmelse om innhenting av «datasæt bestående af oplysninger fra offentligt
tilgængelige kilder».
 REU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 341: Præsentationer fra høring om PET-lovforslag
I Sverige ble det fremmet et forslag om å gi Säkerhetspolisen adgang til å lagre
såkalte «särskilda uppgiftssamlingar» i mars 2025. Forslaget bygger på sedvanlig
svensk grundighet, en offentlig utredning (SOU) på 857 sider.
Og i Danmark diskuterer dere nå mange av de samme spørsmålene.
4. Jeg vil nå si litt mer om det norske regelverket om lagring av åpent tilgjengelig
informasjon, som er det jeg kjenner best. På samme måte som i Danmark, ble det
norske forslaget om slike regler fremmet sammen med forslag om lovfesting av
PSTs rolle som innenlands etterretningstjeneste. Lovgiver mente at det var
nødvendig med større tilgang til data for at PST skulle kunne å ivareta denne
rollen. Det ble ansett særlig viktig for å kunne identifisere avvik fra
normalsituasjonen – altså for å kunne oppdage bekymringsverdige eller truende
utviklingstrekk sammenliknet det normale. Det ble også ansett nødvendig for å
kunne trene og bruke automatiserte analyseverktøy – herunder maskinlæring og
andre former for AI.
Sentralt i begrunnelsen var dessuten muligheten til å «følge med i det digitale
rom». Behovet for dette ble påpekt i granskningen av både terrorangrepene 22. juli
2011 og hendelsen der en mann drepte sin egen adoptivsøster og angrep en
moske i 2019. Risikoen for radikalisering og påfølgende voldelige handlinger –
som vi kan ha sett et nytt eksempel på i Oslo forrige uke – fremstår som den
viktigste begrunnelsen for den norske lovgivningen.
5. Essensen i den norske lovbestemmelsen er at PST gis adgang til å lagre «åpent
tilgjengelig informasjon», hovedsakelig informasjon fra åpne deler av internett,
herunder det mørke nettet.
Et rettslig vilkår for lagringen er at «det antas å være nødvendig» for utarbeidelser
av analyser og etterretningsvurderinger.
Informasjonen kan bearbeides ved hjelp av «automatiserte analyseverktøy»,
herunder AI. Slike analyseverktøy kan likevel ikke brukes til profilering av
enkeltpersoner og vurdering av om de i fremtiden kan begå kriminalitet, bare til
utarbeidelse av mer generelle analyser og etterretningsvurderinger.
Informasjonen som lagres kan fortsatt brukes til å vurdere enkeltpersoner der
vilkårene for dette er oppfylt, men de automatiserte analyseverktøyene kan ikke
brukes til dette.
Opplysningene skal sperres, noe som vil si at de ikke kan brukes i andre deler av
PSTs virksomhet eller utleveres til andre. De skal som hovedregel slettes etter 5
år. De kan beholdes lenger dersom det fortsatt anses nødvendig, men ikke lenger
enn 15 år totalt.
 REU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 341: Præsentationer fra høring om PET-lovforslag
Det følger av dette at norske PST ikke kan innhente andre typer datasett enn de
som er åpent tilgjengelige, for eksempel datasett fra andre offentlige
myndigheter. De har heller ikke adgang til egen innhenting via Forsvarets
etterretningstjenestes systemer. Selv om det er likhetstrekk, fremstår den norske
løsningen mer begrenset enn det danske forslaget.
6. Til tross for dette, fikk det norske forslaget massiv kritikk i høringen. Mange av
argumentene kjenner dere nok igjen fra deres egen debatt – masseovervåking,
nedkjølende effekt, krenkelse av menneskerettighetene – kritikk dere skal høre
mer om i løpet av denne dagen.
Jeg vil bruke mine siste minutter på å løfte frem to poenger fra min egen forskning
som kan være relevante for den danske debatten.
7. Det første er nødvendigheten av å skille mellom innhenting av ulike typer
opplysninger.
Norsk lovgiver anerkjente at innhenting av åpent tilgjengelig informasjon utgjør et
inngrep overfor alle som rammes, men forsvarte lagring av åpent tilgjengelig
informasjon med at enkeltmennesker ikke har noen rettmessig forventning et
sterkt vern for slik informasjon.
Dette samsvarer med juridisk personvernteori, som understreker at opplysninger
som enkeltmennesker frivillig deler med andre i offentlige kontekster ikke har det
samme vernet som opplysninger vi deler i mer private sfærer. Etter min vurdering
utgjør den norske løsningen ikke noen stor trussel mot personvernet, men en
større trussel mot ytringsfriheten.
Nederlandske forskere har utviklet denne modellen som er godt egnet til å
vurdere ulike opplysningers sensitivitet. Etter modellen ville innhenting av
opplysninger om fysisk og psykisk helse anses som det desidert mest
inngripende. Dette vil gjelde sunnhetsopplysninger slik de omfattes av det
danske forslaget. Slike opplysninger hører til vår innerste personlige sfære og
utgjøre et inngrep i vårt fysiske og intellektuelle personvern.
I tillegg til at det må skilles mellom ulike typer opplysninger, må tjenestenes
tilgang til data vurderes samlet. Mulighetene til å sammenstille og analysere data
er i dag så sofistikerte, at selv tilgang til opplysninger som ikke er så sensitive
isolert sett, kan gi et nær komplett bilde av et menneske.
8. Til sist, og som jeg var inne på i begynnelsen, må det tas hensyn til at de
skandinaviske innenlandske etterretningstjenestene er en del av politiet. Dette er
en løsning mange europeiske land valgte bort etter 2. verdenskrig og erfaringene
med den all-mektige tyske politistyrken Gestapo. Mange vestlige demokratier har
i dag sivile etterretningstjenester, adskilt fra politiet, og polisiære sikkerhets- og
 REU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 341: Præsentationer fra høring om PET-lovforslag
etterretningstjenester er av blant annet Venezia-kommisjonen ansett som
rettssikkerhetsmessig problematiske. I den boken dere ser bilde av her,
argumenterer jeg likevel for det motsatte: jeg hevder at det at vi i Skandinavia har
regulert våre etterretningstjenester i tråd med polisiære og straffeprosessuelle
prinsipper, har gjort lovverket strengere og mer rettssikkert. Men, hvis vi nå velger
å gi våre polisiære tjenester langt mer omfattende fullmakter i strid disse
prinsippene, utlikner vi ikke bare dette rettssikkerhetsmessige forspranget, og gir
avkall på skandinaviske kjerneverdier, men vi samler også veldig mye makt i én
organisasjon, en løsning som historisk har kjennetegnet regimer vi ikke liker å
sammenlikne oss med. Essensen i de spørsmålene vi står overfor er kanskje hvor
stor risiko våre rettsstater simpelthen må tåle, dersom de fortsatt skal være
rettsstater.