LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Retsudvalget 2024-25, Ligestillingsudvalget 2024-25, Socialudvalget 2024-25
REU Alm.del Bilag 305, LIU Alm.del Bilag 65, SOU Alm.del Bilag 411
Offentligt

RAPPORT

SAMFUNNSKOSTNADER AV VOLD I NÆRE

RELASJONER

MENON-PUBLIKASJON NR. 15/2023

Simen Pedersen, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Ida Ljøgodt von Hanno, Trine Myrvold og

Ole Magnus Stokke

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Forord

På oppdrag for Justis- og beredskapsdepartementet har Menon Economics utredet de samfunnsøkonomiske

konsekvensene av vold i nære relasjoner.

Prosjektet har vært ledet av Simen Pedersen, med Ole Magnus Stokke, Per Fredrik Forsberg Johnsen, Ida Ljøgodt

von Hanno (Menon) og Trine Myrvold (NIBR / OsloMet) som prosjektmedarbeidere. Iselin Kjelsaas har vært

kvalitetssikrer. Arbeidet er gjennomført i perioden fra august 2022 til februar 2023.

Våre kontaktpersoner hos Justis- og beredskapsdepartementet har vært Hilde Marit Knotten og Line Nærsnes.

Vi takker Justis- og beredskapsdepartementet for et spennende og viktig oppdrag!

______________________

Februar 2023

Simen Pedersen

Prosjektleder

Menon Economics

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Innhold

SAMMENDRAG

1.1

1.2

1.3

1.4

1.5

1.6

2.1

2.2

3.1

3.2

4.1

4.2

5.1

5.2

5.3

5.4

5.5

5.6

5.7

5.8

5.9

6.1

6.2

6.3

7.1

7.2

7.3

7.4

7.5

7.6

7.7

7.8

7.9

7.10

7.11

INNLEDNING

Bakgrunn

Problemstillinger

Avgrensninger

Metodisk tilnærming

Spesielt om covid-19

Leseveiledning

OM VOLD I NÆRE RELASJONER

Definisjon og avgrensning av vold

Definisjon og avgrensning av nær relasjon

OMFANG AV VOLD I NÆRE RELASJONER

Antall personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

Antall anmeldte lovbrudd relatert til vold i nære relasjoner

RAMMEVERK FOR SAMFUNNSØKONOMISKE KOSTNADER

Metodisk rammeverk for ulike kostnadskategorier

Metodisk tilnærming til kartlegging av kostnader i året 2021

RESSURSBRUK I JUSTISSEKTOREN

Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen

Ressursbruk i politiet

Statsadvokatene og riksadvokaten

Domstolene

Kriminalomsorgen

Konfliktråd

Kontoret for voldsoffererstatning

Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet

Samlede kostnader i justissektoren

RESSURSBRUK I HELSEVESENET

Vold og betydning for bruk av helsetjenester

Beregning av helsetjenestekostnader

Samlet ressursbruk i helsevesenet

RESSURSBRUK I ØVRIGE DELER AV OFFENTLIG SEKTOR

Barnevern

Krisesentertilbud

Forebyggende innsats i kommunene

Statsforvaltere

NAV

Familievernkontor

Kunnskap og kompetansesentre

Sentre mot incest og seksuelle overgrep

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)

Øvrige ideelle organisasjoner

Øvrig ressursbruk i statsforvaltningen

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

7.12

8.1

8.2

8.3

9.1

9.2

9.3

10.1

10.2

10.3

10.4

10.5

11.1

11.2

11.3

Samlet ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor

FRIVILLIG INNSATS

Frivillig arbeid i organisasjoner

Frivillig arbeid fra pårørende

Samlet verdi av frivillig innsats

KONSEKVENSER FOR HELSE OG LIVSKVALITET

Beregning av betydning for dødelig helsetap

Beregning av ikke-dødelig helsetap

Samlede konsekvenser for helse og livskvalitet

REDUSERT PRODUKSJON OG EFFEKTIVITET I ØKONOMIEN

Kort om produksjonstap

Kostnader av at personer faller utenfor arbeidsstyrken

Kostnader av at personer er mindre produktive

Skattekostnad

Samlede konsekvenser for produksjon og effektivitet i økonomien

OPPSUMMERING OG DISKUSJON

Fordeling av samfunnsøkonomiske kostnader

Forebygging versus konsekvenser av vold i nære relasjoner

Sammenligning med tidligere kartlegginger og vurdering av usikkerhet

101

102

104

105

107

109

115

116

120

121

122

123

124

133

137

153

155

160

REFERANSER

VEDLEGG 1

–

DELTAKERE I REFERANSEGRUPPEN

VEDLEGG 2

–

RESULTATER FRA USIKKERHETSANALYSEN

Totale kostnader

Justissektoren

Helsevesenet

Øvrig offentlig ressursbruk

Frivillig arbeid

VEDLEGG 3

–

DOKUMENTASJON AV USIKKERHETSANALYSEN

Kostnader i justissektoren

Ressursbruk i helsevesenet

Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor

Frivillig innsats

Konsekvenser for helse og livskvalitet

Produksjons- og effektivitetstap

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Sammendrag

Vold i nære relasjoner er et stort samfunnsproblem. Basert på en total kartlegging av samfunnsøkonomiske

kostnader av vold i nære relasjoner i Norge anslår vi at kostnadene i forventning utgjorde 92,7 milliarder kroner

for 2021. Vårt forventede anslag bygger på en rekke forutsetninger og er derfor usikkert. Vi anslår at det er

80 prosent sannsynlighet for at den samfunnsøkonomiske kostnaden av vold i nære relasjoner for 2021 utgjorde

mellom 75,9 og 110,9 milliarder kroner. De samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av voldsutsatte, voldsutøver,

arbeidsgivere, pårørende, frivillig sektor og storsamfunnet. Vi har ikke hatt tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste

ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover den innsatsen som knyttes til barnevernsutgifter) og

tapt livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende. Vi har heller ikke hatt informasjon nok

til å tallfeste all ressursbruk i statsforvaltningen som knytter seg til vold i nære relasjoner. Hvis disse kostnadene

hadde vært medregnet ville vårt samlede kostnadsanslag for vold i nære relasjoner i Norge i 2021 vært høyere

enn vi har kommet frem til. Det kan argumenteres med at året 2021 skiller seg fra normalsituasjonen som følge

av covid-19. Det har ikke vært mulig å trekke en entydig konklusjon om hvordan covid-19 har påvirket omfanget

og kostnadene av vold i nære relasjoner i 2021.

Vi har kartlagt samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i 2021

Formålet med utredningen er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av

vold i nære relasjoner. Hvilke kostnader påfører vold i nære relasjoner samfunnet, både offentlige og private

aktører? Bedre kunnskap om hvilke kostnader som slik vold medfører, gir et bedre grunnlag for god

politikkutvikling. Resultatene av analysen skal brukes av Justis- og beredskapsdepartementet i det videre

arbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet knyttet til arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og

overgrep mot barn og vold i nære relasjoner.

Vår utredning av samfunnsøkonomiske kostnader er avgrenset til vold i nære relasjoner i 2021. Resultatene

bygger på en kartlegging og sammenstilling av data fra en rekke ulike kilder, inkludert intervjuer, regnskapsdata

og andre norske dataregistre, samt norsk og internasjonal forskningslitteratur. Det har også blitt etablert en

referansegruppe, som vi har hatt to møter med i løpet av prosjektperioden, og som har gitt verdifulle innspill på

utkastet til sluttrapport.

Vi har lagt til grunn straffelovens definisjon av nær relasjon

Vold i nære relasjoner kan forstås og defineres på flere måter. I vår analyse har det stått helt sentralt at vi har et

bevisst og forankret forhold til hvilken type vold og relasjoner som defineres innen vold i nære relasjoner. Når

det gjelder definisjonen av vold, har vi lagt til grunn Isdal (2000) sin definisjon som sier at:

«Vold

er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen skader, smerter,

skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å gjøre noe den vil.»

Med utgangspunkt i Isdals definisjon kan vi konkretisere ulike former for voldshandlinger: fysisk vold, psykisk

vold, seksuell vold og økonomisk vold. Basert på solid forankring med vår oppdragsgiver har vi landet på å legge

straffelovens definisjon til grunn i definisjonen av nær relasjon.

Ifølge straffelovens § 9 første ledd og fjerde ledd

defineres de næreste som: ektefelle og samboer, slektninger direkte i linjen og søsken (og deres ektefeller),

stesøsken og deres ektefeller, fosterforeldre og deres foreldre, fosterbarn og fostersøsken og forlovede. Det

betyr at andre familierelasjoner (som onkler, tanter og svigerforeldre), kjæreste, nære venner og bekjente ikke

Vi har også beregnet kostnader av mishandling i nære relasjoner, straffelovens § 282 og § 283.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

defineres som en nær relasjon i vår utredning. Av dette følger at deler av det som ofte kalles den æresrelaterte

volden eller vold fra tillitspersoner ikke er medregnet. Implikasjonen av dette valget er at vi ender opp med lavere

kostnader av vold i nære relasjoner enn man kunne ha endt opp med hvis man hadde valgt å legge til grunn en

videre definisjon. Definisjonen som er lagt til grunn er nærmere omtalt i kapittel 2.

Vårt mål har vært å tallfeste alle kostnader av vold i nære relasjoner

Vi har valgt å kategorisere kostnadene av vold i nære relasjoner i tre overordnede kostnadskategorier: offentlig

og privat ressursbruk, produksjons- og effektivitetstap og redusert livskvalitet. Figur A gir en oversikt over alle

kostnader som inngår i vårt anslag av totale samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner og hvordan

de fordeler seg på de tre hovedkategoriene. Vårt utgangspunkt har vært at vi ønsker å tallfeste alle kostnads-

virkningene. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er tre virkninger vi ikke har funnet faglig grunnlag for å

prissette:

ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover den innsatsen som knyttes til barne-

vernsutgifter), ressursbruk i departementer og direktorater og tapt livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt,

voldsutøver og pårørende.

Figur A

Oversikt over alle samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner som er medregnet

Totale samfunnsøkonomiske kostnader

av vold i nære relasjoner

Offentlig og privat ressursbruk

Produksjons- og

effektivitetstap

Frivillig

innsats

-Frivillig innsats

i organisasjoner

-Pårørende

Redusert livskvalitet

Justis-

sektoren

Helse-

vesenet

-Primærhelsetj.

-Spesialisthelsetj

Redusert

arbeids-

deltakelse

Redusert

produk-

tivitet

Skatte-

finansierings-

kostnad

Påtale

Politi

Øvrig:

-Domstoler

-Kriminal-

omsorg

-Konflikt-

råd

-Volds-

offererst.

Øvrig

offentlig

ressursbruk

-Voldsutsatte

-Voldsutøver

-Pårørende

Tidlig

død

-Orden og

forebygging

-Straffesaks-

behandling

-Støttesentre

-Statens

barnehus

Ikke-

dødelig

helsetap

Annet

tap av

livs-

kvalitet*

Barnevernet

Øvrig

stats-

forvaltning

-NAV

-Dep.

-Dir.

-Etater

-Stats-

forvaltere

Behandli

ngs- og

mottaks-

sentre

Kunnskap- og

kompetanse-

sentre

Forebygging i

kommunene*

-Voldsutsatte

-Voldsutøver

-Pårørende

-Kommunalt

barnevern

-Statlig

barnevern

-Incestsentrene

-Krisesentrene

-Familievern-

kontorene

-Alternativ til

Vold

-Andre org.

NKVTS

RVTS

Andre

org./forskere

-Drap

-Selvmord

-Overdødelighet

*Ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover det som fanges opp i ressursbruk innenfor barnevern) og tapt

livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende har vi ikke funnet faglig grunnlag for å tallfeste.

**Statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og Statsforvaltere er ikke medregnet.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Totale kostnader av vold i nære relasjoner er anslått til 92,7 milliarder kroner

Basert på en total kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner i Norge anslår vi at

kostnadene i forventning utgjorde 92,7 milliarder kroner for 2021. Figur B viser hvordan de totale samfunns-

økonomiske kostnadene fordeler seg på de tre ulike kostnadskategoriene.

Figur B

Forventede samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021

14%

92,7

milliarder

58%

27%

Økt offentlig og privat ressursbruk

Redusert produksjon og effektivitet i

økonomien

Tap av liv og helsemessig livskvalitet

kroner

Tap av liv og helsemessig livskvalitet.

58 prosent av de samfunnsøkonomiske kostnadene bæres av innbyggerne

som opplever vold, i form av tidlig død og svekket helsemessig livskvalitet. Konsekvensene av volden er anslått

til et tap av nær 40 000 kvalitetsjusterte leveår til voldsutsatte, voldsutøver og pårørende i 2021. Dette tilsvarer

et forventet samfunnsøkonomisk tap til en verdi av om lag 54 milliarder kroner.

Redusert produksjon og effektivitet.

Vold i nære relasjoner påvirker verdiskapingen i samfunnet negativt, ved at

voldsutsatte, voldsutøver og pårørende som ellers ville vært i jobb holdes helt eller delvis utenfor arbeid. Denne

virkningen er anslått til 25,2 milliarder kroner i 2021. Det vil si at norsk brutto nasjonalprodukt ville vært

0,8 prosent høyere i fravær av vold i nære relasjoner. Kostnadene er fordelt på personene som opplever vold i

form av lavere inntekt, norske bedrifter i form av redusert overskudd og staten knyttet til økte trygdeutbetalinger

og redusert skatt.

Offentlig og privat ressursbruk.

Den offentlige og private ressursbruken beskriver innsatsen vi som samfunn

investerer i å dempe de negative konsekvensene av vold i nære relasjoner. Den samlede ressursbruken anslås til

13,4 milliarder kroner, som tilsvarer om lag 14 prosent av de samlede kostnadene knyttet til vold i nære

relasjoner. Frivillig, ulønnet arbeid i organisasjoner og fra pårørende er anslått til 2,3 milliarder kroner, mens

11,1 milliarder kroner er knyttet til offentlig finansiert innsats fordelt på ulike sektorer og organisasjoner.

Ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner anslås til 13,4 milliarder kroner

Det er interessant å se spesielt på offentlig og privat ressursbruk for å forebygge, bekjempe og redusere de

negative konsekvensene av vold i nære relasjoner. Figur C viser hvordan offentlig og privat ressursbruk er fordelt

på ulike tjenesteområder. Figuren viser at kostnadene til primær- og spesialisthelsetjenesten og statlig og

kommunalt barnevern dominerer.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur C

Offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021

10%

Justissektoren

13,4

milliarder

kroner

29%

Helsetjenesten

Barnevern

35%

Annen offentlig finansiert ressursbruk

Frivillig arbeid i organisasjoner

Frivillig arbeid i hjemmet (pårørende)

Mer forebyggende innsats for å redusere vold i nære relasjoner kan lønne seg

Våre resultater og spesielt det faktum at samfunnsproblemet er stort og flere deler av norsk offentlig sektor har

en relativt lav ressursbruk sett opp mot størrelsen på samfunnsproblemet og andre deler av det offentlige

virkemiddelapparatet, utløser spørsmålet om vold i nære relasjoner bør prioriteres høyere enn det gjøres i dag.

For å ha et godt svar på dette spørsmålet må man både forstå hvilke muligheter man har for å forebygge vold i

nære relasjoner og hvilken effekt de forebyggende tiltakene man kan iverksette har på omfanget av vold i nære

relasjoner. Det er blant annet viktig å påpeke at det gjøres mye for å øke nasjonalt og lokalt forebyggingsarbeid.

Barnevernsreformen, med økt søkelys på lokal forebygging, er et konkret eksempel på nettopp det. Vi vet også

at det finnes eksempler på kommuner som har stort søkelys på forebyggende innsats. Figur D illustrerer hvordan

økt forebygging i form av økt offentlig og privat ressursbruk på effektive forebyggingstiltak kan redusere

omfanget av samfunnsproblemet vold i nære relasjoner.

Figur D

Illustrasjon av hvordan økt offentlig ressursbruk kan redusere totale samfunnsøkonomiske kostnader

knyttet til vold i nære relasjoner

Tap av liv og helsemessig livskvalitet

Redusert produksjon og effektivitet i økonomien

Økt offentlig og privat ressursbruk

Et tilleggsmoment er at det generelt brukes relativt lite ressurser på forskning og kunnskapsutvikling sett opp

mot hvor stort samfunnsproblem vold i nære relasjoner utgjør.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

80 prosent sannsynlighet for at kostnaden er mellom 75,9 og 111 milliarder kroner

Vårt anslag på samfunnsøkonomiske kostnader bygger på en rekke forutsetninger, som er usikre. Usikkerheten

er håndtert ved at vi gjennomgående opererer med et lavt, middels og høyt anslag for alle usikre forutsetninger

og kostnadskomponenter

–

omtalt som trippelanslag. Det lave anslaget representerer 10-persentilen. Ved fast-

settelsen av de lave anslagene har vi lagt til grunn at det er 10 prosent sannsynlighet for at forutsetningen/

kostnaden er lavere. Det høye anslaget representerer 90-persentilen, som betyr at det er 10 prosent sann-

synlighet for at anslaget er høyere. Middelanslaget representerer det mest sannsynlige anslaget. Trippel-

anslagene sammen med en antakelse om formen på sannsynlighetsfordelingen gir oss grunnlag for å anslå

forventningsverdien basert på simuleringer/trekninger som gjennomføres simultant for alle usikkerheter i hele

usikkerhetsanalysen. Tabell A under gir en oversikt over forventede samfunnsøkonomiske kostnader fordelt på

ulike områder.

Tabell A

Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021, i milliarder 2021-

kroner

Justissektoren

Helsetjenesten

Øvrig offentlig ressursbruk

Frivillig innsats

Samlet privat og offentlig ressursbruk

Redusert arbeidsdeltakelse

Redusert produktivitet

Effektivitetstap, skattekostnad

Samlet produksjons- og effektivitetstap

Dødelig helsetap

Tap av helsemessig livskvalitet

Samlet tap av liv og helse

Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner

Forventet

kostnad

1,38

4,68

5,08

2,28

13,43

19,63

3,33

2,23

25,19

13,82

40,28

54,09

92,71

Lavt anslag

(P10)

1,29

3,49

4,51

1,80

12,01

14,23

1,77

1,91

19,41

7,22

27,83

39,76

75,91

Høyt anslag

(P90)

1,47

6,02

5,69

2,79

14,96

25,66

5,27

2,61

31,56

21,79

54,05

69,72

110,85

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

1 Innledning

Vold i nære relasjoner representerer et omfattende samfunns- og folkehelseproblem. Gjennom en

rekke internasjonale avtaler har norske myndigheter forpliktet seg til å beskytte befolkningen mot

vold, overgrep og annen inhuman behandling. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for

vekst og livsutfoldelse, og for å kunne leve gode liv. På dette grunnlaget ønsker Justis- og bered-

skapsdepartementet en utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner.

Departementet ønsker en oversikt over de samlede samfunnsøkonomiske konsekvenser i løpet av

2021, både i form av offentlig ressursbruk og konsekvenser i form av helse- og velferdstap for de

som er skadelidende og på andre måter berørt av volden.

1.1 Bakgrunn

Ifølge Regjeringens handlingsplan (Justis- og beredskapsdepartementet, 2021) for å forebygge og bekjempe vold

i nære relasjoner er vold i nære relasjoner alvorlig kriminalitet som utgjør et omfattende samfunns- og folke-

helseproblem. Volden skaper utrygghet, kan gi helseutfordringer og tap av velferd, og begrenser den enkeltes

livsutfoldelse og mulighet for aktiv samfunnsdeltakelse.

I handlingsplanen (ibid.) påpekes det også at vold i nære relasjoner utgjør en av de største barrierene for å nå

målet om kjønnslikestilling. Både kvinner og menn utsettes for vold i nære relasjoner, men kvinner er i større

grad enn menn utsatt for alvorlig og gjentatt vold, og partnerdrap. Barn kan enten selv bli utsatt for vold i nære

relasjoner eller oppleve vold mot noen i familien.

Gjennom en rekke internasjonale avtaler har norske myndigheter forpliktet seg til å beskytte befolkningen mot

vold, overgrep og annen inhuman behandling. Frihet fra vold er en grunnleggende forutsetning for vekst og

livsutfoldelse, og for å kunne leve gode liv. Flere av avtalene innebærer en forpliktelse til å forebygge og

bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og vold og seksuelle overgrep mot barn. Den mest konkrete

menneskerettslige standarden settes av Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot

kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbulkonvensjonen). Konvensjonen trådte i kraft i Norge 1. november 2017.

De samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner er beregnet én gang tidligere i Norge. Rasmussen

mfl. (2012) anslo at de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner utgjorde mellom 4,5 og

6 milliarder kroner i 2010. Korrigert for prisvekst utgjør kostnadsanslaget mellom 5,7 og 7,6 milliarder 2021-

kroner.

1.2 Problemstillinger

Formålet med utredningen er å utarbeide et kunnskapsgrunnlag om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av

vold i nære relasjoner i 2021. Hvilke kostnader påførte vold i nære relasjoner samfunnet, både det offentlige og

private aktører? Bedre kunnskap om hvilke kostnader slik vold medfører, gir et bedre grunnlag for god

politikkutvikling. Resultatene av analysen skal brukes av Justis- og beredskapsdepartementet i det videre

arbeidet mot vold i nære relasjoner, blant annet knyttet til arbeidet med en opptrappingsplan mot vold og

overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Tiltak som direkte eller indirekte forhindrer vold i nære relasjoner

kan frembringe betydelige samfunnsøkonomiske besparelser.

Det er gitt føringer om at utredningen må ta for seg de samfunnsøkonomiske kostnadene i 2021 for alle relevante

aktører, herunder justissektoren (politi og påtale, rettsvesen, kriminalomsorg, fri rettshjelp, statens barnehus og

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

støttesentre), helsevesenet (kostnadene ved fysiske og psykiske skader som følge av vold i nære relasjoner, også

senskader), NAV, kostnader for øvrig offentlig og privat tjenesteapparat som krisesentrene, familievern-

kontorene, statens barnehus, støttesentrene for kriminalitetsutsatte, organisasjoner som Alternativ til Vold,

Nok.-sentrene/incestsentrene mfl.

1.3 Avgrensninger

I vår utredning av samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner står det sentralt å ha et bevisst

forhold til definisjonen av vold i nære relasjoner. Dette er nærmere utdypet i kapittel 2. Vi har basert på dialog

med vår oppdragsgiver valgt å definere nære relasjoner i tråd med Straffelovens §§282 og §§283. Det anses for

å være en relativt snever definisjon blant forskere og praktikere på feltet, spesielt fordi vold mellom kjærester,

venner og bekjente eller storfamilie ikke defineres som vold «i nære relasjoner» når vi legger straffeloven til

grunn.

Som nevnt omfatter vårt oppdrag å kronefeste, i den grad det er faglig forsvarlig, de samlede samfunns-

økonomiske konsekvensene av vold i nære relasjoner. Det betyr at vi både må kartlegge og verdsette konse-

kvensene for offentlig ressursbruk og konsekvenser i form av helse- og velferdstap for de som er skadelidende

og på andre måter berørt av volden. Det er to overordnede måter å forstå kostnadsbegrepet på. Det kan forstås

som kostnader på offentlige budsjetter (budsjettkostnaden) og det kan forstås som de samlede samfunns-

økonomiske kostnadene (realøkonomisk kostnad). I denne rapporten er det de samfunnsøkonomiske konse-

kvensene av vold i nære relasjoner som utredes. Vi ser utelukkende på de negative konsekvensene av fenomenet

vold i nære relasjoner.

Vårt oppdrag omfatter å kronefeste de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner for

2021. For de offentlige kostnadene er dette en grei avgrensing, siden det offentliges ressursbruk som oftest

tilskrives regnskapsåret. Når det gjelder konsekvenser for voldsutsatte og pårørende, er situasjonen en annen,

spesielt fordi konsekvenser av vold i nære relasjoner for de berørte kan påløpe lenge etter at voldshendelsen(e)

inntraff. For disse konsekvensene for de berørte og pårørende står vi overfor to valg. Vi kan tallfeste

konsekvenser av:

•

vold i nære relasjoner som ble gjennomført i 2021 og konsekvenser av denne volden for de utsatte i

hele deres liv.

all vold som ble gjennomført til og med 2021 for alle konsekvenser som påløp i 2021.

Vi har vurdert det som mest hensiktsmessig å beskrive de samfunnsøkonomiske konsekvensene som påløper i

2021, uavhengig av tidspunktet for selve voldshendelsen som forårsaket konsekvensene.

Vi har gjort det vi kan for å tallfeste alle samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner. Det er

imidlertid tre områder hvor det ikke er faglig grunnlag for å tallfeste konsekvensene. For det første har vi ikke

hatt faglig grunnlag for å tallfeste den samfunnsøkonomiske kostnaden til kommunenes innsats med forebygging

av vold. For det andre har vi ikke funnet faglig grunnlag for å verdsette tapt livskvalitet som ikke knytter seg til

psykisk og fysisk helse. Det kan eksempelvis omfatte opplevde bekymringer og utrygghet til de berørte av volden.

For det tredje har vi ikke hatt data om ressursbruk i statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og statsforvaltere.

Denne ressursbruken er derfor ikke medregnet.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

1.4 Metodisk tilnærming

De kartlagte kostnadene beskriver reduserte samfunnskostnader sammenlignet med en hypotetisk situasjon der

vold i nære relasjoner er totalt fraværende. Det innebærer alle negative konsekvenser knyttet til ressursbruk,

velferdstap, helsetap, produksjonstap og effektivitetstap som knytter seg til vold i nære relasjoner.

For å sikre at alle kostnader av vold i nære relasjoner er medregnet, og for å få innspill til valgt metode for de

største kostnadene vi verdsetter, har vi etablert en referansegruppe. Referansegruppen består av forskere,

praktikere og byråkrater som til daglig jobber med vold i nære relasjoner. Vedlegg 1 dokumenterer medlemmene

i referansegruppen. Det har blitt gjennomført to møter med referansegruppen i løpet av prosjektperioden. Det

første møtet hadde som formål å informere om prosjektet, gjennomgå definisjonen av vold i nære relasjoner

som er lagt til grunn og få innspill til om alle kostnader av vold i nære relasjoner er medregnet. Det andre møtet

hadde som formål å få innspill til valgt strategi for verdsetting for de mest betydningsfulle kostnadene, herav

sentrale forutsetninger som lå til grunn for foreløpige kostnadsanslag. Referansegruppen har lest og gitt innspill

til rapporten.

Det første steget for å kartlegge de samlede kostnadene av vold i nære relasjoner er å identifisere og

systematisere alle relevante kostnader/konsekvenser som følger av fenomenet vold i nære relasjoner i en

prosjektnedbrytningsstruktur (PNS). Vi har valgt å strukturere kostnadene etter vold i nære relasjoner i syv

hovedkategorier av virkninger, se Figur 1-1. Under hver hovedkategori gjennomgås alle relevante kostnader. En

detaljert gjennomgang av vår organisering av analysen er gitt i kapittel 5. Denne organiseringen sammenfaller

med kapittelinndelingen i rapporten.

Figur 1-1

Organisering av analysen

Samfunns-

økonomiske

kostnader av

vold i nære

relasjoner

Ressursbruk i

justissektoren

Ressursbruk i

helsevesenet

Ressursbruk i

andre deler av

offentlig sektor

Frivillig innsats

Konsekvenser

for helse og

livskvalitet

Produksjonstap

Skattekostnad

Det er én kostnad som det er verdt å forklare nærmere, nemlig skattekostnaden. Ifølge Finansdepartementet

(2021) vil skatter i sin alminnelighet føre til at innbyggere og bedrifter blir stilt overfor andre priser enn de ville

stått overfor i en situasjon uten skatter. Slike skattekiler vil vri produksjons- og konsumentbeslutninger slik at

økonomien påføres et effektivitetstap. For å forstå hvorfor disse skattekilene utløser et effektivitetstap i

økonomien kan det være nyttig å se for seg en situasjon der skattene øker litt. Konsekvensen av en skatteøkning

er at kostnaden av å jobbe mindre og ta seg fri reduseres. I den grad det er mulig å trappe ned arbeidsinnsatsen

gir det et insentiv til å jobbe mindre enn man ville gjort i en situasjon med lavere skatter. En slik situasjon vil bidra

til at det samfunnsøkonomiske overskuddet, i form av overskudd til bedrifter og lønn til arbeidere, er lavere enn

det ville vært i en situasjon uten skatteøkningen. Dette kalles et effektivitetstap. Sett opp mot en situasjon der

fenomenet vold i nære relasjoner var fraværende i det norske samfunnet, alt annet likt, ville både det offentlige

finansieringsbehovet (til justissektoren, helsesektoren og andre deler av offentlig sektor) og skattenivået vært

lavere i det norske samfunnet. Sagt med andre ord bidrar vold i nære relasjoner isolert sett til høyrere skattenivå

og et effektivitetstap i økonomien. Finansdepartementet (2021) legger til grunn at skattekostnaden beregnes på

følgende måte:

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle sektorer. Grunnlaget for beregning av

skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.

Vi har derfor beregnet skattekostnaden som 20 prosent av det offentlige finansieringsbehovet som knytter seg

til vold i nære relasjoner.

Vår tilnærming for å vurdere de konkrete samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner har bestått

av fire overordnede steg:

•

Identifisere alle samfunnsøkonomiske kostnader som knytter seg til vold i nære relasjoner.

Sette oss inn i all relevant kunnskap og data som kan være til hjelp for å anslå hver av virkningene.

Samle inn data og intervjue sentrale aktører der kunnskapen/data mangler.

Lage en unik verdsettingsstrategi for hver av virkningene.

Virkningene er verdsatt på ulike måter. Grovt sett kan vi plassere verdsettingsmetodene i to hovedkategorier:

«top down» og «bottom up». En «top down»-tilnærming tar utgangspunkt i at vi har makrotall for en

kostnadskomponent, eksempelvis samlede offentlige utgifter til barnevern. I slike tilfeller har vi funnet en

metode for å vurdere hvor stor andel av de samlede utgiftene som kan knyttes til fenomenet vold i nære

relasjoner. En «bottom up»-tilnærming betyr at vi tar utgangspunkt i størrelser i mikro og skalerer opp til

konsekvenser for hele Norge. Et konkret eksempel på det er anmeldelser til politiet. Ved å først ta stilling til hvor

stor andel av de totale anmeldelsene til politiet som knytter seg til vold i nære relasjoner og politiets

gjennomsnittskostnader per anmeldelse, kan vi anslå den samlede utgiften til politiets oppfølging av anmeldelser

knyttet til vold i nære relasjoner. I enkelte tilfeller er det ikke åpenbart om det er best å velge en «top down»-

eller «bottom up»-tilnærming.

Figur 1-2

Ulike tilnærminger for å verdsette konsekvenser av vold i nære relasjoner

"Top down"-

tilnærming

"Bottom up"-

tilnærming

Det finnes ikke presise tall på de størrelsene vi skal anslå. Vi har derfor i stor grad vært nødt til å legge til grunn

forutsetninger. Forutsetningene vi har tatt er naturligvis usikre, og usikkerheten varierer fra område til område.

Vi har derfor vært veldig opptatt av å ta usikkerheten på alvor og gjennomføre hele prosjektet som en

usikkerhetsanalyse, der målsetningen er å ende opp med et forventningsrett anslag på de samlede kostnadene

av fenomenet vold i nære relasjoner. Hovedformålet med usikkerhetsanalysen er altså å kvantifisere/anslå

forventede samfunnsøkonomiske konsekvenser av vold i nære relasjoner i Norge. Finansdepartementet (2021)

påpeker tydelig at det skal ligge forventningsrette anslag til grunn for den samfunnsøkonomiske analysen. I den

modellerte usikkerhetsvurdering er usikkerheten knyttet til enkeltvise og overordnede forutsetninger

systematisert, synliggjort og tallfestet.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Konsekvensen av å gjennomføre hele prosjektet som en usikkerhetsanalyse er at vi på alle nivåer i analysen må

ta stilling til usikkerheten. Vi har valgt å gjøre dette ved å etablere trippelanslag for alle størrelser som prissettes.

Det betyr i praksis at vi for enhver konsekvens tar konkret stilling til et lavt, et middels og et høyt anslag. Vi har

valgt at disse tre anslagene representerer 10-persentilen (lavt anslag), den mest sannsynlige verdien (middels

anslag) og 90-persentilen (høyt anslag). Trippelanslagene sammen med en antakelse om sannsynlighetsfordeling

gir oss grunnlag for å anslå forventningsverdien basert på simuleringer/trekninger, som illustrert i Figur 1-3.

Illustrasjonen viser en venstreskjev fordeling. Det betyr at forventningsverdien ligger til høyre for mest sannsynlig

verdi. I tilfeller hvor sannsynlighetsfordelingen er symmetrisk/normalfordelt, er mest sannsynlig verdi lik for-

ventningsverdien. I tilfeller hvor fordelingen er høyreskjev, ligger forventningsverdien til venstre for mest sann-

synlig verdi. I hvilken grad fordelingene vi ender opp med er venstreskjeve eller høyreskjeve varierer fra konse-

kvens til konsekvens.

Figur 1-3

Illustrasjon av en sannsynlighetsfordeling med trippelanslag og forventningsverdi

Sannsynlighet for

ulike kostnadsanslag

Mest sannsynlig verdi

(middels anslag)

Forventningsverdi

10-persentil

(lavt anslag)

90-persentil

(høyt anslag)

Sannynlighets-

fordeling

Kostnader av

vold i nære

relasjoner

Basert på trippelanslag om forutsetninger om sannsynlighetsfordelinger for alle konsekvensene av vold i nære

relasjoner vi har funnet grunnlag for å prissette, simuleres den samlede usikkerheten for hele fenomenet vold i

nære relasjoner. Resultatet kan vises som en samlet sannsynlighetsfordeling, som vist i Figur 1-3, eller en

akkumulert sannsynlighetsfordeling (også omtalt som en S-kurve), se Figur 1-4. S-kurven viser den samlede

usikkerheten for vårt samlede anslag på kostnader av vold i nære relasjoner. Fra den samlede akkumulerte

sannsynlighetsfordelingen kan vi lese ut den samlede forventede kostnaden. I den sammenheng er det også

relevant å se til en rangering av hvilke forhold som har størst betydning på den samlede kostnaden av vold i nære

relasjoner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 1-4

Illustrasjon av en akkumulert sannsynlighetsfordeling (S-kurve)

Sannsynlighet for

ulike kostnadsanslag

10-persentil

(lavt anslag)

Forventnings- 90-persentil

(høyt anslag)

verdi

Sannsynlighets-

fordeling

Kostnader av

vold i nære

relasjoner

1.5 Spesielt om covid-19

Pandemien har påvirket hele Norges befolkning i ulik grad og på ulike måter. Covid-19 kan ha hatt innvirkning på

omfanget av vold i nære relasjoner i pandemiåret 2021. Det er derfor relevant å vurdere om og eventuelt i hvilken

grad pandemien kan ha bidratt til at vold i nære relasjoner er lavere eller høyere enn hva vi kunne forventet uten

pandemi. Bufdir har skrevet en oppsummering av kunnskapsoversikt over hvordan pandemien har påvirket vold

og overgrep (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2021 ).

Det er ikke mulig å trekke ensidige konklusjoner om omfanget av vold i nære relasjoner under pandemien

(Skrove,

mfl., 2021).

Internasjonal forskning viser en nedgang i nye barnevernssaker og saker med barn og unge hos

legevakten under koronapandemien

(Nøkleby, Borge, & Johansen, 2021).

Samtidig viser en studie av Lawson mfl.

(2020) at det var en høyere risiko for at foreldre mishandlet egne barn hvis de mistet jobben, eller opplevde

depresjon. Mye tyder på at det har vært manglende oppdagelse og rapportering av mishandling fremfor en positiv

effekt av nedstengingen

(Nøkleby, Borge, & Johansen, 2021).

En nasjonal representativ studie basert på selvrapportering blant 12–16-åringer tyder på at omfanget av vold og

overgrep mot unge har holdt seg stabilt eller gått ned fra før til under pandemien

(Hafstad & Augusti, 2020).

Ett

unntak her er seksuelle overgrep begått av en voksen, hvor man ser en økning (fra 2,9 til 4,5 prosent). Dette

gjelder i særlig grad blant ungdom som lever under vanskelige økonomiske kår, og som lever med andre

psykososiale belastninger i familien (rus, foreldre med psykisk helseplager eller kriminalitet), eller som har

funksjonsnedsettelser.

En tredel av krisesentrene oppga i undersøkelsene fra NKVTS

(Bergman, Bjørnholt, & Helseth, 2021)

at de erfarte

at smitteverntiltakene ble utnyttet som en del av kontrollregimet overfor brukere som henvendte seg. Det dreide

seg om kontroll over hvilke smitteverntiltak som skulle etterleves og ikke, og at smitterisiko ble utnyttet som

begrunnelse for økt isolasjon. Dette samsvarer ifølge forskerne med funn fra internasjonale studier.

Andre undersøkelser peker i tillegg på at utsatte og pårørende kan ha unngått eller ventet med å ta kontakt med

helsevesen eller andre hjelpeinstanser under nedstengningene, fordi de ikke ønsket å overbelaste helsevesenet

eller andre viktige samfunnsfunksjoner

(Kilden, 2020) (Elvegård, Olsen, Tøssebro, & Paulsen, 2020).

Det kan ha

ført til at voldsutsatte lever lengre med alvorlige utfordringer (Kilden, 2020).

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Basert på Bufdirs kunnskapsgjennomgang er ikke mulig å trekke en entydig konklusjon om hvordan covid-19 har

påvirket omfanget og kostnadene av vold i nære relasjoner i 2021.

1.6 Leseveiledning

Kapittel 2 gir en oversikt over avgrensningene i rapporten i henhold til oppdragets definisjon av vold og nær

relasjon. Vårt oppdrag handler om å kartlegge de samfunnsøkonomiske kostandene av vold i nære relasjoner i

Norge for kalenderåret 2021. For å kunne kartlegge de kostandene av vold i nære relasjoner står det sentralt å

definere hvilke former for vold og nære relasjoner som inngår i kartleggingen, samt hvilke former som havner

utenfor oppdraget.

I kapittel 3 presenterer vi et informasjonsgrunnlag som definerer omfanget av vold i nære relasjoner i henhold

til definisjonen av vold og nære relasjoner fra kapittel 2.

Kapittel 4 beskriver det metodiske rammeverket for å systematisere ulike kostnadsarter, samt prosjekt-

nedbrytningsstrukturen lagt til grunn for å kategorisere samfunnets ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner.

I kapittel 5 til og med kapittel 10 gjennomgår vi tallfesting av ulike kostander som direkte eller indirekte kan

tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Hver av kostnadsberegningene er delt opp i ulike kapitler, som for

eksempel ressursbruk i justissektoren og kostander knyttet til redusert produksjon og effektivitet i økonomien, i

henholdsvis kapittel 5 og 10. I hvert kapittel gjennomgår vi aktuelle kostander knyttet til tilhørende kostnadsart,

samt metodisk tilnærming og resultat.

I kapittel 11 oppsummeres og diskuteres samlet kostnadsanslag knyttet til vold i nære relasjoner for kalenderåret

2021.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

2 Om vold i nære relasjoner

Hva som skal innbefattes i begrepet «vold

i nære relasjoner»

har lenge vært gjenstand for

omfattende diskusjoner,

men det er ikke etablert en allment akseptert definisjon av begrepet. I

denne utredningen er det lagt til grunn en relativt bred definisjon av «vold», men en relativt smal

definisjon av «nær relasjon». Avgrensningene innebærer at kostnadsanslagene ville vært høyere

med en bredere tilnærming til «nær relasjon».

2.1 Definisjon og avgrensning av vold

Isdal (2000) definerer vold som

«…enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne

handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutte å

gjøre noe den vil».

Hos Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKTVS) peker også på WHO sin definisjon av vold

som «forsettlig

bruk av, eller trussel om, fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkeltpersoner, eller

en gruppe. For å regnes som vold må handlingen resultere i, eller ha høy sannsynlighet for å resultere i, død, fysisk

eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling.»

I dette prosjektet har vi i samråd med oppdragsgiver besluttet å benytte Isdals ovennevnte definisjon av «vold».

2.2 Definisjon og avgrensning av nær relasjon

I henhold til Istanbulkonvensjonen artikkel 3 defineres vold i nære relasjoner som

«…alle

handlingar med fysisk,

seksuell, psykisk eller økonomisk vald som vert utøvd i familien eller i nære relasjonar, eller mellom tidlegare eller

noverande ektefellar eller partnarar, uavhengig av om valdsutøvaren har eller tidlegare har hatt felles bustad

med offeret».

Straffelovens §282 definerer mishandling i nære relasjoner som

«trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre

krenkelser»,

der noen alvorlig eller gjentatte ganger mishandler:

«… sin nåværende eller tidligere ektefelle eller

samboer, sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, sin

slektning i rett oppstigende linje, noen i sin husstand eller noen i sin omsorg.».

Hva som defineres som grov mishandling følger av straffeloven §283. Ved avgjørelsen om mishandlingen skal

regnes som grov skal det særlig legges vekt på

«…

om den har hatt til følge betydelig skade eller død...»

For øvrig

skal det legges vekt på varigheten av mishandlingen, om den

«…er utført på en særlig smertefull måte, eller har

hatt til følge betydelig smerte. I tillegg skal det legges vekt på om den er begått mot en forsvarsløs person.»

(jf.

§283).

I dette prosjektet har vi samråd med oppdragsgiver valgt å legge straffelovens bestemmelser til grunn for hva

som defineres som

«nære relasjoner».

Skjørten, K., Bakketeig, E., Bjørnholt, M., & Mossige, S.,

Vold i nære relasjoner,

2019

Straffeloven, 2022,

§ 282

Straffeloven, 2022,

§ 283

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

3 Omfang av vold i nære relasjoner

Det finnes flere studier som har kartlagt omfanget av vold i nære relasjoner, både i Norge, i andre

nordiske land og andre deler av verden. Basert på disse studiene anslås det at om lag 200 000

personer har vært utsatt for vold i nære relasjoner i Norge i løpet av femårsperioden 2016 til 2021.

I tillegg til de som utsettes for volden, vil også voldsutøver og pårørende kunne oppleve negative

konsekvenser som følge av volden.

3.1 Antall personer som er utsatt for vold i nære relasjoner

Det kan være til dels stor variasjon mellom ulike studier som kartlegger omfanget av vold i nære relasjoner. Det

er derfor viktig å minne om at dette er hendelser som er vanskelige å måle, og at det kan være variasjon mellom

ulike studier for hvor en setter grensene for hva slags hendelser som omfattes. Metode for datainnsamling og

hvordan spørsmål formuleres vil også kunne påvirke tallene. Det er også variasjon mellom undersøkelser når det

kommer til tidsperspektiv, eksempelvis opplevd vold over en livstid eller i løpet av det siste året.

3.1.1 Metodisk tilnærming

Flere av kostnadsanslagene i denne rapporten er knyttet til omfang av vold i nære relasjoner. Avhengig av hvilke

type kostnader det er snakk om vil det benyttes anslag på vold mot barn og/eller voksne. Ulike type kostnadsdata

stiller også krav til ulike typer sammensetning av omfangsdata. Eksempelvis må enkelte kostnadsdata sees i

sammenheng med omfangsanslag for siste 12 måneder, mens andre kostnadsdata må sees i sammenheng med

omfangsanslag for siste fem år.

Når vi undersøker forekomst, og kostnader, av vold i nære relasjoner, er det viktig å minne om at dette er

fenomener som er vanskelige å måle, og at det ikke er full enighet om hvor vi skal sette grensen for hva som

defineres som vold eller overgrep på tvers av ulike kartleggingsstudier (Hafstad & Augusti, 2019). Omfangsanslag

i studier vil også kunne være preget av måten undersøkelsen er utformet på.

Det er et viktig poeng at kostnadsanslagene i denne rapporten måler omfanget av

konsekvenser

av vold i 2021,

og ikke hva som er konsekvensene av voldshendelser som skjer i 2021. Forskjellen ligger i at voldshendelser kan

ha langvarige konsekvenser. De samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold i 2021 kan dermed være relatert

til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.

Omfanget av vold kan måles på ulike måter. Eksempelvis fokuserer enkelte kartleggingsundersøkelser på antall

som har opplevd vold i løpet av det siste året, mens andre undersøkelser er konsentrert til en lengre tidsperiode,

som i løpet av de siste fem årene, eller i løpet av livet. Avhengig av kostnadskategori vil anslagene i denne

rapporten bygge på ulike tilnærminger til forekomst.

Det finnes ikke en etablert fasit på hvordan man skal måle antall personer som rammes av vold i nære relasjoner,

og det er flere ulike kilder som kan benyttes. Omfanget vil kunne variere betydelig avhengig av hvilke

forutsetninger og kilder som legges til grunn. Blant annet vil type datagrunnlag, kartleggingsmetodikk,

avgrensing og definisjon av begrepene «vold» og «nær relasjon» spille inn.

I vår kartlegging av de samfunnsøkonomiske kostnadene av vold i nære relasjoner benyttes en rekke ulike

datakilder. Mange datakilder opererer med et anslag på gjennomsnittlige kostnader per voldsutsatt. Dette kan

eksempelvis være gjennomsnittlig merforbruk av helsetjenester for personer som har vært utsatt for vold i nære

relasjoner i løpet av de siste fem årene. For å benytte kostnadsanslagene mest mulig korrekt er det metodisk

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

viktig å benytte et anslag på omfang som samsvarer med det som brukes i den benyttede kilden. Når det gjelder

merforbruk av helsetjenester, vil det eksempelvis ikke bare være viktig å benytte anslag på antall voldsutsatte i

Norge siste fem år, men at dette anslaget også bygger på samme forståelse av «voldsutsatt» som i studiene bak

kostnadsanslagene.

3.1.2 Omfang av vold i nære relasjoner mot voksne

Vold i nære relasjoner kan ha både korte og langvarige konsekvenser for den voldsutsatte. Dette gjør det viktig

å ha anslag på både voldsutsatte i 2021 og voldsutsatte over en lengre periode. Risikoen for gjentakende volds-

hendelser må tas hensyn til.

Omfanget av vold er kartlagt i NKVTS sin omfangsstudie fra 2014.

Studien var en tverrsnittsundersøkelse av

norske menn og kvinner i alderen 18 til 75 år. I alt ble det gjennomført telefonintervjuer med 2 435 kvinner og

2 092 menn. Telefonintervjuet inneholder konkrete og detaljerte spørsmål om vold og overgrep i barndommen,

vold og overgrep i voksen alder, samt psykisk helse og sosiodemografiske forhold.

Alvorlig vold forekom i mange forskjellige relasjoner (Thoresen & Hjemdal, 2014). Flere kvinner enn menn

opplevde alvorlig vold fra partner/tidligere partner, men mange kvinner opplevde også alvorlig vold fra

kunder/pasienter/klienter. Menn var mest utsatt for alvorlig vold fra ukjente og fra venner, bekjente, naboer og

kollegaer. Innen partnervold viste NKVTS-studien

at:

Like mange menn (16,3 prosent) som kvinner (14,4 prosent) rapporterte mindre alvorlig partnervold

noen gang i livet (kløpet, klort, lugget eller slått med flat hånd).

Flere kvinner (8,2 prosent) enn menn (1,9 prosent) hadde vært utsatt for alvorlig vold fra partner

(sparket, tatt kvelertak på, banket opp).

To tredjedeler av både kvinner og menn som var utsatt for alvorlig vold fra partner var også utsatt for

kontrollerende atferd fra partner.

Omfangsstudien fra NKVTS viser at alvorlig fysisk vold og seksuelle overgrep rammer en betydelig del av

befolkningen i Norge, og starter for mange i tidlig barnealder. Volden henger sammen med psykiske

helseproblemer og kan anses som et folkehelseproblem (Thoresen & Hjemdal, 2014).

Funnene i omfangsstudien fra NKVTS understøttes av tidligere norske kartlegginger, samt kartleggingsstudier i

andre nordiske land. I Vista Analyse sin kartlegging av samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til vold i nære

relasjoner anslo Rasmussen mfl. (2012) at mellom 75 000 og 150 000 personer utsettes for vold i nære relasjoner

årlig. Det vises til ulike undersøkelser som tyder på at mellom 2 og 4 prosent av befolkningen årlig utsettes for

vold i nære relasjoner. Eksempelvis viser en undersøkelse gjennomført av Haaland, Clausen og Schei (2005) at

5,7 prosent av kvinner og 5,6 prosent av menn i alderen 20-54 år oppgir å ha blitt utsatt for partnervold i løpet

av det siste året.

I en nylig publisert finsk studie, utarbeidet av det finske Institutet for hälsa och välfärd (2022), legges det til grunn

146 000 rammede i Finland siste fem år.

Finland er et land som er sammenlignbart med Norge både når det

kommer til befolkningsstørrelse og flere relevante samfunnsforhold. Anslagene fra Finland er også

Thoresen og Hjemdal (2014): Vold og voldtekt i Norge: En nasjonal forekomststudie av vold i et livsløpsperspektiv. NKVTS

https://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/164292

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

sammenlignbare med funn i norske studier. Den finske studien er avgrenset til fysisk vold, noe som trekker i

retning av at omfanget av vold i nære relasjoner i realiteten er høyere.

Tabellen nedenfor viser anslag for omfanget av vold mot voksene som legges til grunn for kostnadsberegninger

i denne rapporten. Omfanget er vurdert med utgangspunkt i overnevnte studier, og gir anslag for antall rammede

i 2021 og i løpet av de siste fem år (2016-2021). Det anslås at 100 000 voksene ble utsatt for vold i nære relasjoner

i 2021, mens det anslås at 150 000 har vært utsatt for vold i løpet av de siste fem årene. Det er knyttet usikkerhet

til det faktiske omfanget, noe som reflekteres i lavt og høyt anslag.

Tabell 3-1

Trippelanslag knyttet til antall voldsutsatte voksne

Lavt anslag

Antall voksne voldsutsatte i 2021

Antall voksne voldsutsatte siste fem år (2016-21)

70 000

100 000

Middels anslag

100 000

150 000

Høyt anslag

170 000

300 000

3.1.3 Omfang av vold i nære relasjoner mot barn

I kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner er det viktig å ta innover seg

de ofte livsforandrende konsekvensene dette har for barna som rammes. For å beregne det samlede omfanget

av de livsvarige konsekvensene av vold, uten dobbelttellingsproblematikk, er det nødvendig med anslag på antall

førstegangsrammede barn i 2021, eller alternativt antall barn som rammes av vold i nære relasjoner per årskull.

I UEVO-studien fra 2019 er en nasjonalt representativ omfangsundersøkelse av vold- og overgrepserfaringer og

omsorgssvikt blant 9 240 ungdom i alderen 12 til 16 år.

Undersøkelsen er gjennomført som en digital

spørreskjemaundersøkelse. UEVO-studien viser at voldshendelser svært sjelden skjer isolert. De fleste som har

vært utsatt for én type vold eller overgrep, har også opplevd andre former for vold eller overgrep.

Innen fysisk vold finner UEVO-studien blant annet:

20 prosent har opplevd fysisk vold fra foreldre minst én gang (eks. lugget, ristet hardt eller slått med flat

hånd)

10 prosent har opplevd fysisk vold gjentatte ganger i løpet av oppveksten

5 prosent hadde opplevd alvorlig fysisk vold (eks. sparket eller banket opp)

Gutter og jenter rapporterte like mye fysisk vold

Både far og mor blir oppgitt som utøvere av volden, men far har utøvd volden noe oftere enn mor

Innen psykisk vold finner UEVO-studien blant annet:

20 prosent hadde opplevd psykisk vold fra foreldre, altså gjentatte tilfeller av psykiske krenkelser

Flere jenter enn gutter hadde opplevd psykisk vold

Ungdommene rapporterer en markant økning i psykisk vold fra foreldre i ungdomsalderen (8./9. klasse)

UEVO-studien finner også at 17 prosent har opplevd at mor har vært utsatt for fysisk eller psykisk vold, mens 13

prosent har opplevd at far har vært utsatt for dette. Om lag fire prosent av barna har opplevd alvorlig fysisk vold

mot mor og to prosent alvorlig fysisk vold mot far.

Hafstad og Augusti (2019): Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten. NKVTS

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

I en tidligere kartleggingsstudie av omfang og utviklingstrekk av vold og overgrep mot barn og unge i Norge

mellom 2007 og 2015, finner Mossige og Stefansen (2016) at 21 prosent av ungdommene hadde opplevd fysisk

vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten. Andelen som hadde opplevd grov vold fra minst én forelder

(dvs. slag med knyttneve, gjenstand, fått juling), var 6 prosent. Mossige og Stefansen finner at det har vært en

reduksjon i omfanget av mild vold, mens omfanget av grov vold har vært stabilt.

Vista Analyse (2017) har beregnet samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn. De

anslår det at det er om lag 2 000 barn i året som lever med alvorlig omsorgssvikt og vold der det ikke er iverksatt

tiltak, enten fordi tilfellene ikke er fanget opp, eller fordi alvoret i barnets situasjon ikke er kjent. Det

argumenteres for at dette er et forsiktig anslag og usikkerheten beskrives som stor. I tillegg kommer om lag 800

til 1000 tilfeller som fanges opp årlig, som tilsvarer om lag 1,2 til 1,7 prosent per årskull. Dette er anslag på relativt

alvorlige tilfeller.

Tabellen nedenfor viser anslag for omfanget av vold mot barn som legges til grunn for kostnadsberegninger i

denne rapporten. Omfanget er vurdert med utgangspunkt i overnevnte studier, og gir anslag for antall

voldsutsatte barn siste fem år (2016-2021) og for antall førstegangsrammede/rammede per årskull. Det anslås

at 50 000 barn har blitt utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av de siste fem årene, mens det anslås at 5 000

har vært utsatt for vold første gang i 2021/utsatt per årskull. Det er knyttet usikkerhet til det faktiske omfanget,

noe som reflekteres i lavt og høyt anslag.

Tabell 3-2

Trippelanslag knyttet til antall voldsutsatte barn

Lavt anslag

Førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull

Antall voldsutsatte barn siste 5 år (2016-21)

3 000

10 000

Middels anslag

5 000

50 000

Høyt anslag

10 000

100 000

3.1.4 Øvrige anslag på andre parter som opplever konsekvenser

Vold i nære relasjoner har konsekvenser utover de som utsettes for volden. Dette omfatter blant annet volds-

utøvere og pårørende.

I beregningene i denne rapporten er det lagt til grunn at det i gjennomsnitt er én pårørende og én voldsutøver

per voldsutsatt i 2021.

Tabell 3-3

Trippelanslag knyttet til antall voldsutøvere og pårørende til vold i nære relasjoner i 2021

Lavt anslag

Antall voldsutøvere

Antall pårørende

70 000

Middels anslag

100 000

Høyt anslag

170 000

3.2 Antall anmeldte lovbrudd relatert til vold i nære relasjoner

Gjennom ordenstjeneste og anmeldelser fra publikum kommer politiet i kontakt med mange av de mest alvorlige

tilfellene av vold i nære relasjoner. Det er en rekke lovbrudd som er relevante å se på for å vurdere omfanget av

vold i nære relasjoner. I tabellen under presenteres lovbruddstyper som vi har vurdert som relevante i denne

sammenheng.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 3-4

Relevante lovbruddstyper for vold i nære relasjoner

Lovbruddstype

Frihetsberøvelse

Seksuallovbrudd mot mindreårige

Voldtekt

Mishandling i nære relasjoner

Drap og drapsforsøk

Incest / seksuell omgang mellom nærstående

Tvangsekteskap

Kjønnslemlestelse

Kroppsskade og -krenkelse

Ny straffelovsparagraf

§ 254-256

§ 302-305

§ 291-294, § 299-301

§ 282-283

§ 275

§ 312-314

§ 253

§ 284-285

§ 271-274

Gammel straffelovsparagraf

§ 222-224

§ 195-196

§ 192

§ 216-217, § 219-220

§ 233

§ 197-199

§ 222

Kjønnslemlestelsesloven

§ 228-232

Enkelte lovbrudd er per definisjon utført av nærstående, som mishandling i nære relasjoner eller incest og

seksuell omgang mellom nærstående. Incest og seksuell omgang mellom nærstående er per definisjon seksual-

lovbrudd i nær relasjon.

For andre alvorlige lovbrudd, som drap, er saksmengden så liten og sakene så alvorlige at relasjonen mellom

mistenkte og fornærmede kartlegges i den enkelte sak.

For andre saker, som kroppsskade og voldtekter, er det

imidlertid ikke like rett frem å undersøke andelen av tilfeller hvor mistenkte og fornærmede er nærstående.

Fra 2005 har politiet ved registrering av anmeldelse måttet vurdere om anmeldelsen omfatter familievold. For

saker som omhandler mishandling i nære relasjoner er denne automatisk merket som familievold fra 2011. For

øvrige saker må politiet ta stilling til, og eventuelt gjøre en avhuking ved registering av anmeldelse. Avhukingen

kan også gjøres senere av saksbehandlere, og helt frem til endelig avgjørelse av straffesaksbehandlingen (Stene,

2020). Ved hjelp av Politidirektoratet har vi mottatt uttrekk på saker som omfatter kroppsskade og

kroppskrenkelse hvor det er huket av for at lovbruddet er vold i nære relasjoner.

Det er krevende å si hvor stor andel av voldtekter og seksuallovbrudd som er utført av nærstående. I 2020 kartla

imidlertid Kripos anmeldte voldtekter (Kripos, 2020). Kartleggingen viste at andelen gjerningsmenn med nær

relasjon til fornærmede i voldtektssaker var 20 prosent, mens tilsvarende andel hvor fornærmede under 14 år

var 35 prosent. Disse andelene er lagt til grunn videre i rapporten. For seksuell omgang og handling med

mindreårige har vi, basert på en subjektiv vurdering, lagt til grunn at 20 prosent av anmeldte lovbrudd dreier seg

om nære relasjoner.

Mishandling i nære relasjoner er veldig alvorlig og blant riksadvokatens prioriterte kriminalitetstyper. Barn som

er vitne til mishandling i nære relasjoner regnes som selvstendige ofre, også i tilfeller hvor de ikke har blitt utsatt

for direkte mishandling selv. På bakgrunn av dette er antallet fornærmede høyere enn antall anmeldte lovbrudd.

Andel av saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner innen frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønns-

lemlestelse har vi ikke informasjon om. Det finnes ikke statistikk som gir holdepunkter for andel nære relasjoner

innen frihetsberøvelse. Som en antagelse er det lagt til grunn at den mistenkte i 50 prosent av sakene er i

nærstående.

Se Drapsstatistikken til Kripos

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

I Tabell 3-5 har vi sammenstilt informasjon fra SSB og Politiet om antall anmeldte saker og antall ofre i disse

sakene.

Tabell 3-5

Statistikk over anmeldte lovbrudd og antall ofre for relevante sakstyper for 2021

Anmeldte

lovbrudd

Drap

Drapsforsøk

Mishandling i nære

relasjoner

Frihetsberøvelse

Voldtekt

Voldtekt barn

under 14 år

Seksuell omgang og

handling med

mindreårige

Incest

Tvangsekteskap

Kjønnslemlestelse

Kroppskrenkelse

Kroppsskade

Totalt

3 109

112

1 606

865

1082

Ofre for Anmeldte saker -

anmeldte

nære relasjoner

lovbrudd

4 282

1528

784

885

3 109

324

300

219

Antall ofre i

nære

relasjoner

4 282

309

272

179

Andel

nære

relasjoner

34 %

29 %

100 %

N/A (50 %)

20 %

35 %

20 %

123

11484

1629

20135

11484*

1629*

19257

123

2040

6275

2040*

81*

7298

100 %

N/A (50 %)

18 %

*Legger til grunn like mange ofre som anmeldte saker der vi ikke har ytterligere informasjon. Kilde: SSB og Politiet

Basert på en helhetlig gjennomgang av relevante lovbruddstyper og antall anmeldelses, anslår vi at det totalt er

6275 anmeldte lovbrudd i 2021 som relaterer seg til vold i nære relasjoner, med 7300 selvstendige ofre.

Hovedårsaken til at antallet ofre er høyere enn antall saker relaterer seg utelukkende til at barn er regnet som

fornærmede i saker som omhandler mishandling i nære relasjoner.

For frihetsberøvelse, tvangsekteskap og kjønnslemlestelse har vi ingen indikasjoner på andel nære relasjoner, men legger

til grunn 50 prosent

Lovbrudd som omfatter kroppskrenkelse og kroppsskade i nær relasjon er utledet fra en manuell merking av straffesaker.

Den manuelle merkingen kan inneholde feil. Eksempelvis ble det i 2021 gjort manuelle gjennomganger i enkelte politidistrikt

for å sikre korrekt merking av sak. Dette medførte en økning i familievoldmerkede saker uten av det nødvendigvis skyldes en

økning i familievold.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

4 Rammeverk for samfunnsøkonomiske kostnader

Rapporten beskriver omfanget av de samfunnsøkonomiske kostnader i kalenderåret 2021 som

skyldes vold i nære relasjoner. Kostnadene er fordelt i tre ulike kategorier. Den første kategorien

beskriver ressursbruken vi som samfunn investerer for å begrense omfanget av de to øvrige

kostnadskategoriene: redusert livskvalitet og redusert verdiskaping i samfunnet.

4.1 Metodisk rammeverk for ulike kostnadskategorier

Beregningene av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner er gjennomført innenfor et

metodisk rammeverk for å systematisere ulike kostnadsarter. Dette sikrer at vi dekker et helhetlig bilde, uten

overlapp, og at funnene er konsistente og sammenlignbare med kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader

innenfor andre samfunnsområder.

Figur 4-1

Menons rammeverk for beregning av samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner

Offentlig og privat

ressursbruk

Samfunnsøkonomiske kostnader

Tap av liv og redusert

livskvalitet

Redusert produksjon og

effektivitet

Mørketall

Kostnadene er fordelt på følgende tre kategorier:

Offentlig og privat ressursbruk

handler om den samlede ressursbruken

knyttet til å forebygge og dempe konsekvenser av vold i nære relasjoner.

Denne kategorien kan altså forstås som en investeringskostnad vi som

samfunn tar på oss for å begrense de negative konsekvensene av vold i

nære relasjoner. Kostnadene inkluderer bl.a. ressursbruk i justis- og

helsesektoren, barnevernet, ressursbruk i NAV, i ideelle organisasjoner,

til forskning og kompetansesentre og uformell pleie og omsorg fra

pårørende.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tap av liv og redusert livskvalitet

beskriver betydningen av vold i nære

relasjoner for den norske folkehelsen. Vold i nære relasjoner påvirker

befolkningens psykiske og fysiske helse negativt. Dette måles og

kvantifiseres i form av betydning for kvalitetsjusterte leveår. Samlet

beskriver denne kostnadskategorien hvor mye lavere sykdomsbyrden i

befolkningen ville vært, dersom det ikke hadde funnes vold i nære

relasjoner.

Redusert produksjon og effektivitet

handler om at personer forhindres

fra å delta i verdiskapende arbeid på grunn av vold i nære relasjoner.

Dette innebærer redusert inntekt for individene, redusert overskudd for

bedriftene

reduserte

skatteinntekter

for

myndighetene.

Produksjonstapet kan forstås som hvor mye høyere norsk brutto

nasjonalprodukt (BNP) ville vært dersom det ikke hadde fantes vold i

nære relasjoner i samfunnet.

Mørketall

vil si tilfeller av vold eller konsekvenser av vold, som ikke

oppdages eller er dokumentert i offentlig statistikk. På grunn av

ufullstendig datagrunnlag vil anslag som ikke tar høyde for mørketallene

undervurdere de faktiske konsekvensene. Men basert på den

informasjonen som finnes, kan det gjøres anslag, også for de

konsekvensene som ikke kan måles grunnet et ufullstendig

datagrunnlag. Gjennom en systematisk håndtering av usikkerhet gir

dette

kostnadsanslag

som

inkluderer

mørketall,

gir

forventningsrett anslag på de helhetlige samfunnskostnadene knyttet til

vold i nære relasjoner.

Figuren nedenfor gir en detaljert beskrivelse av hvordan de samfunnsøkonomiske kostnadene brytes ned på

ulike områder.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 4-2

Prosjektnedbrytningsstruktur

*Ressursbruk til forebyggende innsats i kommunene (utover det som fanges opp i ressursbruk innenfor barnevern) og tapt

livskvalitet utover helsetap for voldsutsatt, voldsutøver og pårørende har vi ikke funnet faglig grunnlag for å tallfeste.

**Statsforvaltningen utover NAV, POD, Bufdir og Statsforvaltere er ikke medregnet.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

4.2 Metodisk tilnærming til kartlegging av kostnader i året 2021

Kostnadsanslagene i denne rapporten er knyttet til konsekvensene i 2021 av vold i nære relasjoner. I samsvar

med det metodiske rammeverket, kan dette være kostnader knyttet til privat eller offentlig ressursbruk, tap av

helsemessig livskvalitet og redusert verdiskaping i den norske økonomien innenfor kalenderåret. Det er verdt å

bemerke at konsekvensene kan være knyttet til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.

Med to unntak er alle kostnadsanslagene gjennomført med metoder som kartlegger kostnader som faller

innenfor året 2021. Unntakene er knyttet til konsekvenser av død, og konsekvenser av vold mot barn. Ved disse

to tilfellene benyttes det en nåverdiberegning knyttet til det fremtidige tapet av hendelsene (antall dødsfall og

antall barn som rammes av vold i nære relasjoner for første gang i 2021).

Dersom man antar at antall voldshendelser er stabilt over tid, så innebærer ikke disse to forholdene noen endring

for tolkningen av resultatene. Eksempelvis kan en forstå beregningene som at vi i 2021 hadde merkostnader til

helsetjenester som følge av at voksne har vært utsatt for vold i barndommen.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

5 Ressursbruk i justissektoren

I dette kapittelet presenteres ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i justissektoren. Vold i

nære relasjoner medfører ressursbruk i omtrent hele justissektoren. Samlet finner vi et forventet

kostnadsanslag på 1,4 milliarder kroner i 2021. Størst kostnad finner vi i politiet, i kriminalomsorgen

og hos domstolene. Andre deler av justissektoren med ressursbruk i knyttet til vold i nære relasjoner

er blant annet konfliktrådene, kontoret for voldsoffererstatning, statsadvokatene og riksadvokaten,

i tillegg til departementet og politidirektoratet. Kostnader knyttet til politiet er alene anslått til 714

millioner kroner, hvorav straffesaksbehandling er den største kostnadskomponenten med 302

millioner kroner.

5.1 Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen

Prosessen i saker om vold i nære relasjoner grovt deles inn i fem faser. Gjennom forebyggende arbeid og

ordenstjeneste kan man å forebygge, avdekke og anmelde vold i nære relasjoner og dermed forhindre videre

mishandling. Videre har man anmeldelse enten av fornærmede eller vitner, eller informasjon som gir grunnlag

for offentlig påtale. Neste steg vil være etterforskning, og eventuelle sikkerhetstiltak for å beskytte de involverte.

Påtalemyndigheten avgjør deretter om det på grunnlag av etterforskningen skal reises tiltale eller ikke. Dersom

tiltale besluttes, vil saken normalt bli oversendt til tingretten for behandling. Dersom tiltalte blir dømt skyldig i

en straffesak, vil tiltalte få en straffereaksjon. Figuren under illustrerer en stilisert prosess i politi- og rettsvesen.

Det er ikke alltid en sak går gjennom alle stegene i prosessen ettersom ikke alle saker ender med tiltale,

domstolsbehandling eller straffereaksjon.

Figur 5-1

Beskrivelse av en prosess i politi- og rettsvesen ved sak om vold i nære relasjoner som resulterer i

straffereaksjon og soning

Politiet får kjennskap til vold i nære relasjoner både gjennom anmeldelse fra fornærmede. vitner, eller andre

offentlige tjenesteområder som barnevern eller skole. De kan også få kjennskap til vold i nære relasjoner

gjennom andre polisiære gjøremål.

Ved mistanke om at det foreligger et straffbart forhold (vold i nære relasjoner) har politiet plikt etter

straffeprosessloven til å starte etterforskning, samtidig som politiet må ta stilling til om det er behov for

beskyttelsestiltak for de involverte. Innledende etterforskningsskritt innebærer å innhente informasjon, som for

eksempel blod/DNA-analyser, epikriser, sakkyndiguttalelser og gjennomføre avhør. I enkelte tilfeller vil

tvangsmidler som pågripelse og ransaking og beslag tas i bruk. Når etterforskningen er avsluttet, vil

påtalemyndigheten vurdere om det samlede bevisbildet er grunnlag for tiltalebeslutning.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Selv om påtalemyndigheten opptrer som part i straffesaken, har den en objektiv rolle. Dersom påtale-

myndigheten er overbevist om siktedes skyld vil det bli tatt ut tiltale. I etterkant av en eventuell rettskraftig dom

vil straffereaksjon og eventuelt soning i kriminalomsorgen finne sted.

5.2 Ressursbruk i politiet

5.2.1 Forebyggende arbeid og ordenstjeneste

Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten i politiet handler om å avdekke og forhindre vold i nære

relasjoner. Vold i nære relasjoner er som oftest et gjentakende fenomen, slik at avdekking også er forebygging

av nye hendelser. Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten er nært knyttet til hverandre, og vi har derfor

vurdert det som hensiktsmessig å se disse delene av politiet i sammenheng. Vi har inkludert håndheving av

besøksforbud i anslaget for kostnader ved ordenstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner. Dette skyldes at det

faller naturlig utenfor straffesaksbehandlingen i politiet, og ressursbruken knyttet til dette er dels av samme art

som ordenstjeneste.

Forebyggende arbeid hos politiet er mangfoldig. Det dreier seg både om å avdekke, men også om å gjøre

risikovurderinger og iverksette tiltak for å beskytte de som risikerer å bli utsatt for vold i nære relasjoner og

forhindre personer fra å utøve ny vold. Politidistriktenes dedikerte ressurser til forebygging er ulikt organisert på

tvers av politidistriktene, og ressursbruken til forebygging varierer både basert på størrelse på politidistriktet og

måten det er organisert på. Ordenstjenesten i politiet omfatter både operasjonssentralen og patruljering til

hendelser som kan være bekymringsmeldinger, eller akutte situasjoner der noen enten er utsatt for vold, eller

frykter å bli utsatt for vold.

For å anslå ressursbruken til forebyggende arbeid, ordenstjeneste og håndheving av besøksforbud, har Politi-

direktoratet bistått oss med å innhente statistikk fra de ulike politidistriktene. De fleste politidistriktene har

oppgitt antall årsverk som relaterer seg til å forebygge vold i nære relasjoner, og basert på disse har vi gjort

anslag for distriktene vi ikke har fått data fra. Anslagene er basert på størrelsen på politidistriktet, målt ved

årsverk, sett opp mot svarene fra øvrige politidistrikt.

Politidistriktene har også kartlagt antall oppdrag som omhandler vold i nære relasjoner, arbeid knyttet til

kontaktforbud og håndheving av dette. Dette inkluderer saker med voldsalarm og omvendt voldsalarm. Videre

har de kartlagt tidsbruk tilknyttet disse oppdragene.

Basert på oversendt informasjon om antall årsverk fra politidistriktene, anslår vi at 186 årsverk i forbindelse med

forebygging og ordenstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner. Dette gir en kostnad på 166 millioner kroner i

2021. Usikkerheten i anslagene relaterer seg til at det er krevende for politiet å nøyaktig anslå ressursbruken

tilknyttet hvert oppdrag, hvor mange som delvis jobber med forebygging, i tillegg til at vi har gjort subjektive

vurderinger for politidistriktene vi ikke har informasjon fra. I sum er denne usikkerheten betydelig i flere ledd av

beregningene, på både forebygging og ordenstjeneste.

I det lave anslaget legger vi til grunn et konservativt anslag på forebyggende årsverk i politidistriktene vi ikke har

data for. Videre antar vi lavere tidsbruk per sak i ordenstjenesten, særlig for politidistriktene vi ikke har mottatt

informasjon fra. I det høye anslaget antar at de som ikke har oppgitt forebyggende årsverk ligger i det øvre sjiktet

relativt til størrelsen på politidistriktet. I tillegg legger vi til grunn noe høyere reell tidsbruk per sak i

ordenstjenesten. Tabellen under oppsummerer trippelanslaget.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5‑4

Trippelanslag for kostnader til forebygging, ordenstjeneste og håndheving av besøksforbud hos politiet

som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

109

Middels anslag

166

Høyt anslag

223

5.2.2 Straffesaksbehandling

–

etterforskning, påtale og domstolsbehandling

Den største delen av politiets ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner knytter seg til etterforskning,

påtaleavgjørelser og domstolsbehandling av saker knyttet til vold i nære relasjoner.

Ved mistanke om vold i nære relasjoner vil politiet igangsette etterforskning for å kartlegge om og i hvilken grad

straffbare forhold er begått, hvor alvorlige lovbruddene var og lovbruddenes varighet. I familievoldssaker har

ofte gjerningspersonen og den/de fornærmede tette og langvarige relasjoner og ofte både felles barn, bolig,

nettverk og liv (Riksadvokaten, 2008). Det er særlig krevende å etterforske saker der offeret ikke medvirker. At

volden ofte skjer i hjemmet, uten andre vitner, gjør det særlig krevende å etterforske. Andre vitneobservasjoner

kan bli avgjørende. Under etterforskningen må politiet alltid ta stilling til om det er behov for beskyttelsestiltak

overfor fornærmede, barn eller andre i familien, herunder om mistenkte skal pågripes.

Offentlig påtale innebærer at påtalemyndigheten kan reise straffesak, uten at fornærmede har anmeldt

forholdet og begjært påtale. Dersom fornærmede anmelder forholdet, er det opp til påtalemyndigheten å

vurdere om det er grunnlag for å starte etterforskning i saken.

Politiet registrerer i liten grad hva de ansatte bruker sin tid på. I Politidirektoratets kapasitetsvurdering av etter-

forskningsområdet (2019) har man beregnet gjennomsnittlig tidsbruk på en rekke ulike sakstyper, fordelt på ulike

roller i politiet i 2017.

Saker som omfatter vold i nære relasjoner er langt mer ressurskrevende enn en gjennomsnittlig sak. Politiet

brukte i snitt 17,3 timer per sak på straffesaksbehandling (etterforskning, påtale og domstolsbehandling).

Tilsvarende tall for hver sak med mishandling i nære relasjoner var 104 timer, mens det for drap og drapsforsøk

var 2 228 timer. Lovbrudd som relaterer seg til vold i nære relasjoner er blant de mest alvorlige lovbruddstypene,

og ressursbruken per sak er tilsvarende høy.

Tabellen under viser vårt anslag på antall saker som omhandler vold i nære relasjoner fordelt på lovbruddstype,

i tillegg til tidsbruk per sak og samlet tidsbruk. Anmeldte saker er hentet fra Tabell 3-5, mens tidsbruk per sak er

hentet fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering.

Tabell 5-1

Anslag på antall saker som omhandler vold i nære relasjoner fordelt på lovbruddstype, tidsbruk per sak

og samlet tidsbruk i 2021. Kilde: Politiet og Menon Economics

Lovbruddstype

Drap

Drapsforsøk

Mishandling i nære relasjoner

Frihetsberøvelse

Voldtekt

Anmeldte saker

–

nære relasjoner

3 109

112

324

Tidsbruk per sak

(timer)

2 228

104

153

Samlet tidsbruk

(timer)

24 508

53 472

323 336

4 144

49 572

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Voldtekt barn under 14 år

Seksuell omgang og handling med

mindreårige

Incest

Tvangsekteskap

Kjønnslemlestelse

Kroppskrenkelse

Kroppsskade

Totalt

300

219

123

2 040

6 275

153

151

45 900

33 069

5 043

370

111

75 480

2 997

618 002

Forebyggende arbeid og ordenstjeneste er ikke inkludert her. Ressursbruken dekker påtalemyndigheten i

politiet. Ressursbruk hos ansatte ved barnehus og statsadvokatene er ikke inkludert.

Med utgangspunkt i tidsbruken knyttet til saker som omhandler vold i nære relasjoner, finner vi en samlet

kostnad tilknyttet straffesaksbehandling i politiet på 302 millioner kroner. Det er usikkerhet knyttet til andelen

vold i nære relasjoner for flere lovbruddstyper, deriblant seksuell omgang og handling med mindreårige og

kroppskrenkelse og -skade. Ved å legge til grunn nøkterne anslag for sakstyper som er beheftet med usikkerhet

får vi et lavt anslag på 287 millioner kroner. Tilsvarende, hvis vi legger til grunn en noe høyere andel vold i nære

relasjoner for sakstypene som det er betydelig usikkerhet rundt, så får vi et høyt anslag på 424 millioner kroner.

Trippelanslaget er oppsummert i tabellen under.

Tabell 5-2

Trippelanslag for kostnader i straffesaksbehandlingen hos politiet som kan knyttes til vold i nære

relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

287

Middels anslag

302

Høyt anslag

424

5.2.3 Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Støttesentrene ble etablert som en del av regjeringens arbeid mot vold i nære relasjoner og vold og overgrep

mot voksne. Det er organisert som sentre under de ulike politidistriktene, med minimum et støttesenter i hvert

politidistrikt. Målgruppen er de som har vært utsatt for integritetskrenkende kriminalitet som for eksempel vold,

trusler, hatkriminalitet, seksuelle overgrep, mishandling eller krenkelser. Målet er å få flere til å anmelde, få den

utsatte til å komme seg raskere tilbake til hverdagen og at anmeldelsesprosessen blir lettere å stå i.

Støttesentrene er tett koblet mot det øvrige forebyggende arbeidet i politidistriktene. Støttesenter for

kriminalitetsutsatte er i enkelte politidistrikt underlagt forebyggende enhet, mens sentrene i andre politidistrikt

er underlagt andre enheter.

Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt separat gjennom statistikk fra støtte-

sentrene om andel saker med vold i nære relasjoner, kombinert med antall årsverk ved hvert støttesenter. Videre

har vi lagt til grunn lønnskostnader per årsverk i politiet på 891 080 kr. Basert på andel saker med vold i nære

relasjoner og antall ansatte ved støttesentrene, anslår vi en samlet kostnad til vold i nære relasjoner på 16

millioner kroner ved støttesentrene.

Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i nære relasjoner varierer

forholdsvis mye mellom politidistriktene. Dette innebærer at det er usikkerhet knyttet til anslaget. I det lave

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

anslaget antar vi at andel vold i nære relasjoner ved støttesentrene vi ikke har mottatt data fra, er tilsvarende

den laveste andelen vold i nære relasjoner blant støttesentrene vi har mottatt data for. Tilsvarende har vi i det

høye anslaget lagt til grunn den høyeste andelen vold i nære relasjoner blant støttesentrene vi har mottatt data

fra for å anslå andelen for de vi ikke har mottatt statistikk fra. Denne tilnærmingen gir et lavt anslag på 9 millioner

kroner og et høyt anslag på 23 millioner kroner.

Tabell 5-3

Trippelanslag for kostnader i ved Støttesenter for kriminalitetsutsatte som kan knyttes til vold i nære

relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

Middels anslag

Høyt anslag

5.2.4 Statens barnehus

Statens barnehus er et tilbud for barn, unge og særlig sårbare voksne som har vært utsatt for vold, overgrep eller

annen alvorlig krenkelse. Barnehuset skal tilrettelegge for at målgruppen tilbys tilrettelagt avhør, medisinske

undersøkelser, nødvendig oppfølging og behandling innen nærmere angitte rammer, samt ivareta koordinering

av tverrfaglig og tverretatlig samhandling. Formålet med Statens barnehus er å sikre at barn og unge som

mistenkes utsatt for vold og seksuelle overgrep ikke skal utsettes for unødige belastninger i forbindelse med

politiets etterforskning, hindre at barnet må fortelle sin historie flere ganger, og samtidig sørge for at de får god

og koordinert oppfølging.

Målgruppen for tilrettelagte avhør og sekvensielle avhør er fornærmede og vitner under 16 år, eller særlig

sårbare voksne med psykisk utviklingshemming eller annen kognitiv funksjonsnedsettelse i saker som gjelder:

•

Seksuallovbrudd (straffeloven kap. 26)

Kroppsskade (straffeloven § 273)

Drap (straffeloven § 275)

Mishandling i nære relasjoner (straffeloven § 282 og 283)

Kjønnslemlestelse (straffeloven § 284)

I tillegg kan det under gitte omstendigheter gjennomføres ordinære politiavhør ved barnehuset av fornærmede

og vitner mellom 16 og 18 år.

Felles for ovennevnte sakstyper som er i målgruppen er at disse er relevante for vold i nære relasjoner. En

vesentlig del av sakene som barnehusene er i befatning med gjelder vold i nære relasjoner.

Utover avhør, medisinske undersøkelser og oppfølging av fornærmede, driver barnehusene med informasjons-

tiltak og veiledningstilbud. Dette omfatter blant annet veiledning og deltakelse på foreldremøter i barnehage,

skole eller idrettslag som har vært berørt av konkret straffesak. I tillegg tilbys veiledning til kommunale

barneverntjenester i saker som gjelder vold i nære relasjoner.

For å anslå kostnader til vold i nære relasjoner har vi tatt utgangspunkt i samlede bevilgninger til Statens

barnehus, og multiplisert dette med andel saker ved barnehusene som omhandler vold i nære relasjoner. I sin

årsrapport for 2020 oppgir Statens barnehus antall tilrettelagte avhør fordelt på vold i nære relasjoner, seksuelle

overgrep og andre sakstyper. Statistikken for tilrettelagte avhør og politiavhør i 2019 og 2020 er vist i tabellen

under.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5-4

Antall tilrettelagte avhør og politiavhør ved Statens barnehus etter sakstype. Gjennomsnitt for 2019 og

2020

Tilrettelagt avhør

Politiavhør

Andel vold i nære relasjoner

Kilde: Statens barnehus.

Vold i nære

relasjoner

2818

100 %

Seksuelle

overgrep

2184

318

29 %

Annet

127

50 %

Totalt

5128

394

69%

Andelen tilrettelagte avhør ved barnehusene som omhandlet vold i nære relasjoner var i snitt 55 prosent i 2019

og 2020. Vi legger til grunn snittet av de to siste årene før 2021 og antar at antall saker var 5128 i 2021.

Tilsvarende legges til grunn at andelen «vold i nære relasjoner» utgjorde 55 prosent av sakene, det vil si 2818, i

2021.

I tillegg vet vi at en betydelig andel av seksuelle overgrep foregår i nære relasjoner, samt at sakstypene i «annet»

kategorien også omhandler straffesaker der fornærmede kan ha nær relasjon til mistenkte. Vi har ikke

informasjon om andelen seksuelle overgrep og «annet» er saker som omhandler nære relasjoner. Her legger vi

til grunn andelen av saker som omhandler nære relasjoner innen seksuelle overgrep på 29 prosent

fra Tabell

3-5. Videre legger vi til grunn at halvparten av sakene i «annet»-kategorien er vold i nære relasjoner, i fravær av

informasjon om disse sakene. Dette utgjør imidlertid en liten andel av den totale saksmengden, slik at denne

antakelsen ikke påvirker anslaget i stor grad. En samlet vurdering gir da at andelen vold i nære relasjoner av

tilrettelagte avhør utgjør 69 prosent, slik vi har definert vold i nære relasjoner.

Det ble gjennomført 404 politiavhør i 2020, og av disse var 80 prosent i aldergruppen 12-18 år. 133 av

politiavhørene i 2020 var særskilt politiavhør som tas av barn, unge og andre særlig sårbare med seksuell skadelig

atferd. Dette gjør at andelen seksuelle overgrep er høyere for politiavhør sammenlignet med tilrettelagte avhør,

som vist i tabellen over. For politiavhør legger vi til grunn tilsvarende andel nære relasjoner for den enkelte

sakstype som for tilrettelagte avhør. Grunnet større andel seksuelle overgrep, er andelen politiavhør som vi

anslår at knyttes til vold i nære relasjoner 40 prosent, sammenlignet med 69 prosent for tilrettelagte avhør.

I 2020 er det gjennomført totalt 1060 medisinske undersøkelser ved barnehusene. Av disse var 1009 klinisk

rettsmedisinske undersøkelser og 51 medisinske undersøkelser. Statistikken for medisinske undersøkelser er ikke

detaljert på ulike sakstyper. I fravær av bedre kilder, har vi lagt til grunn at andelen medisinske undersøkelser

som relaterer seg til vold i nære relasjoner er tilsvarende andelen av tilrettelagte avhør, på 69 prosent.

De siste årene har antallet ansatte ved barnehusene økt betydelig. Ved utgangen av 2020 var det totalt 161,5

årsverk i barnehusene, mot 75,5 årsverk i 2015. Barnehusene finansieres av Justis- og beredskapsdepartementet,

i tillegg bidrar Helse- og omsorgsdepartementet med midler til medisinske undersøkelser. Samlede tildelinger i

2021 var 298 millioner kroner.

I vårt anslag for kostnader som knyttet til vold i nære relasjoner, har vi som en forenkling lagt til grunn at

tilrettelagte avhør, politiavhør og medisinske undersøkelser er like ressurskrevende. Ettersom saksmengden er

større for tilrettelagte avhør, ilegges andelen tilrettelagte avhør med mer enn politiavhør og medisinske

undersøkelser.

Vektet snitt av voldtekt av mindreårige (35 %) og seksuell handling og omgang med mindreårige (20 %)

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Basert på andelen av sakene som relaterer seg til vold i nære relasjoner, og samlede tildelinger, anslår vi samlet

ressursbruk ved Statens barnehus til 199 millioner kroner i middels anslag. Usikkerheten relaterer seg først og

fremst til andel seksuelle overgrep og saker i «annet» kategorien som kan knyttes til nære relasjoner. I det lave

anslaget legger vi til grunn en konservativ andel nære relasjoner for disse sakstypene på 10 prosent og lav andel

i «annet»-kategorien, og får et lavt anslag på 159 millioner kroner. Legger vi til grunn et høyt anslag på andel

seksuelle overgrep i nære relasjoner på 40 prosent og høy andel blant «annet»-kategorien, får vi et anslag på

kostnader til Statens barnehus på 219 millioner kroner. Trippelanslaget er oppsummert i tabellen under.

Tabell 5-5

Trippelanslag for kostnader hos Statens barnehus som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i

millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

159

Middels anslag

199

Høyt anslag

219

5.3 Statsadvokatene og riksadvokaten

Statsadvokatene og riksadvokaten utgjør, sammen med påtalemyndigheten i politiet, påtalemyndigheten i

Norge. Riksadvokaten har det overordnede ansvaret for all straffesaksbehandling, både i politiet og hos

statsadvokatene.

I de fleste tilfeller avgjør påtalemyndigheten i politiet tiltalespørsmålet, men for en del alvorlige lovbrudd er

tiltalekompetansen lagt til statsadvokaten eller riksadvokaten. Dette gjelder også innen lovbruddstypene som er

relevant for vold i nære relasjoner, men i saker hvor den kriminelle handlingen har en strafferamme på over 6 års

fengsel, kan det bli aktuelt å oppnevne en statsadvokat.

For flere av lovbruddene som er relevante her, som drap og drapsforsøk, vil det normalt oppnevnes en stats-

advokat. I andre saker med strafferamme over 6 år, som grov mishandling i nære relasjoner, er det usikkerhet

knyttet til andelen hvor det oppnevnes en statsadvokat. Vi har ikke statistikk over hvor mange saker hvor det

oppnevnes en statsadvokat fordelt på sakstyper, og har derfor ikke et godt grunnlag for å anslå andelen som

relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Vi har tatt utgangspunkt i antall anmeldte saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner og trukket fra saker

som blir ansett som mindre alvorlige, som kroppskrenkelse. Videre har vi anslått andelen av de alvorlige sakene

som omhandler vold i nære relasjoner hvor det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette

anslaget har vi holdt opp mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å

beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som kan knyttes til vold i nære

relasjoner.

Vi har lagt til grunn at det oppnevnes en statsadvokat i 20 prosent av anmeldte saker knyttet til vold i nære

relasjoner. Dette utgjør i overkant av 1 200 saker, eller 5 prosent av alle saker Statsadvokatene påtalebehandlet

i 2021. Videre har vi antatt at disse sakene er like ressurskrevende som øvrige saker hos Den høyere påtale-

myndighet, slik at ressursbruken tilsvarer 5 prosent av kostnadene deres. Det gir et punktanslag på 15 millioner

kroner, av en samlet kostnad på 308 millioner kroner. Usikkerheten knyttet til andel vold i nære relasjoner hvor

det blir oppnevnt en statsadvokat er svært stor. Vi har derfor halvert denne andelen fra 20 til 10 prosent i det

lave anslaget, og oppjustert til 30 prosent i det høye anslaget. Tabellen under oppsummerer trippelanslaget.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5-6

Trippelanslag for kostnader hos Statsadvokatene og Riksadvokaten som kan knyttes til vold i nære

relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

Middels anslag

Høyt anslag

5.4 Domstolene

Domstolene er den dømmende statsmakt, med Høyesterett som øverste domstol. Domstolene behandler både

sivile saker og straffesaker. De skal sikre individene rettigheter som fremgår av Grunnloven, lover og

internasjonale konvensjoner som staten er bundet av.

Domstolene har ressursbruk knyttet til bl.a. dommere, bistands- og forsvarsadvokat, samt reise og godtgjørelse

til meddommere, vitner mv. Ressursbruken vil bestemmes av antall saker knyttet til vold i nære relasjoner og

gjennomsnittlig ressursbruk per sak til tingretten, lagmannsretten og Høyesterett. Vi har også vurdert ressurs-

bruken i Domstoladministrasjonen.

Domstoladministrasjonen har på vegne av Menon utarbeidet statistikk for antall meddomsrettsaker og gjennom-

snittskostnader per sak for domstolene i forbindelse med straffesaker i tingrettene. Utgangspunkter er lov-

bruddstypene som er relevante for vold i nære relasjoner. Sakstallet er hentet fra domstolenes saksbehandlings-

system Lovisa.

En gjennomsnittlig meddomsrettssak koster rundt 21 000 kroner å behandle i tingrettene. Dette inkluderer lønn,

sosiale kostnader og driftskostnader for dommer og saksbehandler, og gjelder for alle meddomssaker i ting-

rettene. Tallet oppjusteres med en faktor på 1,65 for å ta høyde for at de relevante lovbruddstypene er mer

ressurskrevende enn snittet for alle straffesaker.

Gjennomsnittskostnaden for å behandle sakene i tingretten

for de relevante sakstypene blir derfor 34 600 kroner.

Det er også en del kostnader til andre aktører i gjennomføring av straffesaker i tingrettene. I saker om vold i nære

relasjoner har fornærmede krav til bistandsadvokat og gjerningsperson krav til forsvarer, domstolene har utgifter

som salær, reise, fraværsgodtgjørelse og diett til aktører i straffesaker over kapittel 414 og 466 i statsbudsjettet.

De største gruppene eksterne aktører er advokater, bistandsadvokater, tolker, sakkyndige og meddommere.

Politi- og påtalemyndighetens kostnad ved å gjennomføre en straffesak inngår i beregningen av ressursbruk i

straffesaksbehandlingen til politiet (se kapittel 5.2.2).

Kostnadene over kapittel 414 og 466 i statsbudsjettet er gruppert etter lovbruddstyper, og det er beregnet en

gjennomsnittskostnad for andre aktører i gjennomføring av straffesakene. Dette er gjort for alle meddoms-

rettssaker innkommet tingrettene i 2021 og som er avgjort. Videre er det lagt til grunn andel vold i nære

relasjoner per lovbruddstype som for anmeldte saker hos politiet.

Tabellen under oppsummerer antall saker, andel vold i nære relasjoner, gjennomsnittskostnader per sak og

samlet kostnad forbundet med vold i nære relasjoner per lovbruddstype.

Registrering av straffebud skjer av saksbehandler basert på informasjon fra påtalemyndigheten. Dersom det er flere

straffebud i en sak, er det noe ulik praksis om ett eller flere straffebud føres per sak, og antall saker som er avgjorte trenger

ikke nødvendigvis være komplett.

Justeringsfaktoren er forholdet mellom gjennomsnittlige kostnader til kapittel 414 og 466 for de relevante lovbruddstypene

for vold i nære relasjoner relativt til kostnadene for alle straffesaker.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5-7

Antall meddommersaker, andel vold i nære relasjoner, gjennomsnittlig kostnad per sak og samlet

kostnad relatert til vold i nære relasjoner i 2021

Lovbruddstype

Frihetsberøvelse

Seksuallovbrudd mot

mindreårige

Voldtekt

Mishandling i nære

relasjoner

Drap og drapsforsøk

Incest/seksuell omgang

mellom nærstående

Kroppsskade og

kroppskrenkelse

Totalt

Antall

meddommer-

saker avgjort

230

262

244

1906

2805

Andel vold i nære

relasjoner

50 %

15 %

22 %

100 %

30 %

100 %

16 %

26 %

Gjennomsnitts-

kostnad

262 000

135 000

156 000

195 000

315 000

116 000

96 000

150 000

Kostnad vold i

nære relasjoner

(mill. kr)

6,0

4,7

9,0

47,5

8,8

2,9

29,9

108,7

Kilde: Domstoladministrasjonen og Menon Economics.

Gjennom å multiplisere antall saker per sakstype med andel saker i nære relasjoner, og gjennomsnittskostnad

per sak, får vi et samlet punktanslag på kostnader tilknyttet vold i nære relasjoner i tingretten på 108,7 millioner

kroner.

For å anslå ressursbruk i lagmannsretten og høyesterett, har vi tatt utgangspunkt i andelen meddomsrettssaker

som blir henvist til lagmannsretten etter anke, og antatt at denne andelen er gjeldende for alle saker som

omhandler vold i nære relasjoner. Dette gir oss et tall på antall saker med vold i nære relasjoner som behandles

i lagmannsretten, som deretter deles på antall saker totalt ved lagmannsretten. Vi antar at andelen av saker for

lagmannsretten gjenspeiler andelen av lønnskostnadene. Dette gir oss et punktanslag på 40 millioner kroner i

kostnader for lagmannsretten.

For høyesterett har vi anvendt samme tilnærming som for lagmannsretten, og det gir et punktanslag på

15 millioner kroner.

I anslaget for domstoladministrasjonen ser vi på andelen sakene i tingretten utgjør av samlet antall saker i

tingretten. Videre justerer vi for at sakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner er mer ressurskrevende enn

en gjennomsnittlig sak. Basert på dette anslår vi at 4,2 årsverk, eller 3 prosent av samlet ressursbruk ved

Domstolsadministrasjonen kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi legger til grunn samme kostnad per årsverk

som for politiet, og får dermed et middels kostnadsanslag på 4 millioner kroner.

Samlet sett anslår vi at driftsutgiftene hos domstolene utgjør 167 millioner kroner.

Det er flere kilder til usikkerhet knyttet til anslaget. Andelen av saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner

er ikke nødvendigvis sammenfallende med andel anmeldelser. Videre er det usikkerhet rundt kostnadene

tilknyttet saksbehandlingen i tingrettene, som er beregnet som et snitt for alle meddomsrettssaker. I vårt lave

anslag har vi lagt til grunn noe lavere andel vold i nære relasjoner for de sakene der vi har begrenset kjennskap

til andelene, i tillegg til å justere ned gjennomsnittskostnaden iht. usikkerhet knyttet til domstolenes ressursbruk.

Andelen saker som går videre til lagmannsretten og høyesterett er justert ned også. Tilsvarende har vi i høyt

anslag lagt til grunn noe høyere andeler vold i nære relasjoner tilknyttet enkelte lovbruddstyper, og justert opp

andelen som går høyere opp i rettssystemet. Tabellen under oppsummerer trippelanslag for utgifter hos

domstolene.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5-8

Trippelanslag for driftsutgifter hos domstolene som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i

millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Tingretten

Lagmannsrett

Høyesterett

Domstoladministrasjonen

Domstolene samlet

119

Middels anslag

108

167

Høyt anslag

139

223

5.5 Kriminalomsorgen

Kriminalomsorgen i Norge er ansvarlig for å gjennomføre straff for de som har blitt dømt til fengsel eller annen

form for straff. Dette inkluderer å gi innsatte et trygt og verdig opphold, samt å tilby programmer og tjenester

for å hjelpe dem med å rehabilitere seg og forberede seg på å komme tilbake til samfunnet. Flere lovbruddstyper

av ulik alvorlighetsgrad er relevant i forbindelse med vold i nære relasjoner, og disse gir ulik straffeutmåling.

For å finne ressursbruken i kriminalomsorgen har vi beregnet gjennomsnittstall for antall innsatte dømt for å ha

utøvd vold i nære relasjoner, og multiplisert dette med driftskostnader per fengselsplass per år.

Anslaget på antall innsatte i 2021 baserer seg på hvor mange år som samlet ble sonet i 2021 som følge av vold i

nære relasjoner. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig antall innsatte i de relevante lovbruddskategoriene.

I neste rekke er antall innsatte per lovbruddskategori multiplisert med andel vold i nære relasjoner for respektive

kategorier. Til slutt har vi multiplisert antallet med gjennomsnittlige driftskostnader for den relevante

soningsformen. Tabellen under viser gjennomsnittlig kostnad per fengselsplass og per straffegjennomføring i

samfunnet.

Tabell 5-9

Gjennomsnittskostnader per fengselsplass per år i 2021. For straffegjennomføring i samfunnet er det

oppgitt kostnad per sak.

Høy sikkerhet

Driftskostnader per

fengselsplass/sak

Kilde: Kriminalomsorgen

Lavere sikkerhet

776 000 kr

Straffegjennomføring i

samfunnet

143 000 kr per sak

1 213 000 kr

Vi har fått tilsendt gjennomsnittlig antall innsatte og saker med straffegjennomføring i samfunnet i 2021. Videre

har vi brukt andelene vold i nære relasjoner per lovbruddstype fra kapittel 3.2. Implisitt antar vi at andelen vold

i nære relasjoner er den samme blant innsatte som blant anmeldte for hver lovbruddstype. Vi har ikke mottatt

innspill som tilsier at denne andelen av innsatte vil avvike fra andelen av anmeldelser. Tabellen under viser antall

innsatte per lovbruddskategori, andel vold i nære relasjoner og samlet kostnad per lovbruddstype.

Vi anslår at av 1 308 innsatte i de relevante lovbruddstypene, så er totalt 438 innsatte som følge av å ha utøvd

vold i nære relasjoner. De innsatte fordeler seg med 293 på høysikkerhetsfengsel og 145 på lavere sikkerhet.

Dette gir et punktanslag på kostnader i fengsler på 469 millioner kroner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 5-10

Oppstilling av kriminalomsorgens kostnader. Antall innsatte, og fordeling av innsatte relatert til vold i

nære relasjoner på høy- og lavsikkerhetsfengsel i 2021.

Lovbruddstype

Antall

innsatte

235

313

172

443

1 308

Kroppskrenkelse

Kroppsskade

Drap

Drapsforsøk

Mishandling i nære relasjoner

Voldtekt

Seksuell omgang og

handling med mindreårig

Incest

Totalt

Andel vold i

nære

relasjoner

18 %

34 %

29 %

100 %

27 %

20 %

100 %

Høy

sikkerhet

115

293

Lavere

sikkerhet

145

Kostnad

(mill. kr)

116

184

128

469

Kilde: SSB og Kriminalomsorgen, bearbeidet av Menon Economics.

I tillegg til innsatte kommer de som har straffegjennomføring i samfunnet. Her er imidlertid veldig få saker

tilknyttet de relevante lovbruddstypene, på grunn av alvorligheten. Vi anslår at 15 individer hadde straffe-

gjennomføring i samfunnet som følge av vold i nære relasjoner. Anslaget er basert på uttrekk fra Kriminal-

omsorgen på antall som gjennomfører straff i samfunnet tilknyttet disse lovbruddstypene, som deretter er

multiplisert med andel vold i nære relasjoner innenfor de respektive lovbruddstypene. Samlet kostnad til

straffegjennomføring i samfunnet anslås til 2,1 millioner kroner.

Samlet sett anslår vi kostnadene i Kriminalomsorgen tilknyttet vold i nære relasjoner til 471 millioner kroner.

Usikkerheten i anslaget dreier seg først og fremst om andel av innsatte i de ulike lovbruddstypene som relaterer

seg til nære relasjoner. Her har vi brukt tilsvarende usikkerhetsspenn som for anmeldte saker og straffesaks-

behandling i politiet. Det gir et usikkerhetsintervall for kostnader i Kriminalomsorgen på 347 til 601 millioner

kroner.

Tabell 5-11

Trippelanslag for driftsutgifter hos Kriminalomsorgen som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

347

Middels anslag

471

Høyt anslag

601

5.6 Konfliktråd

Konfliktrådet er en statlig tjeneste som tilbyr mekling som metode for å håndtere konflikter. Meklerne i konflikt-

rådet legger til rette for møter mellom partene i en konflikt. Et møte i konfliktrådet kan være meklingsmøte,

ungdomsstormøte, tilrettelagt møte, oppfølgingsmøte eller annet møte i regi av konfliktrådet. Hensikten er at

partene gjennom dialog kan finne fram til gode løsninger enten det gjelder å gjøre opp for konkrete lovbrudd

eller gjenopprette relasjoner.

Konfliktrådet har et spesielt ansvar for unge i konflikt med loven, og gjennomfører de strafferettslige reaksjonene

mekling i konfliktråd, oppfølging i konfliktråd, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff.

Andelen er et vektet snitt av andelen nære relasjoner for voldtekt og voldtekt av barn under 14 år

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Konfliktrådet forvalter blant annet tilskudd til å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. I 2021 tildelte

konfliktrådet 15 millioner kroner gjennom tilskuddsordningen til ulike organisasjoner som jobber direkte med

vold i nære relasjoner. Disse er ikke tatt med i kostnadene til konfliktrådet, men er inkludert i kapittel 8.

Sekretariatet for konfliktrådene har bistått med kartlegging av konfliktrådets totale ressursbruk på vold i nære

relasjoner. Det er mange personer som er involvert i arbeid med vold i nære relasjoner, både ansatte i de

12 konfliktrådene, ved sekretariatet for konfliktrådene samt meklere.

I 2021 var 5 prosent av sakene i konfliktrådet direkte relatert til vold i nære relasjoner. Dette tallet øker

betraktelig dersom en tar med alle saker som konfliktrådet definerer som integritetskrenkende. Integritets-

krenkende saker kan i tillegg til vold i nære relasjoner være for eksempel seksuallovbrudd, hvor det ofte er nær

relasjon mellom partene selv om denne ikke er inkludert i straffelovens definisjon. Denne typen saker utgjør i

dag nesten halvparten av konfliktrådets saker.

Sekretariatet for konfliktrådene har gjort en intern ressurskartlegging på tidsbruk i saksbehandling per sak både

for meklingssaker og for straffereaksjonen «oppfølging i konfliktråd». Tidsbruk per sakstype er deretter

multiplisert med antall respektive saker. Tidsbruk for meklere i saker med vold i nære relasjoner er inkludert i

anslaget. Videre er tidsbruken (målt i antall årsverk) multiplisert med kostnad per årsverk for å finne total

kostnad. I tillegg har Sekretariatet for konfliktrådene kostnader knyttet til å arrangere en årlig nasjonal

konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, og gjennomfører opplæring for meklere om tematikken.

Samlet gir dette en ressursbruk tilsvarende 4 prosent av total bevilgning på 143 millioner kroner i 2021.

Dette er å vurdere som et nedre anslag, ettersom det er flere elementer som trekker i retning av høyere

ressursbruk. I både ungdomssaker og i sivile og henlagte saker fra politiet kan det være snakk om vold i nære

relasjoner uten at dette fremkommer tydelig i saksbehandlingssystemet eller statistikk. Dette kan være seksual-

lovbrudd i ungdomsreaksjonene, eller familiekonflikter i de ordinære sakene. Mange tilfeller med ungdoms-

reaksjoner faller utenfor definisjonen av nære relasjoner, og de er dermed ikke tatt med i kartleggingen. I tillegg

kan mange av ungdommene selv være utsatt for vold i nære relasjoner, og konfliktrådene forsøker å adressere

også dette i løpet av straffegjennomføringen. Samlet vurderer vi at et mest sannsynlig anslag er at 7,2 millioner

kroner, eller 5 prosent av ressursbruken, er tilknyttet vold i nære relasjoner. I lavt anslag legger vi til grunn 4

prosent av ressursbruken og 8 prosent i høyt anslag. Dette gir et intervall på driftskostnader i konfliktrådene og

Sekretariatet for konfliktrådene på 5,7–11,5 millioner kroner.

Tabell 5-12

Trippelanslag for driftsutgifter i konfliktrådene og Sekretariatet for konfliktrådene som kan knyttes til

vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

Middels anslag

Høyt anslag

5.7 Kontoret for voldsoffererstatning

Kontoret for voldsoffererstatning (KVF) behandler søknader om voldsoffererstatning, i tillegg til å drive

rådgivning og veiledning til kriminalitetsutsatte. Formålet er at de som er berettiget til det skal motta rettmessig

kompensasjon etter å ha blitt utsatt for en straffbar handling.

I 2021 behandlet KVF 5028 søknader og utbetalte 459 millioner kroner i voldsoffererstatning. Utbetalingene fra

KVF er å anse som en fordeling av ressurser fra det offentlige og/eller voldsutøver til voldsutsatt. Det er en

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

kompensasjon for de personlige konsekvensene av å bli utsatt for vold. Disse utbetalingene kunne blitt brukt

som anslag på konsekvensene for helse og livskvalitet, men de samlede konsekvensene for individet er ofte langt

høyere enn utbetalingene. Derfor finner vi det ikke hensiktsmessig å bruke disse utbetalingene som indikator på

personlige konsekvenser. Individets konsekvenser i form av tap av helse og livskvalitet omtales i kapittel 8.3.

Den nøyaktige andelen av ressursbruken og utbetalingene i KVF som relaterer seg til vold i nære relasjoner er

det knyttet noe usikkerhet til. I Menon (2018) ble utbetalinger av voldsoffererstatning kartlagt. Mishandling i

nære relasjoner utgjorde 18,6 prosent av sakene. Samtidig vet vi at det er en rekke saker som omhandler vold i

nære relasjoner som faller utenfor mishandling i nære relasjoner. 30 prosent av utbetalingene i 2016 ble utbetalt

til personer som var i nær relasjon til skadevolder. Samtidig var det flere saker hvor man ikke hadde informasjon

om relasjonen mellom skadelidte og skadevolder. Med det stadige fokuset på vold i nære relasjoner har vi ingen

grunn til å tro at denne andelen har falt siden 2016. I tillegg er det flere saker hvor relasjonen mellom voldsutsatt

og voldsutøver ikke er angitt. Vi har derfor lagt til grunn at 35 prosent av sakene, og dermed også av

utbetalingene, er relatert til vold i nære relasjoner.

Det er hovedsakelig to kilder til usikkerhet i anslaget. Andelen av utbetalinger trenger ikke samsvare med andelen

av ressursbruken. Det kan være mer eller mindre ressursbruk knyttet til saksbehandling for saker som omhandler

nære relasjoner. I tillegg baserer vi oss på en kartlegging fra 2016, og det kan være endringer i sammensetningen

av saker siden den gang.

I vårt lave anslag legger vi til grunn at 30 prosent av ressursbruken og utbetalinger omhandler vold i nære

relasjoner, som er funnet fra kartleggingen i 2018. I det høye anslaget antar vi at andelen vold i nære relasjoner

har økt i takt med økende fokus på samfunnsutfordringen. I tillegg antar vi at det er tilfeller hvor man ikke har

registrert at det er nær relasjon mellom voldsutøver og voldsoffer. Vi legger derfor til grunn at 40 prosent av

ressursbruk og utbetalinger relaterer seg til nære relasjoner.

Samlede driftskostnader ved KVF i 2021 utgjorde 24,9 millioner kroner, og vi legger til grunn at 35 prosent av

ressursbruken relaterer seg til vold i nære relasjoner. Basert på dette anslår vi at ressursbruken ved KVF knyttet

til vold i nære relasjoner utgjør 8,7 millioner kroner.

Tabell 5-13

Trippelanslag for driftskostnader ved Kontoret for voldsoffererstatning som kan knyttes til vold i nære

relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Kostnader

Middels anslag

Høyt anslag

5.8 Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet

Både i Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er det dedikerte ressurser som jobber

med vold i nære relasjoner.

For å kartlegge ressursbruken i POD og JD har de på forespørsel sett på antall årsverk som jobber med vold i nære

relasjoner. Tilnærmingen har vært å se på årsverk som jobber mer eller mindre dedikert med tematikken. Vår

vurdering er at dette er å anse som et nedre anslag. Det er svært krevende å gi et anslag på ressursbruk for

personell som brukes sporadisk til arbeid relatert til vold i nære relasjoner og som har en rekke andre oppgaver.

Som et resultat av dette har vi gjort en skjønnsmessig justering av anslaget for å ta høyde for andre ressurser

internt som jobber med tematikken sporadisk. I arbeidet med vold i nære relasjoner må de dedikerte personene

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

trekke på øvrige ressurser internt i POD og JD. I tillegg kommer utarbeidelse av strategi- og handlingsplaner hvor

man gjerne vil trekke på ressurser bredt internt, samt fra eksterne. I vårt punktanslag har vi derfor tatt

utgangspunkt i antall årsverk hos henholdsvis POD og JD, og gjennomsnittlige lønnskostnader per årsverk. Videre

har vi justert dette opp med en faktor på 1,5 i middels anslag. Dette gir et anslag på ressursbruk i departementet

og direktoratet på 9,5 millioner kroner.

Det ujusterte anslaget fra POD og JD på 6,3 millioner kroner vurderer vi som det lave anslaget. I det høye anslaget

har vi justert opp det laveanslaget med en faktor på 2 for å ta høyde for at det kan være betydelig mer ressursbruk

i resten av virksomhetene som bruker noe tid på vold i nære relasjoner. Det gir et høyt anslag på ressursbruk på

12,6 millioner kroner.

Tabell 5-14

Trippelanslag for driftskostnader hos Politidirektoratet og Justis- og beredskapsdepartementet som kan

knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Kostnader

Middels anslag

Høyt anslag

5.9 Samlede kostnader i justissektoren

Den totale ressursbruken i justissektoren knyttet til vold i nære relasjoner i 2021 anslås til 1,4 milliarder kroner.

Figur 5-2

Samlet ressursbruk i justissektoren knyttet til vold i nære relasjoner i 2021

Øvrig ressursbruk i

justissektoren; 3%

Domstoler; 12%

1,4

milliarder

kroner

Kriminalomsorgen; 34%

Politiet; 51%

Det er politiet som står for den største andelen av kostnadene innenfor justissektoren, med en andel på om lag

51 prosent av kostnadene. Den forventede ressursbruken i Politiet er anslått til 714 millioner kroner. Videre er

den forventede ressursbruken i kriminalomsorgen 473 millioner kroner, mens ressursbruk i domstolene er

beregnet til 170 millioner kroner.

Øvrig ressursbruk omfatter kontoret for voldsoffererstatning, Den høyere påtalemyndighet, Politidirektoratet og

Justis- og beredskapsdepartementet, hvor den samlede ressursbruken er beregnet til om lag 42 millioner kroner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

6 Ressursbruk i helsevesenet

Vold i nære relasjoner påvirker den fysiske og psykiske helsen i befolkningen. Dette medfører også

økte utgifter til helse, som anslås til 4,7 milliarder kroner for helsetjenesten samlet i 2021. Vold mot

barn kan alene forklare om lag 1,2 milliarder kroner. Anslaget omfatter både kostnader i primær- og

spesialisthelsetjenesten.

6.1 Vold og betydning for bruk av helsetjenester

Vold i nære relasjoner og konsekvenser for offentlige helseutgifter har blitt utredet i en rekke ulike kartlegginger

internasjonalt. Vi vil her gi en gjennomgang av viktig innsikt fra tidligere studier på dette området fra Sverige,

Danmark, Finland, Storbritannia, USA og Australia. Innsikten fra disse studiene legger også grunnlaget for vårt

anslag for helsetjenestekostnader i Norge som følge av vold i nære relasjoner.

6.1.1 Betydningen av ulike kartleggingsdesign i tidligere studier

De ulike studiene skiller seg fra hverandre på flere områder, men det er spesielt én grunnleggende metodisk

forskjell som får avgjørende betydning for de kartlagte kostnadene. Denne forskjellen går ut på hvorvidt en anslår

kostnader som relaterer seg til den akutte behandlingen som oppstår umiddelbart etter voldshendelser, eller

hvorvidt en forsøker å kartlegge det generelle og gjerne langvarige merforbruket av helsetjenester for

voldsutsatte.

Som eksempel bruker to tidligere svenske studier den førstnevnte metodiske tilnærmingen. Dette gjelder den

svenske Socialstyrelsen (2006) sin kartlegging av kostnader for vold mot kvinner og Institutet för Hälso- och

Sjukvårdekonomi (2011), som blant annet bygger sine beregninger på ICD-10-koder

og data fra pasient-

registeret. Socialstyrelsen anslår helsetjenestekostnader knyttet til sykehusinnleggelser som følge av vold i nære

relasjoner til mellom 7 og 17 millioner svenske kroner, mens samlede kostnader i primærhelsetjenesten og

dagbehandling på sykehus knyttet til vold i nære relasjoner anslås til mellom 14 og 23 millioner svenske kroner i

2006. Tilsvarende anslår den svenske studien fra 2011 helsetjenestekostnadene samlet til 74 millioner svenske

kroner.

Til sammenlikning finner en omfattende og nylig publisert studie, utarbeidet av det finske Institutet for hälsa och

välfärd (2022), at merkostnaden til helsetjenester for kvinner som opplever fysisk vold i parforhold beløper seg

til 150 millioner euro per år i Finland. Årsaken til at den finske studien anslår helsetjenestekostnader knyttet til

vold i nære relasjoner som er mange ganger høyere enn de svenske studiene, kan forklares med ulike metodiske

tilnærminger. I den finske studien benyttes ikke voldsrelaterte ICD-koder, men den fokuserer i stedet på den

samlede bruken av helsetjenester for voldsutsatte kvinner. Konkret har man fulgt mer enn 10 000 voldsutsatte

kvinner over en periode på fem år. Målt mot en kontrollgruppe, finner de at årlige merkostnader til helse-

tjenester for voldsutsatte er 1024 euro over perioden. Det presiseres at studien er konsentrert om å kartlegge

merkostnader til helsetjenester for kvinner som er utsatt for fysisk vold i parforhold. Det innebærer at studien

ikke fullt ut fanger opp kostnader knyttet til psykisk vold, vold mot menn, eller vold i nære relasjoner utenom

parforhold.

ICD-koder er en internasjonal statistisk klassifikasjonsstandard for ulike sykdommer og helserelaterte problemer.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Studier fra Danmark, USA og Australia har lignende metodisk tilnærming, og får sammenlignbare resultater.

Dette underbygger at voldsutsatte opplever komplekse og mangefasetterte helseutfordringer som følge av vold,

og har derfor et merforbruk av helsetjenester som ikke lar seg spore ved å fokusere på voldsrelaterte ICD-koder.

For vår kartlegging av samfunnskostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge, innebærer erfaringene fra

tidligere studier at man vil grovt undervurderer de faktiske helsetjenestekostnadene ved å fokusere på direkte

voldsrelatert ressursbruk i de ulike delene av helsetjenesten. Våre anslåtte helsetjenestekostnader bygger derfor

på funnene som er gjort i flere internasjonale studier, der disse vurderes kritisk, omregnes og tilpasses norske

forhold.

6.1.2 Spesielt om helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn

Kartlegging av helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn og voksne krever en ulik metodisk tilnærming. Både

for barn og voksne kartlegger vi økte kostnader til helsetjenester som følge av vold i nære relasjoner. For voksne

kan dette være behandling og oppfølging etter både nylige voldshendelser, eller voldshendelser som ligger flere

år tilbake i tid. Helsekostnadene knyttet til voldsutsatte barn kan i teorien tolkes på samme måte, men bygger

på en annen metodisk tilnærming.

Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn bygger på en nåverdiberegning

av økte gjennomsnittlige livstids-

kostnader som følge av vold i nære relasjoner. Det amerikanske Centers for Disease Control and Prevention (CDC)

har i de såkalte ACE-studiene kartlagt nåverdien av fremtidige konsekvenser for voldsutsatte barn, inkludert

merkostnader knyttet til helsetjenester.

Her anslås nåverdien av økte fremtidige helsetjenester per voldsutsatt

barn til 32 648 dollar gjennom barndommen, samt 10 530 dollar i voksen alder (Fang, Brown, Florence, & Mercy,

2012).

Nåverdien av livstidskostnader er knyttet til hvert voldsutsatt individ. Ettersom mange voldsutsatte barn

opplever gjentakende vold gjennom oppveksten, gir dette en dobbelttelling av kostnader hvis en fokuserer på

antall voldsutsatte barn i et gitt kalenderår (Hafstad & Augusti, 2019). Den relevante forekomsten for å kartlegge

helsetjenestekostnader i 2021 blir derfor å fokusere på antall barn som blir utsatt for vold for første gang i dette

året. Dette kan også forstås som antall voldsutsatte barn per årskull.

I utgangspunktet skiller nåverdimetoden for fremtidige livstidskostnader til helse for voldsutsatte barn seg fra

helsetjenestekostnadene for voldsutsatte voksne, ved at de ikke belaster ressursbruken i helsevesenet i

regnskapsåret 2021. Men med enkelte forutsetninger kan nåverdien av livstidskostnader til helsetjenester for

voldsutsatte barn likevel forstås som ressursbruk i 2021. Dette innebærer at vi i 2021 hadde merkostnader

knyttet til helsetjenester for voksne personer som opplevde vold i deres barndom.

6.1.3 Kort om hvor ressursbruken oppstår i helsevesenet

Studier på området viser at vold i nære relasjoner medfører et forhøyet forbruk av helsetjenester generelt. De

relevante studiene inneholder imidlertid ikke informasjon om hvor i helsetjenesten den økte ressursbruken

oppstår.

Nåverdi kan enkelt forklares som verdien i dag av et fremtidig beløp. Å omregne fremtidige beløp til nåverdi kalles å

diskontere. I omregningen brukes en diskonteringsfaktor på 4 prosent.

Adverse Childhood Experiences (ACEs) | Centers for Disease Control and Prevention (CDC)

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Den beste indikatoren blir derfor å vurdere ressursbruken mot de helsemessige konsekvensene som følge av

vold i nære relasjoner, som er nærmere beskrevet i kapittel 10. Vi ser at vold i nære relasjoner er assosiert med

en generell forverring i helsetilstand, og forhøyet risiko for tidlig død. Dette indikerer at vold i nære relasjoner

medfører en økt ressursbruk innenfor både psykiske og somatiske helsetjenester i både primær- og spesialist-

helsetjenesten.

Særlig ser vi at vold i nære relasjoner har betydning for psykisk helse. Blant annet viser australske studier at vold

i nære relasjoner kan forklare en betydelig andel av angst, depresjon, rusmisbruk og selvskading (Ayre, Lum,

Webster, & Moon, 2016).

6.2 Beregning av helsetjenestekostnader

Beregningene av merforbruk av helsetjenester som følge av vold i nære relasjoner bygger på en kritisk gjennom-

gang av ulike studier som har gjort relevante kartlegginger av dette i andre land. Vi går her gjennom de viktigste

funnene og hvilke vurderinger som er lagt til grunn for våre beregninger av betydningen som vold i nære

relasjoner har for helsetjenestekostnader i Norge.

6.2.1 Helsetjenestekostnader for voldsutsatte voksne

I beregning av økte helsetjenestekostnader knyttet til voldsutsatte voksne baseres anslaget hovedsakelig på

relevante studier fra Finland og Danmark. Anslagene vurderes også mot kartlegginger fra Storbritannia og

Australia.

Den finske studien som er gjennomført av Siltala mfl. (2022) i regi av det finske Institutet for hälsa och välfärd,

er en omfattende kartlegging av merkostnader knyttet til alle helsetjenester samlet for kvinner som er utsatt for

fysisk vold i et parforhold. De anslår at de samlede konsekvensene for helsekostnader er 150 millioner euro årlig,

over en femårsperiode. Kostnadene er fordelt på 146 000 voldsutsatte over perioden med en gjennomsnittlig

årlig merkostnad på 1024 euro per voldsutsatt.

En lignende studie er gjennomført i Danmark av Kruse mfl. (2011). Den danske studien har fulgt 20 842

voldsutsatte kvinner i perioden 2002 til 2005, og målt merforbruk av helsetjenester sammenlignet med en

kontrollgruppe bestående av andre kvinner. Helsetjenestekostnadene er identifisert ut fra registerdata og

omfatter kostnader til legevakt, ambulante kontakter, sykehusinnleggelser, psykiatriske helsetjenester, allmenn-

og spesialistlegetjenester, samt reseptbelagt medisin. De finner i likhet med den finske studien at partnervold

mot kvinner er assosiert med langvarige merkostnader til helsetjenester. Som illustrert i figuren nedenfor avtar

merforbruket gradvis over tid. For kvinner som er registrert med en voldshendelse i 2002 var gjennomsnittlig

merkostnad til helsetjenester i 2006 om lag 11 000 danske 2009-kroner høyere enn kontrollgruppen. For kvinner

som var registrert med en voldshendelse i 2005 var merforbruket på 17 000 danske kroner. I gjennomsnitt over

perioden anslås det et årlig merforbruk på 14 423 danske kroner, med 12 615 og 16 340 danske kroner som et

nedre og øvre anslag i et 95 prosent konfidensintervall.

Australian Burden of Disease Study 2015: Interactive data on risk factor burden

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 6-1

Illustrasjon på gjennomsnittlige merkostnader i helsevesenet i Danmark i 2006 ut fra seneste år de var

voldsutsatt i perioden 2002-2005

18 000

16 000

Danske 2009-kroner

14 000

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

2005

2004

2003

2002

Kilde: Kruse mfl.

(2011),

bearbeidet av Menon Economics.

I tillegg til den finske og den danske studien finnes det flere andre relevante kartlegginger av vold i nære

relasjoner og betydning for ressursbruk i helsevesenet, blant annet fra Storbritannia og Australia. I Australia har

KPMG (2009), på oppdrag for australske myndigheter, kartlagt de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold

mot kvinner og barn. Helsetjenestekostnadene beregnes til 863 millioner australske dollar (om lag 2,4 milliarder

kroner).

Det europeiske instituttet for kjønnslikestilling (EIGE) har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet

til partnervold i 2014 og i 2021.

Kostnadene bygger på undersøkelser i England og Wales og inkluderer

konsekvenser av partnervold, både mot kvinner og menn. Det anslås at partnervold medførte samlede

helsetjenestekostnader på 1 096 millioner euro i England og Wales i 2021 (EIGE, 2022). Av dette skyldtes

85 prosent vold mot kvinner, mens vold mot menn utgjorde resterende 15 prosent. Det er også verdt å merke

seg at 2021-tallene gir en inflasjonsjustert nedgang på 21 prosent i helsetjenestekostnader målt mot 2014-

tallene, noe som forklares i redusert omfang av vold.

Sammen gir studiene informasjon som er relevant for å vurdere sannsynlig omfang av vold i nære relasjoner også

i Norge. For å bruke resultatene fra de ulike studiene i en norsk kontekst er det nødvendig å gjøre enkelte

tilpasninger. Konkret har vi gjort følgende grep i omregning av kostnader:

•

Justert for innbyggertall

Omregnet fra utenlandsk valuta til norske kroner

Realprisjustert

Justert for ulikt nivå av kostnader til helsetjenester per innbygger

Figuren nedenfor viser at en slik omregning fra de ulike studiene gir helsetjenestekostnader på mellom 1,7 og

2,7 milliarder kroner i 2021 knyttet til partnervold.

https://eige.europa.eu/publications/costs-gender-based-violence-european-union-technical-report

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 6-2

Anslag på samlede helsetjenestekostnader knyttet til partnervold i Norge i 2021, omregnet fra

utenlandske studier

Australia-studien (2009)

EU-studien (2022)

Finland-studien (2022)

500

1 000

1 500

2 000

2 500

3 000

Millioner kroner

Kilder: Siltala mfl.

(2022),

EIGE

(2022)

og KPMG

(2009),

bearbeidet av Menon Economics.

De ulike studiene har ulike styrker og svakheter, samt en betydelig grad av usikkerhet. Den finske studien

fremstår som både svært omfattende og metodisk sterk. Dessuten øker relevansen ved at den er gjennomført i

et samfunn som er relativt likt det norske. En svakhet, sett mot vårt formål, er at den er avgrenset til fysisk vold

mot kvinner i et parforhold, og derfor ikke dekker flere relevante områder. Studien finner en årlig merkostnad

på 1024 euro per voldsutsatt. Med samme omregningsmetodikk som beskrevet ovenfor tilsvarer det om lag

18 600 kroner per voldsutsatt i Norge.

Tilsvarende gir resultatene fra Kruse mfl. (2011) for Danmark en merkostnad for voldsutsatte kvinner på om lag

21 200 kroner, omregnet til norske forhold i 2021. Denne studien gir også et øvre og nedre anslag på henholdsvis

18 500 og 24 000 kroner innenfor et 95 prosent konfidensintervall.

Basert på dette anser vi 20 000 kroner som den mest sannsynlige årlige merkostnaden til helsetjenester for

voksne som er utsatt for vold i nær relasjon innenfor de siste 5 årene. Dette er en gjennomsnittsstørrelse hvor

det kan være stor variasjon mellom ulike individer. Gjennomsnittsstørrelsen er også beheftet med betydelig

usikkerhet, som vi med utgangspunkt i de gjennomgåtte studiene har vurdert til henholdsvis 15 000 og 25 000

kroner i vårt nedre og øvre anslag.

Tabell 6-1

Trippelanslag for merkostnader til helsetjenester for voldsutsatte voksne

Lavt anslag

Årlig merkostnad per voldsutsatt (kr)

Antall voldsutsatte i løpet av siste 5 år (2016-2021)

15 000

100 000

Middels anslag

20 000

150 000

Høyt anslag

25 000

300 000

Som gjennomgått i kapittel 3 er det også knyttet usikkerhet til antallet voldsutsatte. Ikke minst er det usikkert

hva som er konsekvensene per voldsutsatt, og varigheten av de ulike konsekvensene.

I Finland-studien anslås det at 146 000 kvinner er rammet av fysisk vold i parforhold innenfor de siste fem årene

i landet. Ettersom Finland er nokså sammenliknbart med Norge, både når det kommer til befolkningsstørrelse og

andre samfunnsmessige forhold, vurderer vi det som mest hensiktsmessig å gjenbruke dette anslaget i beregning

av helsetjenestekostnader i Norge. Vi anser derfor 150 000 som det mest sannsynlige antallet i denne

sammenheng. Lavt anslag settes til 100 000 personer, mens høyt anslag settes til 300 000. Dette reflekterer blant

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

annet at anslaget i den finske studien ikke inkluderer vold mot menn, eller vold mot voksne i nær relasjon utenom

parforhold.

6.2.2 Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn

Som forklart ovenfor kreves det en annen metodikk for å beregne helsetjenestekostnader som følge av vold i

nære relasjoner mot barn enn mot voksne. Her vurderer vi nåverdien av livslangt merforbruk av helsetjenester

knyttet til vold i nære relasjoner som rammer barn.

Selv om metodikken er ulik, kan resultatene tolkes på samme måte, altså som betydningen vold i nære relasjoner

har for helsetjenestekostnader i Norge i 2021.

Som utgangspunkt for kostnadsanslag for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt barn benytter vi anslag

fra ACE-studien i USA. Her anslås det en samlet diskontert merkostnad på 43 178 dollar, som omregnet til norske

forhold (justert for gjennomsnittlig bruk av helsetjenester, valuta og realprisjustering) utgjør om lag 160 000

kroner. For å ta høyde for usikkerhet settes et øvre og nedre anslag til henholdsvis 100 000 og 320 000 kroner.

Videre må det gjøres et anslag på antall voldsutsatte barn, der volden fører til et fremtidig merforbruk av

helsetjenester. Som tidligere diskutert er det nødvendig å fokusere på antall førstegangsutsatte i 2021 eller antall

barn som rammes av vold i nære relasjon per årskull. Se kapittel 3.1.3 for gjennomgang av studier som legges til

grunn for anslaget på antall førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull.

Tabell 6-2

Trippelanslag for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt barn

Lavt anslag

Nåverdi av fremtidig merkostnad per voldsutsatt barn

Førstegangsrammede barn i 2021/rammede per årskull

100 000

3 000

Middels anslag

160 000

5 000

Høyt anslag

320 000

10 000

6.3 Samlet ressursbruk i helsevesenet

Samlede kostnader i helsevesenet grunnet vold i nære relasjoner anslås til 4,7 milliarder for helsetjenesten

samlet i 2021. Vold mot barn kan alene forklare om lag 1,2 milliarder kroner. Anslaget omfatter både kostnader

i primær- og spesialisthelsetjenesten, men det har ikke vært datakilder som gjør det mulig å fordele kostnadene

på ulike deler av helsetjenesten. Studier som har kartlagt helsemessige konsekvenser viser imidlertid at vold er

assosiert med svakere somatisk og psykisk helse. Spesielt er de helsemessige konsekvensene knyttet til psykisk

uhelse og rusproblematikk. Det er naturlig at dette også reflekteres i hvilke typer helsetjenester som opplever

økt etterspørsel grunnet vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 6-3

Helsetjenestekostnader knyttet til vold i nære relasjoner i 2021

25%

4,7

milliarder

kroner

75%

Voldsutsatte voksne

Nåverdi voldsutsatte barn

Tidligere studier viser at en relativt liten andel av kostnadene, om lag 100 millioner kroner, kan knyttes til direkte

behandling av skader eller akutt oppfølging etter vold i nære relasjoner. Kostnadene drives i stedet av et generelt

forhøyet forbruk av helsetjenester for personer som utsettes for vold i nære relasjoner. Det anslås at personer

som har vært utsatt for vold i nære relasjoner i løpet av de siste fem årene, har forbruk av helsetjenester per år

som er i gjennomsnitt 20 000 kroner høyere enn det ville ha vært uten vold.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

7 Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor

Det er betydelige kostander knyttet til vold i nære relasjoner i offentlig sektor utover justissektoren

og helsevesenet. Tematikken vold i nære relasjoner er fremtredende i offentlige instanser som

barnevernet, krise- og incestsentre, familievernkontorer og i flere ideelle organisasjoner. I øvrig

statsforvaltning samt i kunnskaps- og kompetansesentre er det særlig forebyggende arbeid som kan

knyttes til vold i nære relasjoner. Sammenlagt finner vi et forventet kostnadsanslag på 5,1 milliarder

kroner i 2021. Barnevernet står for den største kostnadsposten i offentlig sektor, med 3,9 milliarder

kroner som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.

7.1 Barnevern

Det kommunale og statlige barnevernet sin hovedoppgave er å sikre at barn og unge har trygge oppvekstsvilkår.

Det innebærer at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig

hjelp og omsorg til rett tid.

Det kommunale barnevernet, barnevernstjenesten, har ansvaret for å utføre alle oppgavene som ikke er lagt til

et statlig organ. Barnevernstjenesten har ansvar for at barn som oppholder seg i kommunen og som har behov

for hjelp fra barnevernet, får den hjelpen de trenger. Det omfatter blant annet:

•

Gjennomgå bekymringsmeldinger

Gjennomføre undersøkelser, utredninger og kartlegging av barnet og barnets situasjon

Gi råd og veiledning

Treffe vedtak om frivillige hjelpetiltak

Treffe midlertidige vedtak i akuttsituasjoner

Forberede tvangssaker for behandling i Barneverns- og helsenemnda. Det kan for eksempel være

behandling av saker om pålegg om hjelpetiltak, saker om omsorgsovertakelse og fratakelse av

foreldreansvar.

•

Godkjenne og føre tilsyn med fosterhjem

Iverksette tiltak og følge opp barn som mottar hjelp fra barnevernet. Det gjelder også når barnet er

plassert utenfor hjemmet.

Den 1. januar 2022 trådte barnevernsreformen i kraft. Reformen skal bidra til at flere barn får rett hjelp til rett

tid og at tjenestetilbudet i større grad skal kunne tilpasses lokale behov. Reformen skal bidra til å styrke

kommunenes arbeid med forebygging og tidlig innsats, og samarbeid på tvers av sektorer, slik at barn og unge

som trenger det kan få bedre tilpasset hjelp. Reformen innebærer at kommunene får et større ansvar for

barnevernet enn tidligere, både faglig og økonomisk. Blant annet får kommunene et større ansvar for foster-

hjemsområdet, og statens spesialiserte tilbud blir tydeliggjort i loven. Det skjer altså en betydelig endring på

fosterhjemsområdet. I tillegg får kommunene økt finansieringsansvar for barnevernstiltak. Dette innebærer at

kommunene får fullt økonomisk ansvar for ordinære fosterhjem og økte kommunale egenandeler for bruk av

spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Samtidig reduseres kommunenes egenandeler til statlig

spesialiserte hjelpetiltak. Målet med reformen er at kommunene skal få bedre mulighet og sterkere insentiver til

å prioritere forebyggende tilbud og tidlig innsats. Implikasjonen av reformen for kostnader til barnevern er at vi

fremover forventer en vridning av ressursbruk fra statlig til kommunalt barnevern. Det er også grunn til å forvente

at kostnader til vold i nære relasjoner går ned hvis kommunene lykkes med det forebyggende arbeidet som

reformen legger opp til.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kostnader knyttet til vold i nære relasjoner innenfor barnevernet omfatter kommunenes og statens kostnader

til forebyggende tiltak for å forhindre vold i nære relasjoner, hindre at situasjoner forverres og redusere konse-

kvenser når vold har inntruffet. Relevante kostnader omfatter også kostnader til kommunale og statlige tiltak

som settes inn i og utenfor hjemmet. Statistisk sentralbyrå har statistikk på samlede kommunale utgifter til

barnevern gjennom KOSTRA

. I KOSTRA er det tre barnevernsfunksjoner som det kan hentes ut utgifter fra:

Barnevernstjeneste (244), Barnevernstiltak når barnet ikke er plassert av barnevernet (251) og Barnevernstiltak

når barnet er plassert av barnevernet (252). Ifølge Pedersen mfl. (2022) hadde 195 av landets 356 kommuner

inngått samarbeid innenfor barnevernet i 2021. Dette er relevant fordi i tilfeller der kommuner samarbeider, vil

man ved å legge sammen brutto driftsutgifter direkte bidra til at deler av driftsutgiftene telles flere ganger.

Vertskommunen vil rapportere brutto driftsutgifter for hele samarbeidet, mens kommuner som inngår i

samarbeidet og ikke er vertskommune, vil føre sitt kjøp av tjenester av vertskommuner som en brutto driftsutgift.

Vi har derfor valgt å legge til netto driftsutgifter på de tre KOSTRA-funksjonene som utgiftbegrep. Rasmussen

mfl. (2012) anvendte også netto driftsutgifter.

De samlede netto driftsutgifter til kommunalt barnevern var ifølge KOSTRA lik 12,1 milliarder kroner i 2021. Fra

2015 til 2021, perioden vi har data for, har utgiftene økt fra 11,2 milliarder 2021-kroner til 12,1 milliarder 2021-

kroner. I hvilken grad utgiftsveksten kan skyldes vold i nære relasjoner, er uklart. Rasmussen mfl. (2012) la til

grunn at samlede netto driftsutgifter tiI kommunalt barnevern var 6,7 milliarder 2010-kroner i 2010. Prisjusterer

vi med kommunal deflator tilsvarer det 9,7 milliarder 2021-kroner.

Figur 7-1

Netto driftsutgifter til de tre barnevernsfunksjonene i KOSTRA, i milliarder 2021-kroner*

252 Barnevernstiltak

når barnet er

plassert av

barnevernet

251 Barnevernstiltak

når barnet ikke er

plassert av

barnevernet

244

Barneverntjeneste

2015

2016

2017

2018

2019

2020

2021

Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Kilde: SSB Tabell 12362

Kommunal barnevernstjeneste (KOSTRA-funksjon 244).

Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til kommunal

barnevernstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner ved å legge til grunn andelen av «undersøkingssaker starta

i løpet av året» som var kategorisert innenfor: Omsorgssvikt/mishandling og tilstander i hjemmet. Vår vurdering

er at utgiftene til kommunal barnevernstjeneste knyttet til vold i nære relasjoner kan drives av forhold som

omfanget av bekymringsmeldinger, antall undersøkelsessaker, antall vedtak og antall fosterhjem som kommun-

Kommune-stat-rapportering.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

ene har ansvaret for å følge opp og veilede. Det finnes ikke nasjonal statistikk over omfanget av fosterhjem som

kommunene følger opp. Antall vedtak er krevende å sammenstille, siden vedtak både fattes av kommunen og i

Barneverns- og helsenemnda, samt at ressursbruken per vedtak sannsynligvis varierer stort mellom enkle og mer

komplekse saker. For bekymringsmeldinger og undersøkelser vet vi innholdet i meldingen, som har samme

kategorisering. I 2021 var det over 53 000 bekymringsmeldinger og cirka 42 000 undersøkelser. Det betyr at det

ble gjennomført undersøkelser ved i underkant av 80 prosent av bekymringsmeldingene. Korrelasjonen mellom

antall bekymringsmeldinger og undersøkelser fordelt på innholdet i meldingen er 0,99. Det er derfor ikke av

vesentlig betydning om vi tar utgangspunkt i bekymringsmeldinger eller undersøkinger. Det er imidlertid viktig å

være klar over at antall årsaker til bekymringsmeldinger er større enn antall bekymringsmeldinger og

undersøkelser totalt. Det betyr at man kan oppgi flere årsaker når man sender inn bekymringsmeldinger til

barnevernet. Årsaken er at en bekymringsmelding/undersøking kan ha en sammensatt forklaring. For eksempel

kan en bekymringsmelding både inkludere bekymring om at foreldrene ruser seg og rusen kan bidra til at

foreldrene utøver vold mot hverandre og/eller barna. Basert på at det er usikkert ved hvordan vold i nære

relasjoner skal operasjonaliseres etter innhold i bekymringsmeldingene, har vi valgt å få frem usikkerheten, se

Tabell 7-1.

Tabell 7-1

Statistikk over antall bekymringsmeldinger for 2021 fordelt etter innhold i meldingen og vår vurdering

av om innholdet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner eller ikke

Antall

bekymrings-

meldinger med

oppgitt årsak

(innhold i

Lavt Middels Høyt

meldingen) anslag anslag anslag

Barnet utsett for menneskehandel

Barnet manglar omsorgsperson

Foreldra sin somatiske sjukdom

Barnet sine relasjonsvanskar

Barnet utsett for seksuelle overgrep*

Barnet sin rusmisbruk

Manglande oppfølging av barnet sine behov frå foreldra

Barnet sine kriminelle handlingar

Barnet utsett for vanskjøtsel

Foreldra sin kriminalitet

Manglande stimulering og regulering av barnet frå foreldra

Konflikt mellom foreldre som ikkje bur saman

Barnet utsett for psykisk mishandling*

Barnet sine psykiske problem / lidingar

Manglande vern av barnet frå foreldra

Barnet si åtferd

Manglande tilgjengelegheit** for barnet frå foreldra

Barnet utsett for fysisk mishandling*

Andre forhold ved barnet sin situasjon

Foreldra sine psykiske problem / lidingar

Andre forhold ved foreldra / familien

Høg grad av konflikt heime

419

960

977

1383

1456

1601

1770

1792

2416

2587

2681

3131

3296

3387

4282

4601

5740

6275

6615

7160

8150

Nei

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Foreldra sitt rusmisbruk

Vald i heimen / barnet vitne til vald i nære relasjonar*

8992

9326

Nei

*Rasmussen mfl. (2012) sin definisjon av innhold i meldingen som kan tilskrives vold i nære relasjoner omfatter de fire

uthevede kategorier. ** Sensitivitet og kjenslemessig tilgjengelighet. Kilde: SSB Tabell 10674

Rasmussen mfl. (2012) tok utgangspunkt i fire av de i alt 25 kategoriene (uthevet i tabellen): Vold i hjemmet,

barnet er utsatt for fysisk mishandling, barnet er utsatt for psykisk mishandling og barnet er utsatt for seksuelle

overgrep. Basert på dialog med forskere ved NTNU Samfunnsforskning som har forsket på innhold i

bekymringsmeldinger legger vi i utgangspunktet til grunn den samme forutsetningene som Rasmussen mfl.

(2012), men i lavt og middels anslag ser vi bort fra «barn utsett for seksuelle overgrep». I tillegg har vi valgt å

legge til «Barnet utsett for vanskjøtsel» i middels og høyt anslag. Vi har også lagt til «Konflikt mellom foreldre

som ikkje bur saman» og «Høg grad av konflikt heime» i høyt anslag. Tabell 7-1 oppsummerer våre

forutsetninger. Ved å legge til grunn disse forutsetningene finner vi at 20,4 prosent av bekymringsmeldingene

kan defineres som vold i nære relasjoner i lavt anslag, 22,5 prosent i middels anslag og 36,2 prosent i høyt anslag.

Til sammenligning la Rasmussen mfl. (2012) til grunn 26 prosent. Det er litt høyere enn vårt middelsanslag. Legger

vi til grunn samme metodikk som Rasmussen mfl. (2012), som betyr at vi multipliserer denne andelen med totale

netto driftsutgifter til funksjon 241, anslår vi at barnevernstjenestenes utgifter som kan knytte seg til vold i nære

relasjoner utgjør mellom 0,9 og 1,6 milliarder kroner. Middelanslaget er fastsatt til 1,0 milliarder kroner.

Tabell 7-2

Trippelanslag for netto driftsutgifter til kommunal barnevernstjeneste (KOSTRA-funksjon 241) som kan

knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i milliarder 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

0,9

Middels anslag

1,0

Høyt anslag

1,6

Barnevernstiltak (KOSTRA-funksjoner 251 og 252).

Rasmussen mfl. (2012) anslo barnevernstjenestens kost-

nader til barnevernstiltak ved å beregne en utgiftsandel basert på andelen av barnevernets tiltak som er knyttet

til: Fysisk mishandling, psykisk mishandling, seksuelle overgrep/incest og vold i hjemmet. Vi har valgt den samme

tilnærmingen, men lagt til grunn de samme kategoriene for lavt, middels og høyt anslag som vist i Tabell 7-3.

Basert på denne tilnærmingen finner vi at tiltak som er utløst av vold i nære relasjoner varierer mellom 13 og 30

prosent av utgiftene. Vårt middelanslag er satt til 14 prosent av netto driftsutgifter til de to funksjonene.

Resultatene av å legge til grunn disse forutsetningene er at netto driftsutgifter til barnevernstiltak varierer

mellom 1,0 og 2,4 milliarder kroner i 2021. Middelanslaget er lik 1,1 milliarder kroner i 2021.

Tabell 7-3

Trippelanslag for netto driftsutgifter til kommunale barnevernstiltak (KOSTRA-funksjon 251 og 252)

som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i milliarder 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

1,0

Middels anslag

1,1

Høyt anslag

2,4

Statlig barnevern.

Statens ansvar for barnevernet er delt mellom Barne- og likestillingsdepartementet (BLD),

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) og Statsforvaltere. Bufetat skal etter anmodning bistå barneverns-

tjenesten med plassering av barn utenfor hjemmet. I tillegg har Bufetat ansvar for etablering og drift av

institusjoner og godkjenning av private og kommunale institusjoner som benyttes etter barnevernloven. I 2021

hadde Bufetat også ansvar for rekruttering og formidling av fosterhjem og ansvaret for at fosterhjemmene får

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

opplæring og generell veiledning. Bufetat har også ansvar for å tilby kommunene spesialiserte hjelpetiltak til

subsidierte priser.

Rasmussen mfl. (2012) regnet ikke på statlige barnevernutgifter. Statlig barnevern hadde samlede driftsutgifter

på 6,8 milliarder kroner i 2021. Utgiftene til statlig barnevern fordeler seg som vist i Figur 7-2. Nesten 83 prosent

av utgiftene knytter seg til plasseringstiltak utenfor hjemmet, i tillegg kommer andre former for spesialiserte

hjelpetiltak. Det betyr at store deler av det statlige barnevernets utgifter knytter seg til tiltak. Vi har ikke noe

grunnlag for å vurdere at tiltakene i mer eller mindre grad knytter seg opp mot vold i nære relasjoner enn de

kommunale tiltakene. Vi legger derfor til grunn at andelen av de statlige driftsutgiftene som kan knyttes til vold

i nære relasjoner sammenfaller med de kommunale andelene (på hhv. 13, 14 og 30 prosent av utgiftene).

Kommunene betaler egenandeler for tiltak de kjøper av staten. Egenandelene utgjorde litt over 1,4 milliarder

kroner i 2021. I vårt middelanslag uten å trekke fra egenandelene utgjør kostnadene til vold i nære relasjoner 14

prosent av utgiftene til statlig barnevern, som tilsvarer cirka 1 milliard kroner. Kontrollerer vi for innbetalte

egenandeler fra kommunene ender vi på cirka 800 millioner kroner. Altså cirka 200 millioner kroner lavere enn

før korrigeringen. Statens inntekter fra kommunale egenandeler bør trekkes fra for å unngå at driftsutgiftene

dobbelttelles og isolert sett overvurderer vi de statlige barnevernsutgiftene som knytter seg til vold i nære

relasjoner. Samtidig har flere argumentert med at voldssaker representerer mer alvorlige saker og i større grad

utløser plassering utenfor hjemmet som institusjonsopphold, spesialiserte fosterhjem osv. Siden disse virkning-

ene går i motsatt retning og helt eller delvis utligner hverandre har vi derfor valgt å ikke korrigere for

egenandelene.

Figur 7-2

Bufetats samlede driftsutgifter for årene 2019-2021 fordelt på ulike regnskapsfunksjoner, i milliarder

2021-kroner*

Adopsjon

Senter for foreldre og barn privat

Direktoratet

0,3

0,5

0,8

0,3

0,5

Hjelpetiltak i hjemmet

0,4

0,5

1,9

Senter for foreldre og barn statlig

Inntak

Regionale fellesfunksjoner

0,8

1,8

1,9

Fosterhjemstjenesten

Statlige beredskapshjem

2,4

Fosterhjem tilknyttet private tiltak

Statlige spesialiserte fosterhjem

Statlige institusjoner

Private institusjoner

2019

2020

2021

*Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Det kan argumenteres for at enkelte kategorier bør trekkes ut av

utgiftene, eksempelvis adopsjon. Vi har imidlertid valgt å ikke gjøre dette fordi de irrelevante kostnadspostene er så små at

de ikke har en vesentlig betydning på vårt kostnadsanslag. Kilde: Bufdir.

Samlet sett anslår vi at 13, 14 og 31 prosent av 6,8 milliarder kroner i 2021 kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Ved å multiplisere 6,8 milliarder kroner i 2021 med disse andelene finner vi at de statlige driftsutgiftene som kan

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

knyttes til vold i nære relasjoner varierer mellom 0,9 og 2,1 milliarder kroner. Det mest sannsynlige anslaget er

vurdert til å være lik 1,0 milliarder kroner.

Tabell 7-4

Trippelanslag for statlige driftsutgifter til barnevernstiltak som kan knyttes til vold i nære relasjoner i

2021, i milliarder 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

0,9

Middels anslag

1,0

Høyt anslag

2,1

Samlet vurdering.

Samlet sett ender vi opp med at middelanslagene for de offentlige barnevernsutgiftene

summerer seg til 3,1 milliarder 2021-kroner i 2021, se Tabell 7-5. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et

anslag på 920 millioner 2010-kroner. Vistas Anslag for 2010 utgjør om lag 1,3 milliarder i 2021-kroner.

Vårt

anslag er over dobbelt så høyt. Årsakene til avviket er todelt. I tidligere beregninger ble ikke det statlige barne-

vernet medregnet. I tillegg har vi lagt til grunn en videre operasjonalisering av vold i nære relasjoner i tråd med

definisjonen beskrevet i kapittel 2.

Tabell 7-5

Trippelanslag for offentlige driftsutgifter til barnevern som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i milliarder 2021-kroner

Lavt anslag

Kommunal barnevernstjeneste

Kommunale tiltak

Statlige tiltak

0,9

1,0

0,9

Middels anslag

1,0

1,1

1,0

Høyt anslag

1,6

2,4

2,1

7.2 Krisesentertilbud

Krisesentre er et kommunalt lovpålagt tilbud til personer som har vært utsatt for vold eller overgrep i nære

relasjoner. Sentrene tilbyr beskyttelse og sikkerhet i form av opphold på sentrene, samt råd og veiledning til

brukerne. Ifølge krisesenterloven har alle kommuner plikt til å sørge for et krisesentertilbud til voksne og barn

utsatt for vold i nære relasjoner (krisesenterlova § 2). Tilbudet skal ifølge loven omfatte midlertidig botilbud,

dagtilbud, telefontilbud og oppfølging i reetableringsfasen.

I 2021 var det registrert 43 krisesentre i landet. Til sammen 1 795 voksne og 1 442 barn bodde på et krisesenter

i 2021 (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, 2022). I tillegg ble det registrert 2 538 og 206 dagsbesøk av

henholdsvis voksne og barn, samt 3 699 individer som mottok enesamtale på telefon i 2021.

Tallene viser antall

individer som har mottatt tilbud på et krisesenter. Antall overnattinger, dagsbesøk og enesamtaler på telefon er

høyere enn hva som fremkommer av antall individer som har mottatt hjelp av et krisesenter.

Som samfunnskritisk tjeneste ble krisesentrene prioritert holdt åpent gjennom koronapandemien. Likevel

opplevde majoriteten av sentrene begrensinger og reduksjon i krisesentertilbudet knyttet til restriksjoner under

pandemien. I 2021 ble det registrert færre dagsbesøk for voksne, sammenlignet med året før (Barne-, ungdoms-

og familiedirektoratet, 2022). I tillegg var det en nedgang i antall overnattingsdøgn på landets krisesentre på

15 prosent i 2020 sammenlignet med 2019, og et fall i antall overnattingsdøgn på 9 prosent fra 2020 til 2021

Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator.

Brukerne av krisesentrene har fått mulighet til å reservere seg mot registrering. Antall brukere kan dermed være høyere

enn beskrevet i tekst.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

(Grebstad, 2022). Samtidig viser krisesenterstatistikken at antall enesamtaler på telefon økte kraftig i 2021

sammenlignet med 2020. At mange brukere fikk bistand via telefon i stedet for ved besøk på krisesentrene i

periodene med strenge smitteverntiltak, tyder på at behovet for tilbudet ikke var mindre i 2021 enn tidligere år.

En undersøkelse av NKVTS (Bergman, Bjørnholt, & Helseth, 2021) finner at en tredjedel av krisesentrene

opplevde at smitteverntiltakene ble utnyttet som en del av kontrollregimet overfor brukere som henvendte seg

til sentrene.

Krisesentersekretariatet er en uavhengig organisasjon for krisesentre i Norge. En av hovedfunksjonene til

virksomheten er å styrke krisesentertilbudet i landet gjennom informasjons- og påvirkningsarbeid. Virksomheten

administrerer også tiltakene VO-linjen (Vold- og overgrepslinjen) og ROSA (Reetablering, Oppholdssteder,

Sikkerhet og Assistanse). VO-linjen er et samtaletilbud på telefon og chat for alle som opplever vold eller overgrep

i nære relasjoner. ROSA er et hjelpetiltak som gir beskyttelse og bistand til personer over 18 år som er utsatt for

menneskehandel.

Kommunen har ansvar for finansieringen av krisesentre og utgjør hovedkilden av finansieringen. Utover

kommunale tilskudd mottar krisesentre pengegaver og donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner.

Pengegavene brukes til aktiviteter og utstyr til beboere.

SSB fører statistikk over kommunale driftsutgifter for krisesentre. Samlede kommunale utgifter for krisesentre lå

i 2021 på nærmere 414 millioner kroner. Basert på prisjusterte tall, finner vi av Figur 7-3 en liten vekst i

kommunale driftsutgifter fra 2016 til 2019, etterfulgt av en liten reduksjon i perioden 2019 til 2021.

Figur 7-3

Kommunens totale kostnader til krisesentre, i millioner 2021-kroner*

450

393

401

405

418

415

414

300

150

2016

2017

2018

2019

2020

2021

*Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator. Kilde: SSB tabell 12130, bearbeidet av Menon Economics.

Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til krisesentre ved å legge til grunn statlige og kommunale bevilgninger.

For å kartlegge kostnader av landets krisesentertilbud tilknyttet vold i nære relasjoner, har vi valgt å ta

utgangspunkt i totale driftsutgifter for både krisesentre og krisesentersekretariatet, for deretter å beregne andel

av ressursbruken som kan tilskrives vold i nære relasjoner.

Krisesentre.

For å beregne andelen av total ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner, tar vi

utgangspunkt i statistikk om sivilstatusen til brukere som har overnattet på krisesentrene. Ifølge krisesenter-

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

statistikken levde 66 prosent av beboerne sammen med noen i et parforhold, enten i samboerskap eller som gift

par. 32 prosent var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde flyttet fra samboer. I tillegg oppga

2 prosent av beboerne at de levde i særbo (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2022 ).

Siden særbo er

en betegnelse på et par som bor separate steder, anser vi særbo som en livssituasjon som faller utenfor

definisjonen av nær relasjon i kapittel 2. Vi vurderer at alle sivilstander, med unntak av særbo, kan knyttes til vår

definisjon av vold i nære relasjoner. Vi antar dermed at 98 prosent overnattingene på krisesenter er utløst av

vold i nære relasjoner. Vi antar videre lik fordeling for voksne dagbrukere av sentrene og brukere som har

benyttet krisesenterets telefontilbud. Når det kommer til barn som brukere, finner vi at ved tilnærmet alle

barneopphold er barna med en forelder (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet , 2022). Vi antar at andelen

barn som overnatter, benytter telefontilbudet eller besøker et krisesenter som er utløst av vold i nære relasjoner

kan sammenstilles med fordelingen av sivilstatusen til voksne beboere på krisesentre. Basert på disse

vurderingene antar vi at 98 prosent av de kommunale driftsutgiftene til krisesentre kan relateres til vold i nære

relasjoner. For lavt og høyt anslag legger vi til grunn at henholdsvis 95 og 100 prosent av kommunale driftsutgifter

til krisesentre kan knyttes til vold i nære relasjoner. Resultatene av å legge til grunn disse forutsetningene er at

kostnadsanslag til krisesentre varierer mellom 393 og 414 millioner kroner i 2021. Middelanslaget er lik 406

millioner kroner i 2021, se Tabell 7-6.

Tabell 7-6

Trippelanslag for kommunale driftsutgifter i krisesentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i

2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Kommunale driftsutgifter

393

Middels anslag

406

Høyt anslag

414

Krisesentersekretariatet.

Krisesentersekretariatet finansieres hovedsakelig gjennom offentlig tilskudd,

medlemskontingenter og donasjoner og er derfor ikke inkludert i kommunale driftsutgifter for krisesentre. For å

kartlegge ressursbruken til krisesentersekretariatet har vi forespurt informasjon om ressursbruk fra organisasjon-

en. Ifølge Krisesentersekretariatet var samlet ressursbruk for virksomheten i 2021 på 3,7 millioner kroner. Videre

administrerer Krisesentersekretariatet hjelpetiltakene VO-linjen (Volds- og overgrepslinjen) og ROSA

(Reetablering, Oppholdssteder, Sikkerhet og Assistanse), som har oppgitt en ressursbruk på henholdsvis 8,5 og

7,0 millioner kroner i 2021. Driften i ROSA relaterer seg primært til menneskehandel. Da det er stor usikkerhet

rundt andelen som kan knyttes til vold i nære relasjoner, velger vi å ekskludere ressursbruken til tiltaket i vårt

anslag. Ifølge Krisesentersekretariatet kan all drift av både sekretariatet og VO-linjen knyttes til vold i nære

relasjoner. Siden vi benytter en snever definisjon av vold i nære relasjoner, velger vi å benytte tilsvarende andel

som for krisesentrene. Vi antar derfor at 98 prosent av ressursbruken i Krisesentersekretariatet og VO-linjen kan

knyttes til vold i nære relasjoner i middels anslag. I høyt anslag legger vi til grunn sekretariatets vurdering av

andel på 100 prosent, mens for lavt punktanslag antar vi at 95 prosent av ressursbruken til

krisesentersekretariatet og VO-linjen kan relateres til vold i nære relasjoner. Dette gir samlede kostnader for

krisesentersekretariatet i middels anslag på 12 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-7.

Andelene er beregnet basert på 1 645 beboere på krisesentre.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 7-7

Trippelanslag for driftsutgifter til Krisesentersekretariatet og deres virksomhet som kan knyttes til vold

i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Krisesentersekretariatet

VO-linjen

3,5

8,1

Middels anslag

3,6

8,4

Høyt anslag

3,7

8,5

Samlet vurdering.

I samlet vurdering ender vi opp med et middelsanslag for krisesentertilbud som summerer seg

til 418 millioner 2021-kroner i 2021, se Tabell 7-8. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et anslag på

310 millioner 2010-kroner. Prisjustert til 2021-kroner utgjør anslaget omtrent 435 millioner.

Til tross for lik

fremgangsmåte kommer Vista frem til høyere kostnadsanslag enn våre beregninger. En årsak til avviket mellom

anslagene kan være at det i 2010 var 51 krisesentre, mens i 2021 var antall krisesentre redusert til 43.

Tabell 7-8

Trippelanslag for ressursbruk til krisesentertilbud som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i

millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Krisesentre

Krisesentersekretariatet

VO-linjen

393

3,5

8,1

Middels anslag

406

3,6

8,4

Høyt anslag

414

3,7

8,5

7.3 Forebyggende innsats i kommunene

Kommunene er viktige aktører i forebygging og oppdagelse av vold i nære relasjoner, og i oppfølging av

mennesker utsatt for vold. Mange kommunale tjenester, spesielt tjenestene for barn, når ut til hele barne-

befolkningen, og utgjør arenaer der barn som utsettes for vold kan oppdages tidlig. Samtidig har kommunene

ansvar for et stort spekter av tjenester, slik at arbeidet mot vold

–

i hvert fall potensielt sett

–

kan skje mer

helhetlig, og mennesker utsatt for vold kan få et godt og koordinert oppfølgingstilbud.

Forebygging av vold kan skje på flere nivåer, og tiltakene kan settes i verk før eller etter at volden har oppstått

(Moen, Bergman og Øverlien, 2018):

•

Tiltak for å hindre at vold oppstår kan rettes mot hele befolkningen eller store befolkningsgrupper.

Tiltak kan rettes mot spesifikke grupper med kjent og forhøyet risiko for å utsettes for eller utøve vold.

Forebyggingstiltak kan gjennomføres etter at volden har oppstått for å stoppe pågående vold,

forebygge gjentakelse av vold og hindre ytterligere vold og overgrep.

Forebyggende arbeid i kommunene fremheves som sentralt i arbeidet mot vold i nære relasjoner i en rekke

nasjonale planer de siste tiårene. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep (2017-2021) hadde forebygging og

identifisering som ett av fem innsatsområder. I den gjeldende handlingsplanen for å forebygge og bekjempe vold

i nære relasjoner (2021–2024)

–

Frihet fra vold

–

utgjør målrettet forebygging ett av seks innsatsområder.

Handlingsplanen trekker frem utfordringene med å prioritere forebyggende arbeid, blant annet fordi arbeidet

gjerne er langsiktig og vanskelig å måle effektene av, i tillegg til at gevinsten av godt forebyggende arbeid i egen

Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

sektor ofte tas ut i en annen sektor (Justis- og beredskapsdepartementet 2021, s. 25). Forebyggende arbeid

forutsetter dessuten ofte samarbeid og samhandling mellom ulike tjenester.

Både opptrappingsplanen og handlingsplanen er opptatt av at tidlig avdekking av vold er god forebygging.

Betydelig innsats er derfor gjort for å sørge for at ansatte i ulike tjenester kan kjenne igjen tegn på vold og

overgrep. I «Forskrift om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger» er det fra studieåret 2020–2021

satt krav om at alle kandidater innenfor 19 helse- og sosialfaglige utdanninger skal ha kunnskap om vold og

overgrep. Tilsvarende er tatt inn i de ulike utdanningenes studieprogram (Myrvold mfl. 2022, s. 141). Det er også

utviklet tverrfaglige undervisningsopplegg om vold og overgrep, med mål om at alle profesjoner i møte med vold-

og overgrepsproblematikk skal ha en felles kjernekompetanse i disse temaene.

Evalueringen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep peker på forskjeller mellom tjenester som har

arbeidet mot vold som en del av kjerneoppgavene, og tjenester som f.eks. barnehage og skole, der temaer

knyttet til vold ligger i utkanten av tjenestens mandat (Myrvold mfl. 2022, s. 84). De mer spesialiserte tjenestene

er omtalt tidligere i kapittelet. I dette avsnittet behandler vi derfor primært kommunale tjenester der vold ikke

er en hovedoppgave for virksomheten.

barnehagene

er temaene om vold og overgrep tatt inn både i utdanningene og i rammeplanen for barnehagens

innhold og oppgaver. I hovedsak dreier dette seg om barnehagenes ansvar for å oppdage vold og overgrep, og

for å melde videre ved bekymring. Mer konkret står det i rammeplanen for 2017 at: «Personalet skal ha et bevisst

forhold til at barn kan være utsatt for omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep, og vite hvordan dette kan fore-

bygges og oppdages.» Den samme formuleringen finner vi i rammeplanen for 2022, men i tillegg er det også

uttrykt eksplisitt at personalet skal kjenne til opplysningsplikten til barnevernet. Det er utviklet flere tilbud for å

øke kompetansen hos barnehageansatte, blant annet innenfor kompetansestrategien for barnehagene og i form

av nettressurser som «jegvet.no» og «snakkemedbarn.no». En undersøkelse fra 2021 viser at nesten alle ledere

av barnehagesektoren i kommunene mener at tjenesten i stor eller noen grad har kunnskap, kapasitet og

ferdigheter i å håndtere saker med mistanke om vold/overgrep overfor barn (Myrvold mfl. 2022, s. 55).

Forventningene til den forebyggende innsatsen i

skolen

er mindre spesifikk enn i barnehagen. Det foreligger

ingen krav om at vold og overgrep skal være en del av undervisningen i skolen. Temaet kan tas inn i det nye

‘F

’, m

g det er mange andre

temaer som konkurrerer om oppmerksomhet i dette emnet. Sammenliknet med barnehagene er skoledagene i

større grad fylt opp med strukturerte aktiviteter, slik at det oppleves som mer utfordrende å jobbe aktivt med

forebygging av vold og overgrep i skolen. I undersøkelsen fra 2021 er også ledere for skolesektoren mindre

overbevist om at skolen har kunnskap, kapasitet og ferdigheter til å håndtere voldssaker (Myrvold mfl. 2022,

s. 51). Skolen ser dessuten ut til å tolke sitt arbeid med vold og overgrep inn i rammen av skolens kontekst, ved

at det legges vekt på å fremme gode relasjoner og et godt skolemiljø som en arena for forebygging, snarere enn

aktivt å oppdage og følge opp utsatte barn og unge. Ved å bygge tillit og gode relasjoner mellom lærere og elever,

kan skolen bidra til at utsatte barn selv tar initiativ til å fortelle om vold og overgrep, fremfor at det er voksne

som skal oppdage slike forhold (Myrvold mfl. 2022, s. 81).

Disse resultatene samsvarer langt på vei med resultatene i en spørreundersøkelse gjennomført av Riksrevisjonen

til et utvalg barnehageansatte og lærere (Riksrevisjonen 2022). Her svarte 76 prosent av de ansatte i skolen at

de hadde rutiner for hvordan de skulle varsle, mens tilsvarende andel blant barnehageansatte var 90 prosent.

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

slår fast kommunens ansvar for å forebygge, avdekke og avverge

vold og seksuelle overgrep (§ 3-3 a): «Kommunen skal ha særlig oppmerksomhet rettet mot at pasienter og

brukere kan være utsatt for, eller kan stå i fare for å bli utsatt for, vold eller seksuelle overgrep. Kommunen skal

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

legge til rette for at helse- og omsorgstjenesten blir i stand til å forebygge, avdekke og avverge vold og seksuelle

overgrep». Dette forplikter blant annet helsestasjons- og skolehelsetjenesten, omsorgstjenestene, fastlegene og

rus-/psykiatritjenesten i kommunene.

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten

er et gratis tilbud til alle barn og unge opp til 20 år, til alle gravide samt til

familier i den første tiden etter fødsel. Dette innebærer at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er en viktig

arena for å forebygge, avdekke og avverge vold, overgrep og omsorgssvikt (Prop. 12 S (2016-2017);

Justisdepartementet 2021). En undersøkelse fra 2005 (Haaland mfl. 2005) viser at omtrent 4 prosent av alle

gravide i Norge har vært utsatt for fysisk vold i svangerskapet.

Nasjonal faglig retningslinje for svangerskaps-

omsorgen

–

hvordan avdekke vold

(Helsedirektoratet, 2014) anbefaler at jordmødre på helsestasjonen åpner opp

for samtaler om temaet vold i nære relasjoner så tidlig som mulig i svangerskapet. Henriksens (2017) studie av

398 jordmødre i kommunale helsestasjoner viste at to av tre jordmødre spurte gravide om voldserfaring.

Jordmødrene oppfattet retningslinjene som en god faglig støtte, men samtidig at det kunne være vanskelig å

spørre kvinnene om vold (Danielsen, Solberg, & Grøvdal, 2016; Henriksen, 2017).

Danielsen mfl. (2016) har intervjuet helsesykepleiere i skolehelsetjenesten om deres arbeid med vold i nære

relasjoner. Skolestartundersøkelsen, som er en undersøkelse i skolehelsetjenesten ved skolestart (Helse-

direktoratet 2017) oppfattes som en god mulighet for å snakke med de yngste skolebarna om vanskelige

følelser.

For de litt eldre barna vektlegger helsesykepleierne betydningen av å gi god undervisning om vold og

overgrep (Danielsen mfl. 2016, s. 41). Det understrekes at det er viktig at helsesykepleier både i etterkant av

undervisningen og ellers i det daglige er til stede for elever som har behov for nærmere kontakt. Samtidig er det

mange helsesykepleiere som opplever at det er vanskelig å være tilstrekkelig synlig i miljøet på skolen, og at de

har lite tid til å følge opp barn de er bekymret for.

De senere årene har det også vært rettet oppmerksomhet mot vold mot eldre eller andre særlig sårbare voksne

som mottar tjenester fra kommunen, enten det er

hjemmetjenester eller tjenester i omsorgsbolig eller

sykehjem

(Prop. 12 S (2016-2017), s. 87-88). Verktøyet TryggEst er utviklet til hjelp for å forhindre, avdekke og

håndtere vold og overgrep mot voksne som i liten grad er i stand til å beskytte seg selv, hovedsakelig mennesker

med nedsatt funksjonsevne, personer med psykiske vansker, demente og personer med rusproblemer.

I perioden 2018 til 2020 ble det gjennomført forsøk med TryggEst i elleve kommuner. Hovedmodellen er at det

etableres en strategisk forankret ansvarsgruppe med ledere innenfor helse og omsorg og eventuelle

samarbeidende tjenester, samt et operativt team som raskt følger opp enkeltsaker. Evalueringen av forsøket

viser at det avdekkes seks til åtte ganger så mange saker sammenlignet med før etableringen av TryggEst, men

med stor variasjon mellom kommunene (Elvegård mfl. 2020, s. 95). I pilotkommunene fanget TryggEst særlig opp

saker knyttet til vold i nære relasjoner, der gjerningspersonen er i familie med fornærmede eller er partner

(Tøssebro mfl., 2019). Samtidig fremgår det at det er en høy terskel for å melde fra om aktuelle saker, og

forfatterne antyder at det til tross for økningen i antall saker er mørketall. Dette har bakgrunn i at det primært

er de tydelige og klare sakene som meldes inn i systemet, og at bekymringer eller mistanke i liten grad meldes.

I Riksrevisjonens (2022, s. 32-33) kartlegging av det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep i nære

relasjoner ble det også innhentet informasjon fra

fastlegene.

Her fremgår det at de aller fleste fastlegene i

undersøkelsen oppgir at de har hatt mistanke om vold og overgrep, men at de i liten grad melder saker til politi

eller barnevern. Begrunnelsen fra fastlegene er at de opplever det som vanskelig å vurdere når avvergeplikten

oppstår, at det er vanskelig å få de utsatte til å innrømme volden, at de utsatte ikke ønsker hjelp, at en ordinær

Skolestartundersøkelsen | Helsedirektoratet

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

konsultasjon ikke gir tilstrekkelig tid til å undersøke mistanker, og at de ikke har tilstrekkelig kompetanse til å

avdekke vold eller overgrep.

I Sintefs årlige undersøkelse om det kommunale

psykiske helse- og rusarbeidet

inngår det enkelte spørsmål om

arbeidet med vold og overgrep (Ose og Kaspersen 2020, 2021). Resultatet av undersøkelsen viser at det i 2021

var 39 prosent av kommunene som oppga at de har skriftlige rutiner for å identifisere voldsproblematikk hos

rusmisbrukere som mottar kommunale tjenester. Videre svarte 46 prosent at kommunen/bydelen hadde

skriftlige rutiner for oppfølging av personer utsatt for vold og overgrep, og 70 prosent at de hadde et system for

håndtering av vold i nære relasjoner. Dette tyder på at det innenfor kommunenes psykiske helse- og rusarbeid

er systemer for både å avdekke og følge opp personer utsatt for vold og overgrep. Samtidig er det færre

kommuner som oppgir at de jobber aktivt med oppfølging av personer med kjent voldsrisiko (Ose og Kaspersen

2021). Bare 7 prosent oppgir at de i stor grad jobber proaktivt mot denne gruppen, mens 48 prosent svarer at de

i noen grad gjør det. I kommentarene til spørsmålet nevnes bl.a. bruk av sinnemestringskurs og ambulant

oppfølging.

Også

NAV-kontorene

har en rolle i det forebyggende arbeidet mot vold, selv om NAV først og fremst trekkes

frem som en viktig tjeneste i oppfølgingen av mennesker utsatt for vold. I en veileder for ansatte i NAV legges

det vekt på hvordan ansatte kan gjenkjenne tegn på vold hos brukere av NAVs tjenester, og hva tjenesten kan

gjøre for å følge opp mennesker ved mistanke om vold.

En tjeneste som kommunene har ansvar for, men som ofte settes ut til private virksomheter eller ideelle

organisasjoner, er

asylmottak.

Temaer knyttet til vold og overgrep er aktuelt i asylmottakene både fordi

asylsøkere kan ha vært utsatt for vold før eller i forbindelse med flukten, fordi det kan forekomme vold på

mottakene, og fordi det kan være behov for å gi informasjon om synet på vold i det norske samfunnet som et

ledd i å forebygge slike handlinger. Flere ulike tiltak har vært prøvd ut. Bråten og Sønsterudbråten (2017) tar for

seg erfaringer med utprøving av ICDP i asylmottak. ICDP er et foreldreveiledningsverktøy der formålet er å styrke

foreldres omsorgskompetanse. En erfaring fra forsøket var at det var utfordrende å rekruttere deltakere, og

forfatterne anbefaler at ansvaret for et slikt tiltak legges til kommunene og ikke til mottakene (Møller mfl. 2021,

s. 31). Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV) har i flere år vært engasjert for å gjennomføre dialoggrupper om vold i

asylmottak. Slike dialoggrupper har vært obligatorisk å gjennomføre for mottakene, men frivillig å delta på for

beboerne. Erfaringene fra tiltaket har vært positive, men synliggjør også at vold og overgrep er et komplekst og

mangfoldig tema (Møller mfl. 2021, s. 31). På samme måte som i skolene, ser vi i asylmottakene en dreining mot

å tenke universelt (skape gode miljøer som en forebyggende arena) fremfor å ha ambisjoner om å avdekke vold

og overgrep gjennom identifisering av enkeltpersoner.

Evalueringen av opptrappingsplanen mot vold og overgrep konkluderer med at mange ansatte i kommunale

tjenester nå har god fenomenkunnskap om vold og overgrep, men at det er større utfordringer med å oppdage

saker med vold og overgrep og at tjenestene ofte har mangelfull handlingskompetanse (Myrvold mfl. 2022, s. 80).

En rekke undersøkelser peker også på manglende samhandlingskompetanse i mange kommunale tjenester, både

i forebygging, identifisering og oppfølging av vold og overgrep (Røsdal mfl. 2019; Sandmoe mfl. 2021, Myrvold

mfl. 2022). Handlingsplanen

Frihet fra vold

legger stor vekt på behovet for samarbeid og samhandling mellom

forvaltningsnivåer og mellom ulike sektorer på statlig, regionalt og kommunalt nivå (Justisdepartementet 2021,

s. 16). I opptrappingsplanen mot vold og overgrep (Prop. 12 S (2016-2017)) var ansvarsplassering og samordning

https://www.nav.no/no/nav-og-samfunn/samarbeid/for-kommunen/satsingsomrader2/vold-i-naere-relasjoner-og-

menneskehandel

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

et eget innsatsområde, der synliggjøring av den enkelte tjenestes ansvar i arbeidet mot vold og overgrep fremsto

som første skritt i arbeidet med å bedre samarbeid og samordning.

For å sikre arbeidet med voldstemaer i de kommunale tjenestene, og særlig for å stimulere til samarbeid og

samordning mellom tjenestene, har nasjonale myndigheter fra 2007 oppfordret kommunene til å utarbeide

handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. En plan kan også synliggjøre hvem som har ansvaret for ulike tilbud

og gi de involverte tjenestene et større eierskap til feltet (Prop. 12 S (2016-2017), s. 23). NKVTS har utarbeidet

en veileder om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og RVTS-ene har en rolle i å bistå

kommunene i arbeidet med planen. Antallet kommuner som har utarbeidet kommunale handlingsplaner mot

vold i nære relasjoner, enten alene eller i samarbeid med andre kommuner, har økt betydelig de senere årene.

I 2021 oppga omtrent 70 prosent av kommunene at de hadde en kommunal eller interkommunal plan.

NKVTS

har undersøkt hvordan handlingsplanene benyttes i kommunene, hvilken nytte kommunene har av veilederen,

og hvilken betydning handlingsplanen har for kommunens voldsarbeid (Sandmoe & Nymoen, 2019). De fant at

den nasjonale veilederen hovedsakelig ble benyttet i oppstartfasen og som rammeverk for strukturen av

handlingsplanen. Den viktigste virkningen av handlingsplanen er knyttet til prosessene i utarbeidelsen av planen,

i arbeidet med å få ansatte i ulike profesjoner og tjenester til å jobbe fram mål, satsingsområder og tiltak for

voldsarbeidet. Forskerne fant imidlertid at kommunenes erfaringer med

bruken

av handlingsplanen var

varierende. Mest nyttig var planen i begynnelsen av planperioden, og mange kommuner følger ikke opp planen

over tid.

Enkelte kommuner har en egen koordinator for å samordne kommunens hjelp til voldsutsatte og voldsutøvere.

Alle kommuner skal ha en koordinerende enhet for arbeidet med individuell plan. Krisesenterloven forplikter

kommunen til å sørge for samordnet oppfølging av voldsutsatte kvinner, menn og barn og viser spesielt til

individuell plan som et egnet verktøy. En rapport fra NKVTS basert på intervjuer i syv kommuner viser imidlertid

at individuell plan ikke benyttes for samordning av tjenester til voldsutsatte (Sandmoe mfl. 2021, s. 25, 49).

Rapporten konkluderer med at det fortsatt er «behov for å strukturere samarbeidet og samordningen mellom

hjelpetjenester og tiltak både internt i kommunen, med eksterne samarbeidspartnere og med frivillige

organisasjoner» (Sandmoe mfl. 2021, s. 49).

Som en del av en større endring i velferdslovgivningen ble det i 2022 utarbeidet en veileder om samarbeid om

tjenester til barn, unge og deres familier (Helsedirektoratet 2022). Veilederen innebærer en tydeliggjøring av

kommunens ansvar at den enkelte tjenestemottaker får et samordnet tjenestetilbud. En spørreundersøkelse til

krisesentrene fra 2022 viser imidlertid at kommunene fortsatt har et stort forbedringspotensial i samordningen

av tjenester. De aller fleste respondentene oppgir at krisesenteret eller bruker selv ivaretar koordineringen av

tjenestene for personer med behov for oppfølging etter opphold på krisesenteret (Myrvold mfl. 2022, s. 84-86).

Krisesentrene peker på at tjenestetilbudet er fragmentert og lite tilgjengelig, at kommunene ikke klarer å

koordinere hjelpetilbudet, at kommunene ikke bruker individuell plan eller koordinator, og at de øvrige

tjenestene i liten grad er bevisst sin rolle etter krisesenterloven.

For å styrke oppfølgingen av utsatte barn, unge og deres familier, er det med virkning fra 1. august 2022 vedtatt

må

.E h

. D

ger og nye

samarbeid på tvers av etater og forvaltningsnivå for å sikre et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Det inngår

videre elementer knyttet til samarbeid i enkeltsaker, krav til koordinering og samordning, oppmerksomhetsplikt

Ifølge SSB er det 253 kommuner som oppgir at de har en egen eller interkommunal handlingsplan i 2020 og/eller 2021.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

og justering av regler om behandling av personopplysninger (taushetsplikt). Lovendringene gir også familier med

barn som har alvorlig sykdom eller funksjonsnedsettelser en rett til barnekoordinator (Prop. 100 L (2020-2021)).

Hvorvidt de nye bestemmelsene vil ha betydning for familier med voldsutsatte barn, gjenstår å se. Så langt har

kommunene i liten grad benyttet individuell plan i saker med vold, kanskje fordi mange voldssaker ikke oppfattes

å ha det langvarige tidsperspektivet som forutsettes for utarbeidelse av individuell plan og oppnevning av

koordinator.

Det finnes ikke statistikk på kommunenes samlede forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Konse-

kvensen av dette er at det ikke er faglig grunnlag for å tallfeste ressursbruken i analysen. Basert på Pedersen,

Kjelsaas, Halvorsen, & Aalen, 2022 er det grunn til å tro at innsatsen mellom kommuner varierer og at små

distriktskommuner har størst utfordringer med å oppfylle relevante lovkrav. Det er også viktig å påpeke at vi

tallfester det forebyggende arbeidet som er regnskapsført i barnevernet, se delkapittel 7.1.

7.4 Statsforvaltere

Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra

Stortinget og regjeringen. Statsforvalterens arbeid favner bredt. Embetet har blant annet ansvar for å følge opp

ulike forvaltningsoppgaver fra departementene, å veilede kommunene innenfor ulike saksområder og fungerer

som kontrollorgan eller tilsynsmyndighet overfor kommunal virksomhet. I 2021 var det ti statsforvaltere i Norge.

Det er uklart hvor mye av ressursbruken til Statsforvalteren og tilhørende embete som kan tilbakeføres til arbeid

med vold i nære relasjoner. Ofte er oppdrag som omhandler vold fordelt på ulike enheter og ansatte. Tematikken

kommer for eksempel til syne i embetets arbeid med folkehelse, utdanning, krisesentre og barnevern i kommun-

ene. Tilsyn og behandling av klagesaker i barnevern, krisesentre og NAV kan muligens anses som en del av

forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Imidlertid er det stor usikkerhet rundt hvor stor andel av faktisk

ressursbruk ved tilsyn som kan kategoriseres som forebyggende arbeid med vold i nære relasjoner og hvor

grensen for forebyggende arbeid går.

Av den mer konkrete voldssatsingen til Statsforvalterne finner vi arbeid med å veilede og kartlegge kommunenes

handlingsplaner mot vold og vold i nære relasjoner. Annen konkret aktivitet er arbeid med implementeringen av

verktøyene «Snakke sammen» og «Jeg vet» i kommunene. Verktøyene er digitale læringsressurser som veileder

voksne og helsepersonell i kommunen i hvordan holde samtaler med barn om vanskelige tema, med fokus på

blant annet vold og overgrep, ved hjelp av simulerte samtaler med barn og ungdom. I forbindelse med de

voldsforebyggende verktøyene har det også blitt arrangert kompetansehevende fagdager om vold med

kommunene. Arbeidet med de voldsforebyggende verktøyene foregår i tett samarbeid med RVTS, hvor

Statsforvalteren fungerer som en understøttende samarbeidspartner.

Vi har forespurt statsforvaltere om antall årsverk som kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Vi har

fått anslag fra 4 av 10 på antall årsverk som kan tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner. Det er imidlertid

ytret usikkerhet rundt anslagene. På grunn av mangel på annen relevant informasjon om ressursbruk knyttet til

vold i nære relasjoner, velger vi å predikere en sammenheng basert på antall oppgitte årsverk og antall

innbyggere i statsforvalterens tilhørende fylke. Sammenhengen ser relativt lineær ut, og vi legger en lineær

sammenheng mellom årsverk og innbyggere til grunn for å predikere årsverk for de punktene vi ikke har fått noe

informasjon om. Ved å benytte predikerte årsverk per million innbyggere, får vi et sammenlagt anslag for de ti

embetene på 9,8 årsverk som kan tilskrives forebyggende arbeid mot vold i nære relasjoner. Vi anser dette som

et minsteanslag på antall årsverk knyttet til forebyggende arbeid med vold i nære relasjoner. Årsaken er at en

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

stor del av Statsforvalterenes lovpålagte oppgaver handler om å føre tilsyn med helseinstanser, barnevern,

krisesentre, NAV og andre sosiale tjenester.

I delkapittel 7.1 finner vi at 22,5 prosent av bekymringsmeldingene i barnevernet kan knyttes til vold i nære

relasjoner i middels anslag. Basert på dette funnet kan vi anta at over en femdel av Statsforvalterens ressurser

brukt på tilsyn og klagesaker i barnevernet implisitt kan tilbakeføres til kostnader knyttet til vold i nære

relasjoner. Tilsvarende resonnement kan benyttes i henhold til tilsyn med krisesentre, helsetjenesten, NAV og

andre sosiale tjenester. Vi anser det derfor som sannsynlig at det er flere årsverk i embetene som implisitt kan

knyttes til vold i nære relasjoner enn hva minsteanslaget antyder. For lavt anslag legger vi til grunn antall årsverk

basert på minsteanslaget med 9,8 årsverk. I middels anslag tar vi i betraktning at statsforvalter implisitt arbeider

med vold i nære relasjoner gjennom blant annet tilsyn, og antar at antall årsverk tilsvarer det dobbelte av lavt

anslag. For høyt anslag antar vi tre ganger så høyt anslag som minsteanslaget.

Videre legger vi til grunn en årslønn på 483 240 kroner, samt et påslag på 25 prosent for å dekke sosiale kostnader

og arbeidsgiveravgift.

Basert på forutsetningene får vi et kostnadsanslag på 11,8 millioner kroner i middels

anslag som kan tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner for Statsforvalterne i 2021. Rasmussen mfl. (2012)

har ikke beregnet ressursbruk hos Statsforvaltere. Følgelig utgår sammenligningsgrunnlaget i denne kostnads-

beregningen.

Tabell 7-9

Trippelanslag for kostnader ved Statsforvalternes arbeid som kan knyttes til vold i nære relasjoner i

2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Statsforvaltere

5,9

Middels anslag

11,8

Høyt anslag

17,8

7.5 NAV

NAV har ansvar for å administrere og utbetale sosiale ytelser og arbeids- og helserelaterte ytelser, blant annet

økonomisk sosialhjelp, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, sykepenger, overgangsstønad og uføretrygd. NAV

har også ansvar for sosialfaglig oppfølging og oppfølging opp mot å beholde eller finne arbeid. Dette gjøres i

tillegg til administrasjon av ytelsene nevnt over. NAV administrerer også flere programmer for å hjelpe personer

med å komme i arbeid, som kvalifiseringsprogrammet.

For å anslå ressursbruken i NAV knyttet til vold i nære relasjoner har vi tatt utgangspunkt i antall voldsutsatte for

å få et anslag på antall som har behov for tjenester fra NAV. Videre har vi oppjustert for at anslaget skal gjenspeile

at pårørende og voldsutøvere kan få svakere tilknytning til arbeidslivet, og dermed ha behov for tjenester fra

NAV. Anslaget på mottakere av relevante ytelser som knytter seg til vold i nære relasjoner er deretter vurdert

opp mot samlet antall mottakere av relevante ytelser, for å anslå en andel av mottakere av ytelser/tjenester som

kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Ressursbruken i NAV som kan knyttes til vold i nære relasjoner, oppstår først og fremst ved at personer havner

utenfor arbeidslivet delvis eller fullstendig som et resultat av å være voldsutsatt, voldsutøver eller pårørende.

Personer utsatt for vold i nære relasjoner er overrepresentert blant NAV sine brukergrupper. Voldsutsatte som

Lagt til grunn lønnskategori fra SSB Tabell 11419: Månedslønn, gjennomsnitt, kontoryrker, statsforvaltningen, 84.12:

offentlig adm. Tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, begge kjønn, heltid.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

ikke står i jobb som en direkte konsekvens av volden, vil normalt ha en ytelse og oppfølging fra NAV. I denne

sammenheng vil de fleste av NAV sine tjenester være relevante.

Kvinner som er utsatt for partnervold har lavere arbeidslivsdeltakelse. Dette skyldes både volden i seg selv, samt

handlinger fra partner som gjør det vanskelig å være i lønnsarbeid. Risikoen for å være uføretrygdet er to og en

halv gang høyere for kvinner som er utsatt for trusler, vold og seksuelle overgrep fra en nær person (Lassemo &

Sandanger, 2018). Blant kvinner som søker hjelp av krisesentre er 45 prosent av kvinnene i lønnet arbeid (Alsaker,

Moe, Baste, & Morken, 2014). Tilsvarende tall for kvinner som ikke hadde erfart vold fra partner var 85 prosent.

Forskjellen er stor, men kontrollerer ikke for øvrige kjennetegn som kan være relevant arbeidslivsdeltakelse.

Eksempelvis er det kun et fåtall av voldsutsatte som oppsøker hjelp ved krisesentrene og øvrig hjelpeapparat

(Pape & Stefansen, 2004). Videre kan det tenkes at voldsutsatte som søker hjelp ved krisesentrene er utsatt for

grovere vold enn de som ikke søker hjelp, og de grovere tilfellene har større påvirkning på arbeidslivsdeltakelse.

Utsatthet for partnervold er nært relatert til lav utdanning, dårlig råd, svak tilknytning til arbeidsmarkedet samt

avhengighet av offentlige stønader (Pape & Stefansen, 2004). Dette innebærer at man har større sannsynlighet

for å ha svak tilknytning til arbeidsmarkedet også før man utsettes for vold i nære relasjoner. Dette er viktig å ta

innover seg når man skal kartlegge merforbruket av NAV sine tjenester som følge av vold i nære relasjoner.

Vi anslår at 150 000 voksne er utsatt for vold i nære relasjoner de siste fem årene. For å anslå hvor stor andel av

denne gruppen som får oppfølging fra NAV i 2021, kan vi starte med å dele i to hovedgrupper:

I den første gruppen er det personer som av ulike årsaker enten står utenfor arbeidslivet av årsaker som

ikke er knyttet til vold, eller som fortsetter i arbeid som tidligere til tross for voldshendelser. Vi antar at

denne gruppen ikke vil føre til merkostnader gjennom økt ressursbruk grunnet oppfølging hos NAV.

Den andre hovedgruppen omfatter de som blir stående helt eller delvis utenfor arbeidslivet som følge

av volden i en kortere eller lenger periode. I denne gruppen vil en andel føre til merkostnader i form av

økt ressursbruk til oppfølging hos NAV.

Blant personene i den andre gruppen vil personer som enten opplever et kortvarige konsekvenser (sykemelding)

ofte ikke medføre økt ressursbruk hos NAV i 2021, spesielt ikke hvis arbeidsfraværet er knyttet til voldshendelser

som fant sted tidlig i femårsperioden (f.eks. i 2016 eller 2017). Personer som har gått over på uføretrygd innen

2021, grunnet vold i nære relasjoner, vil i utgangspunktet heller ikke ha oppfølging fra NAV.

Samlet anslår vi at totalt 20 000 personer mottar sosiale ytelser og arbeidsrelaterte tjenester gjennom NAV som

et resultat av vold i nære relasjoner. Tallet representerer personer med et merforbruk av NAV sine tjenester, og

inkluderer pårørende og voldsutøvere. Det er også gjort en justering for at voldsutsatte har større sannsynlighet

for å motta ytelser og arbeidsrelaterte tjenester, uavhengig av vold i nære relasjoner. Med andre ord er det

samlede tallet for voldsutsatte som bruker tjenestene til NAV høyere enn 20 000.

Det må understrekes at det er stor usikkerhet rundt dette tallet. NAV har ingen statistikk som kan peke oss i

retning av størrelsesordenen. Anslaget er derfor utelukkende avledet fra antall voldsutsatte, deres pårørende og

voldsutøvere, og deres produksjonstap som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Det er gjort skjønnsmessige

vurderinger av hvordan produksjonstapet fordeler seg på de voldsutsatte. Konsekvensene for arbeidsdeltakelse

og produksjon varierer fra ingen konsekvenser eller noe forhøyet sykefravær, til å være permanent arbeidsufør.

Vi har gjort antakelser for hvordan konsekvensene fordeler seg innenfor dette utfallsrommet, men det er stor

utsikkerhet knyttet til dette.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

NAV sin ressursbruk fordelt på tjenesteområder er kartlagt i etatens årlige ressurskartlegging. Med denne som

utgangspunkt har vi fordelt ressursbruken i NAV på ulike tjenesteområder. Videre har vi sett på størrelsen på

brukergruppen innenfor tjenesteområdene. Deretter har vi sett på hvor stor andel av brukermassen voldsutsatte

utgjør innenfor de ulike tjenesteområdene og fordelt NAV sin ressursbruk i henhold til denne andelen.

Med utgangspunkt i 20 000 brukere hos NAV knyttet til vold i nære relasjoner vektet for de relevante tjenestene

de mottar, så utgjør dette en kostnad for NAV på 343 millioner kroner, eller 3 prosent av deres samlede

ressursbruk. Det er stor usikkerhet rundt dette anslaget og vi har lite informasjon om vold i nære relasjoner hos

NAV sine brukere. I usikkerhetsanalysen har vi derfor lagt til grunn et bredt intervall for antall brukere. I det lave

anslaget legger vi til grunn 10 000 brukere, mens i det høye anslaget legger vi til grunn 30 000 brukere. Tabellen

under oppsummerer trippelanslaget for kostnader i NAV.

Tabell 7-10

Trippelanslag for kostnader ved NAV som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-

kroner

Lavt anslag

Kostnader

172

Middels anslag

343

Høyt anslag

515

7.6 Familievernkontor

Familieverntjenesten er et offentlig lavterskeltilbud for alle som opplever vansker eller konflikter i familien.

Tjenesten tilbyr behandling, rådgivning og mekling til voksne og barn om familierelaterte problemer. Tilbudet

omhandler tjenester som for eksempel foreldreveiledning, veiledning ved relasjonsproblemer, mekling ved

samlivsbrudd og samtalegrupper. I tillegg har familievernet noe utadrettet virksomhet. Samfunnsmandatet til

familievernet er å styrke gode familierelasjoner og barns oppvekstsvilkår, samt forebygge relasjonelle vansker i

familien.

Familievernet møter et bredt spekter av sammensatte utfordringer og behov hos de som benytter seg av

tjenesten. Selv om tjenestens kjernevirksomhet er knyttet til par- og familiebehandling, er vold i nære relasjoner

en viktig problemstilling i familievernets arbeid (Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020). I voldssaker fungerer

familievernet som en forebyggende tjeneste. Det er imidlertid ulik grad av bevissthet i tjenesten rundt vold

(Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020), noe som kan tyde på at det er flere faktiske voldssaker enn hva som fanges

opp i familievernet. En kartlegging i regi av Bufdir viser at det er behov for mer kunnskap om familier med

tilstedeværelse av blant annet vold, høykonflikt, rus/psykiatri og omsorgsovertagelse (Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratet , 2021 ).

Familieverntjenesten består av 42 familievernkontorer spredt over hele landet, hvor kontorene enten er eid av

stiftelser eller staten (NOU 2019: 20). Selv om noen kontorer er eid av stiftelser, er alle familievernkontorene

fullfinansiert av staten (Rosten, Øverli, & Gundersen, 2020). Familievernet ble tildelt 613,4 millioner kroner over

statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021).

Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til familievernkontorene ved å legge til grunn familievernets ressursbruk

og andelen saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi velger å benytte tilsvarende fremgangsmåte.

For å beregne andel av ressursbruken som kan knyttes til vold i nære relasjoner, må vi både beregne andel av

total ressursbruk som kan tilskrives de ulike sakstypene, samt beregne en andel for hver av sakstypene som kan

relateres til vold i nære relasjoner. Grovt sett kan sakene i familievernet deles inn i tre hovedkategorier:

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

•

Kliniske saker:

Med kliniske saker menes rådgivning og terapi for klienter hos familievernet. Det

opprettes en sak per klientenhet familievernet jobber med. Dette kan være par, familier eller enkelt-

personer. Dersom en av partene følger et annet behandlingsforløp individuelt, skal dette defineres som

en egen klinisk sak.

•

Kliniske grupper:

Kliniske grupper er grupper opprettet ved familievernkontorene med et behandlings-

formål. Deltakerne i gruppene har klientstatus.

Meklinger:

Meklinger i familievernet dreier seg i hovedsak om meklinger mellom foreldre. I forbindelse

med samlivsbrudd og separasjon er alle foreldre som har felles barn under 16 år lovpålagt å møte til

mekling. Meklingen skal sikre at foreldrene tar stilling til fordeling av ulike typer ansvar overfor barnet.

For foreldretvist-saker må man møte til mekling og få meklingsattest før man kan ta saker om foreldre-

ansvar til retten.

Det finnes ikke statistikk på hvor stor andel av ressursbruken til familievernet som kan knyttes til vold i nære

relasjoner. Det er imidlertid mulig å si noe om den relative størrelsen til ulike saker ut fra hvor mange timer

familievernet bruker på de ulike sakstypene. En betydelig del av driften til familievernet omhandler meklinger og

kliniske saker og grupper, hvor kliniske saker utgjør hoveddelen av virksomheten til familievernet. Vår vurdering

er at utgiftene til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og grupper i familievernet.

Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet utover antall timer brukt i avtaler med klienter

i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper, antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse

tre sakstypene. Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like store på

alle områder. Basert på antall registrerte timer i møter med klienter fra Bufdir, finner vi at andelen av total

ressursbruk i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper utgjør henholdsvis 19, 78 og 3 prosent av total

ressursbruk. Tilhørende kostnadsanslag for hver av sakstypene er presentert i Tabell 7-11.

Tabell 7-11

Anslag på kostnader knyttet til meklinger, kliniske saker og kliniske grupper i familievernet for 2021,

i millioner 2021-kroner

Familievernet

totalt

Kostnader

613,4

Meklinger

116,9

Kliniske saker

477,5

Kliniske grupper

19,0

For å beregne andelen av ressursbruken som kan knyttes til vold i nære relasjoner, antar vi en andel for hver av

sakstypene som kan relateres til vold i nære relasjoner.

Kliniske saker.

I familievernet registreres antall saker etter tema og hovedtema i verktøyet FADO, hvor det er

18 ulike tema som kan registreres. Registreringsverktøyet medfører en generell grovkornet kategorisering av

tematikken, hvor én av kategoriene omhandler fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk. FADO tillater ikke ytter-

ligere spesifisering av type vold, alvorlighetsgrad, hvem som var utøver og utsatt, hvorvidt volden hadde oppstått

i sammenheng med rus eller psykiatri eller om det er tilstedeværelse av hjemmeboende barn som har blitt berørt.

Kategorien omfatter derfor alle former for vold og trusler som enten klienten eller utøver har blitt utsatt for.

Også voldtekt og blind vold kan bli kategorisert her. Seksuelt misbruk omfatter både aktuelt misbruk i forhold til

voksne eller barn, samt misbruk som har skjedd for lenge siden. I tillegg er det varierende registreringspraksis

mellom ulike familievernkontor som utgjør en kompliserende faktor for å fange opp andelen av sakene som kan

tilbakeføres til vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

For å anslå andel saker som relateres til vold i nære relasjoner kan vi enten ta utgangspunkt i saker basert på

hovedtema eller registrerte tema drøftet i behandlingssamtalene. Fordelen med å benytte hovedtema er at det

kun kan angis ett hovedtema per sak, slik at man unngår dobbelttelling av saker. Det omvendte er tilfelle ved

registrering av tema i en sak. Ved valg av tema utover hovedtema, kan saksbehandler velge flere tema per sak,

noe som kan medføre dobbelttelling av saker. Imidlertid er ulempen ved å benytte hovedtema som utgangspunkt

for å anslå andel at vi går glipp av at en sak kan berøres av flere ulike tema utover hovedtema. I SSB sin

familievernstatistikk finner vi at kategorien fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk er registrert som tema i 4 563

saker, men kun registrert som hovedtema i 738 saker. I fare for å undervurdere hvor mange saker som relaterer

seg til vold i nære relasjoner, velger vi å ta utgangspunkt i statistikk over avsluttede kliniske saker etter registrert

tema.

Det kan også være saker hvor vold er underliggende tema, men som ikke er kategorisert som fysisk/psykisk vold

/ seksuelt misbruk. Basert på begrensinger i tilgjengelig statistikk er det usikkert hvordan vold i nære relasjoner

skal operasjonaliseres etter innhold i familievernsakene. For å ta hensyn til at en sak kan ha en sammenfattet

problematikk, har vi tilskrevet kategorier vi vurderer at også kan relateres til vold i nære relasjoner en andel.

Tabell 7-12 gir en oversikt over vår vurdering av om innholdet i saken kan kategoriseres som vold i nære

relasjoner eller ikke, samt tilhørende usikkerhet.

Tabell 7-12

Statistikk over antall kliniske saker for 2021 fordelt etter innhold i saken og vår vurdering av hvorvidt

innholdet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner og tilhørende andel av sakene som kan knyttes

til vold i nære relasjoner

Kategori

Antall saker

med oppgitt

hovedtema

Antall saker

med oppgitt

tema

14578

8651

3526

8345

6081

3398

5576

10246

8840

2036

12514

1499

Lavt anslag

Middels

anslag

Høyt anslag

Styrke parforholdet

Avklare/avslutte

parforholdet

Samlivsbrudd i familien

Samspillvansker

Barnets opplevelse av sin

livssituasjon

Barnets situasjon i

foreldrenes konflikt

Bostedsavklaring/samvær

Foreldrerollen

Foreldre-barn-relasjon

Flergenerasjonsproblematikk

Samarbeid om felles barn

(foreldre bor ikke sammen)

Særkullsbarn og/eller

ny familie

6093

2497

769

1341

941

313

1822

1306

1178

323

6091

183

Nei

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kultur- eller

minoritetsspørsmål

Tvangsekteskap

Bruk av rusmidler

Sykdom eller nedsatt

funksjonsevne

Fysisk/psykisk vold og/eller

seksuelt misbruk

Annen alvorlig hendelse

103

266

738

608

884

1394

6151

4563

4111

Nei

100

Nei

100

Nei

100

Kilde: Tabell 10523: Tema i familievernsaker, etter statistikkvariabel, region og år, og Tabell 10592: Avslutta saker i

familievernet, etter hovedtema, statistikkvariabel, år og region, SSB, bearbeidet av Menon Economics.

Utover hva som fremkommer av kategorien fysisk/psykisk vold / seksuelt misbruk, har vi valgt å definere flere av

temaene i familievernsakene som vold i nære relasjoner. For eksempel finner Rosten mfl. (2020) at i flere

familievernsaker med foreldrekonflikt vil det også være tilstedeværelse av psykisk vold. Da det er usikkerhet i

hvilken grad ulik tematikk utrykker vold i nære relasjoner, har vi lagt ved et usikkerhetsspenn i lavt og høyt anslag.

Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 5,1 prosent av kliniske saker kan defineres som å

inneholde vold i nære relasjoner i lavt anslag, 6,8 prosent i middels anslag og 8,0 prosent i høyt anslag. Videre

legger vi til grunn kostnadene for kliniske saker fra Tabell 7-11. Vi finner at kostnadene for kliniske saker som kan

tilbakeføres til vold i nære relasjoner i middels anslag utgjør 32,6 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-13.

Tabell 7-13

Trippelansalg for kliniske saker i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

24,2

Middels anslag

32,6

Høyt anslag

38,4

Meklingssaker.

Ifølge SSB var det 18 105 avsluttede meklingssaker i familievernet i 2021. Meklingene kan være

i regi av familievernet og/eller eksterne meklere. Basert på statistikk fra SSB, finner vi at 22 prosent av meklings-

instansene i avsluttede meklinger for 2021 var av eksterne meklere, mens resterende meklingsinstanser knyttes

til familievernet internt.

For å regne ut andelen av meklingssakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner,

tar vi utgangspunkt i kategoriseringen i FADO. Verktøyet gir en oversikt over antall saker hvor familievernet har

huket av «ja» i feltet «voldsproblematikk».

Type voldsproblematikk er ikke nærmere definert i FADO, noe som

betyr at voldsproblematikk ikke nødvendigvis er vold i form av nære relasjoner. Videre viser FADO kun saker i

familievernet og tar ikke med saker hos eksterne meklere. Ser vi på registeringen av saker i FADO, var 13 prosent

av interne meklingssaker relatert til voldsproblematikk i 2021. Vi antar tilsvarende andel for eksterne meklings-

instanser. Det er imidlertid rimelig å anta at andelen er et misteanslag på andel vold i nære relasjoner. I likhet

med saker i barnevernet, kan vold være underliggende symptom på konflikt eller saker i familievernet som ikke

nødvendigvis fremkommer i meklingsprosessen. Vi antar imidlertid at antall meklinger som ikke er registrert som

vold blir utlignet av antall meklinger med voldsproblematikk som ikke er vold i nære relasjoner. Sammenlagt

SSB tabell 10939: Avsluttede meklinger og resultat, etter meklingsinstans, statistikkvariabel, år og region.

Basert på tall fra Bufdir er 1 856 interne avsluttede meklingssaker registrert med voldsproblematikk. 12 597 interne

avsluttede meklingssaker har ikke blitt registrert med voldsproblematikk. Kilde: FADO, Bufdir.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

anslår vi at 2 370 meklingssaker (13 prosent) av totalt antall avsluttede meklinger i 2021 er relatert til vold i nære

relasjoner. For lavt og høyt anslag legger vi til grunn at henholdsvis 10 og 15 prosent av meklingssakene knyttes

til vold i nære relasjoner. Tabell 7-14 viser tilhørende kostnader for lavt, middels og høyt anslag.

Tabell 7-14

Trippelansalg for meklinger i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner

2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

11,7

Middels anslag

15,3

Høyt anslag

17,5

Kliniske grupper.

Med kliniske grupper menes grupper opprettet ved familievernkontorene med et behandlings-

formål. Deltakerne i gruppene har klientstatus. Basert på statistikk fra SSB var det 339 kliniske grupper i 2021

med ulike behandlingsformål. På landsbasis var det 27 grupper med tema vold/overgrep. I likhet med registrering

av tema for kliniske saker kan det være ytterligere grupper hvor vold i nære relasjoner er underliggende tema,

men som ikke er kategorisert som vold/overgrep. For å ta hensyn til at voldsproblematikk kan være en del av

behandlingen i flere grupper, har vi tilskrevet grupper vi vurderer at også kan relateres til vold i nære relasjoner

en andel. Tabell 7-15 gir en oversikt over vår vurdering av om innholdet i saken kan kategoriseres som vold i

nære relasjoner eller ikke, samt tilhørende usikkerhet.

Tabell 7-15

Statistikk over antall kliniske grupper for 2021 fordelt etter tema i gruppen og vår egen vurdering av

om behandlingsformålet kan kategoriseres som vold i nære relasjoner eller ikke

Tematikk

Parforhold (-2017)

Samlivsbrudd i familien

Vold/overgrep

Annen alvorlig hendelse

Kultur-/minoritetsspørsmål

PMTO (-2017)

Samlivskurs

Samarbeid om barn etter brudd

Barn som har opplevd brudd i familien

Sinnemestring

Foreldreveiledning

Foreldre som har mistet omsorg for egne barn

Annet tema

Antall

grupper

100

Lavt anslag

Nei

Middels

anslag

Nei

100

Nei

100

Nei

Høyt anslag

Nei

100

Nei

100

Nei

100

Nei

Vi legger til grunn anslåtte andeler av grupper som kan inneholde behandling av vold i nære relasjoner fra Tabell

7-15. Basert på disse forutsetningene finner vi at 19, 22 og 23 prosent av behandlingen i kliniske grupper kan

tilbakeføres til vold i nære relasjoner i henholdsvis lavt, middels og høyt anslag. Videre legger vi til grunn

kostnadene for kliniske grupper fra Tabell 7-11. Vi finner at kostandene som kan tilbakeføres til vold i nære

relasjoner for kliniske grupper utgjør 4,1 millioner kroner i middels kostnadsanslag i 2021, se Tabell 7-16.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 7-16

Trippelansalg for kliniske grupper i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

3,7

Middels anslag

4,1

Høyt anslag

4,4

Samlet anslag.

Summerer vi alle middelsanslagene, kommer vi frem til et samlet kostnadsanslag på 52 millioner

kroner. Anslaget tyder på at tematikk knyttet til vold i nære relasjoner utgjør 8 prosent av familievernets totale

ressursbruk i 2021. Til sammenligning legger Vista til grunn at 20 prosent av ressursbruken går med til vold i nære

relasjoner. Rasmussen mfl. (2012) anslo en ressursbruk på 50 millioner 2010-kroner i middels punktanslag. Dette

tilsvarer 70 millioner 2021-kroner.

Avviket i kostnadsanslagene har sannsynligvis sammenheng med at våre

beregninger antar at en lavere andel av ressursbruken i familievernet kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.

Tabell 7-17

Trippelansalg for ulike sakstyper i familievernet som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Kliniske saker

Meklinger

Kliniske grupper

24,2

11,7

3,7

Middels anslag

32,6

15,3

4,1

Høyt anslag

38,4

17,5

4,4

7.7 Kunnskap og kompetansesentre

I regjeringens handlingsplan mot vold er målrettet forebygging fremhevet som et innsatsområde essensielt for å

forhindre forekomsten av vold i nære relasjoner. For å lykkes med det forebyggende arbeidet kreves samhandling

mellom sektorer og kunnskap om fenomenet. Forskning og kompetanse om vold i nære relasjoner er med på å

sikre bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette målrettede forebyggende tiltak.

Det finnes mange forskningsprosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner, for eksempel forsknings-

prosjekter i regi av ulike forskningssentre, departementer og universiteter. Det er også flere store forsknings-

prosjekter på området, som for eksempel forskningsprogram om vold i nære relasjoner som gjennomføres av

NKVTS og NOVA med midler fra Justis- og beredskapsdepartementet. En del av disse forskningsmidlene kobler

seg til ressursbruken til NKVTS, som er gjort rede for i delkapittel 7.7.2. Av mangel på en samlet og systematisk

oversikt over forskningsprosjekter, er det komplisert å vite omfanget av forskningsprosjekter og tilhørende

ressursbruk som relaterer seg til forskningsområdet. For forskningsprosjekter der vi ikke har detaljert

informasjon, kan mangel på informasjon medføre dobbelttelling dersom vi inkluderer et anslag på ressursbruk.

7.7.1 Forskning

En mulig fremgangsmåte for å kartlegge ressursbruk for forskning på vold i nære relasjoner er å følge

finansieringskildene til forskning.

Forskningsrådet.

Norges forskningsråd er en forskningspolitisk rådgiver for regjeringen og departementene som

årlig fordeler rundt 10 milliarder kroner til forsking og innovasjon. Forskningsorganisasjoner, næringsliv og

Prisjustert til 2021-kroner med kommunal deflator.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

offentlig sektor kan søke om prosjektmidler fra Forskningsrådet. Ved å benytte søkeordet «vold» og «violence»

i prosjektbanken til Forskningsrådet, finner vi 239 prosjekt som matcher med søkeordet. Av disse har vi foretatt

en systematisk gjennomgang basert på tre kriterier: 1) 2021 inngår i prosjektperioden, 2) problemstillingene må

omhandle vold i nære relasjoner og 3) forskningen undersøker norske forhold. Følgelig har vi valgt å filtrere ut

forskningsprosjekter som omhandler vold, men som for eksempel fokuserer på terror, politisk vold, rasevold og

religiøs vold, samt prosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner i geografiske områder utenfor Norge.

Gjennomganger viser 17 prosjekter som oppfyller alle tre kriteriene. Majoriteten av forskningsprosjektene

strekker seg over en lengre periode. For å isolere ressursbruk til prosjektene for 2021 deler vi total prosjekt-

ramme på antall år som hvert prosjekt pågår. Videre antar vi at prosjektmidlene ble utdelt første år i prosjekt-

perioden. Vi prisjusterer derfor prosjektmidlene til 2021-kroner med konsumprisindeksen. Basert på denne

tilnærmingen anslår vi at tildelinger fra Forskningsrådet knyttet til forskning på vold i nære relasjoner summerer

seg til 20,4 millioner kroner for 2021. Vi tar hensyn til tilstedeværelse av usikkerhet ved å trekke fra 10 prosent i

lavt anslag og legge til 10 prosent i høyt anslag.

Øvrig forskning.

Utover finansiering gitt av Forskningsrådet deler blant annet Stiftelsen Dam, Bufdir, Justis- og

beredskapsdepartementet og EU ut midler til forskning på vold i nære relasjoner. I tillegg kommer egendefinert

forskning ved universiteter og høgskoler. Siden vi ikke har informasjon om nivå på finansieringen eller mottaker

av finansieringsmidlene, har vi ikke grunnlag for å anslå ressursbruken til forskning finansiert av finansierings-

kilder utover Forskningsrådet. Vi velger derfor å legge på et påslag på kostnadsanslaget for Forskningsrådet for

å inkludere manglede finansieringskilder. Herunder vil ressursbruk knyttet til forskningsprosjekter om vold i nære

relasjoner i regi av for eksempel NOVA bli delvis dekket i påslaget. For lavt, middels og høyt anslag anvender vi

et påslag på henholdsvis 20, 50 og 70 prosent.

Samlet vurdering.

Tabell 7-18 viser at summen av forskningsmidler til vold i nære relasjoner er anslått til

30,6 millioner kroner i middels anslag. Rasmussen mfl. (2012) anslår at 1 million 2010-kroner (tilsvarende om lag

1,4 millioner 2021-kroner) kan tilskrives forskning på vold i nære relasjoner i 2010. I årene etter 2010 lanserte

regjeringen flere handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Det er rimelig å anta at omfattende handlingsplaner

har bidratt til mer forskning og bevilgninger av midler til forskningsområdet. Med bakgrunn i økt fokus på vold i

nære relasjoner, er det ikke nødvendigvis overraskende at det er stort avvik mellom Vistas og våre beregninger.

En annen forklaring på avviket mellom kostnadsanslagene er at Vista tok utgangspunkt i ett forskningsprosjekt i

sine beregninger.

Tabell 7-18

Trippelanslag for tildelinger til forskning som kan knyttes til forskning på vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Forskningsrådet

Øvrig forskning

18,4

3,8

Middels anslag

20,4

10,2

Høyt anslag

22,5

15,7

7.7.2 Kompetansesentre

Kompetansesentre bidrar til både forskning og kompetansesamling om vold i nære relasjoner. De største

aktørene i norsk sammenheng er Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og de

regionale ressurssentrene om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Andre relevante

kompetansesentre for vold i nære relasjoner er nasjonalt kompetansenettverk i sikkerhets-, fengsels- og

rettspsykiatri (SIFER).

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

NKVTS.

NKVTS er et forskningssenter som utvikler og sprer kunnskap og kompetanse om vold og traumatisk

stress. Senterets forskning kan deles inn i fire temaområder, hvorav vold og overgrep i nære relasjoner utgjør ett

av hovedtemaene. Øvrige temaområder er katastrofer og stressmestring, flyktningehelse og tvungen migrasjon,

og implementerings- og behandlingsforskning.

NKVTS er statlig finansiert og mottar bevilgninger fra diverse departementer. Ifølge årsrapporten fra 2020 fikk

senteret i 2019 bevilget 25 millioner kroner fra Justis- og beredskapsdepartementet til et nytt voldsprogram som

strekker seg over en femårs periode (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress , 2020).

Programmet startet opp i 2020 og omfatter tre hovedsatsinger: ny omfangsundersøkelse, seksuell vold/voldtekt

og vold i parforhold. I tillegg har NKVTS en kompetansefunksjon for kjønnslemlestelse, som kan anses som vold

i nære relasjoner. Videre har forskningssenteret ansvar for oppdatering, kvalitetssikring og nettbaserte veiledere

om veiviser om kjønnslemlestelse, veileder for helse- og omsorgstjenestens arbeid med vold i nære relasjoner

og veileder om kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner.

I 2021 lå total ressursbruk for kompetansesenteret på over 107 millioner kroner. NKVTS anslår at 31 prosent av

total ressursbruk kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Vi

har valgt å legge NKVTS sin antatte andel til grunn for middels kostnadsanslag. Videre antar vi at lavt og høyt

punktanslag tilsvarer henholdsvis 26 og 36 prosent av total ressursbruk. Dette gir oss et usikkerhetsintervall fra

27,9 til 38,6 millioner kroner, med 33,3 millioner kroner som middels kostnadsanslag. Anslaget er over dobbelt

så høyt som Vista sitt middelsanslag på 14 millioner 2021-kroner (tilsvarende 10 millioner 2010-kroner). Hoved-

årsaken til avviket mellom anslagene er at totale driftsutgifter for NKVTS var betydelig lavere i 2010, ifølge Vista

sine beregninger. I tillegg baserer Rasmussen mfl. (2012) seg på at en lavere andel av total ressursbruk (på

24 prosent) kan tilskrives vold i nære relasjoner.

RVTS.

RVTS-er er ressurssentre for personer som arbeider med mennesker berørt av vold og seksuelle overgrep,

traumatisk stress, migrasjon eller selvmordsproblematikk. RVTS-ene bidrar til kompetanseheving gjennom

undervisning, veiledning, konsultasjon og nettverksarbeid på tvers av sektorer, etater og forvaltningsnivåer.

Det finnes ett ressurssenter i hver av de fem regionene Nord, Midt, Øst, Vest og Sør. Ressurssentrene tilbyr

ressurser innen fagområdene flyktningehelse og tvungen migrasjon, forebygging av selvmord og selvskading,

kriser og katastrofer, traumer og traumatisk stress, og vold og overgrep. Størst andel brukere av tjenestene

kommer fra kommunalt nivå, etterfulgt av spesialisthelsetjenesten.

Vi mangler informasjon om både RVTS-enes fulle finansiering og deres ressursbruk knyttet til vold i nære

relasjoner. Vi velger derfor å benytte Helsedirektoratets tildelinger som utgangspunkt for å anslå totale

kostnader relatert til vold i nære relasjoner. Ifølge Helsedirektoratets tildelingsrapport for 2021 mottok RVTS-

ene 147 millioner kroner i driftstilskudd (Hdir, 2022). Det er usikkert hvor stor andel av ressursene til sentrene

som kan tilskrives vold i nære relasjoner. Ifølge RVTS Øst sin årsrapport forutsetter Helsedirektoratet at

ressursene fordeles tilnærmet likt mellom de fem ulike temaområdene. Imidlertid viser årsrapporten at

kompetansesammensetningen er noe skjevt fordelt, hvor fagområdet vold og overgrep utgjør 26 prosent av

antall årsverk i RVTS Øst (RVTS Øst, 2022). Av mangel på informasjon om årsverk tilskrevet vold og overgrep for

de øvrige RVTS-ene, benytter vi Helsedirektoratets føringer på ressursfordeling som forventet anslag på andel

ressursbruk som kan tilskrives fagområdet. Dette tilsvarer en andel på 20 prosent. Da tilskuddsbrevet 2021

fastsetter at RVTS-ene og NKVTS skal fatte tiltak som fremmer tettere samarbeid på voldsfeltet, antar vi at RVTS-

ene i likhet med NKVTS opererer med en bredere definisjon av nær relasjon enn straffeloven. I NKVTS sin

definisjon utvider kompetansesenteret straffelovens definisjon av nær relasjon til også å inkludere storfamilie,

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

partner, kjæresterelasjoner og personer i bofellesskap.

Basert på antagelsen om at RVTS benytter en bred

definisjon av vold i nære relasjoner, antar vi at 15 prosent av ressurssentrenes totale ressursbruk kan knyttes til

vold i nære relasjoner. For lavt og høyt kostnadsanslag antar vi henholdsvis 10 og 26 prosent av total ressursbruk.

Dette gir oss et usikkerhetsintervall fra 14,7 til 38,2 millioner kroner i 2021, med 22,1 millioner kroner som

middels kostnadsanslag.

Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til en kostnad på 12 millioner 2010-kroner som middelanslag, tilsvarende

17 millioner 2021-kroner. I likhet med våre beregninger har Vista tatt utgangspunkt i tildelt driftstilskudd fra

Helsedirektoratet, men antatt at 60 prosent av driftstilskuddet kan knyttes til vold i nære relasjoner. Årsaken til

avviket mellom middelanslagene våre er først og fremst avviket mellom beregningene av total ressursbruk.

Samlet vurdering.

Utover NKVTS og RVTS, er vi kjent med at for eksempel SIFER foretar relevant kompetanse-

innhenting på feltet vold i nære relasjoner. Da vi ikke har tilstrekkelig informasjon om faktisk ressursbruk på

området for øvrige kompetansesentre, er ressursbruken tatt hensyn til i trippelanslaget. Ved å summere

middelsanslagene til NKVTS og RVTS får vi et kostnadsanslag på 55,4 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-19.

Samlet sett for kompetansesentrene får vi et usikkerhetsintervall på ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i

nære relasjoner fra 42,6 til 76,8 millioner kroner.

Tabell 7-19

Samlet trippelanslag for kostnader ved NKVTS og RVTS-ene som kan knyttes til vold i nære relasjoner i

2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

42,6

Middels anslag

55,4

Høyt anslag

76,8

7.8 Sentre mot incest og seksuelle overgrep

Sentre mot incest og seksuelle overgrep er et lavterskeltilbud for de som er utsatt for incest og seksuelle

overgrep, samt deres pårørende. Sentrene tilbyr ikke behandling og fungerer primært som et selvhjelpstilbud

som gir støtte gjennom enesamtaler og gruppesamtaler til utsatte og deres pårørende. Flere sentre tilbyr også

sosiale aktiviteter. Tilbudet er et supplement til, og ikke en erstatning for, ordinære offentlige hjelpetiltak.

I 2021 var det 21 sentre mot incest og seksuelle overgrep i Norge, hvor 15 av disse er medlemmer av stiftelsen

Nok. Sentrene mot incest og seksuelle overgrep finansieres gjennom kommunalt og statlig driftstilskudd.

Kommuner, fylkeskommuner og helseforetak skal til sammen dekke minst 20 prosent av driftsutgiftene, mens

statlige tilskudd dekker inntil 80 prosent av driftsutgiftene. Bufdir forvalter den statlige tilskuddsordningen. I

tillegg mottar flere sentre finansiering gjennom donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner.

Det ble registrert 2 805 individuelle brukere på landets sentre i 2021, som utsatt og/eller pårørende (Barne- og

familiedirektoratet, 2022).

Dette er en liten økning sammenlignet med antall brukerbesøk i 2020, men

tilnærmet likt antall besøkende som i 2019. Selv om koronapandemien antas å ha påvirket besøkstilbudet og

aktiviteter på sentrene, har tilbudet til brukerne i stor grad blitt opprettholdt i perioden (Barne-, ungdoms- og

familiedirektoratet , 2022). Det har også vært tilfeller hvor noen sentre ikke har hatt tilgjengelige tilbud i én eller

NKTVS,

Hva er vold i nære relasjoner,

hentet 28.06.2022

Beregningen av antall brukere varierer med hensyn på hvilke registreringsskjema som legges til grunn. Dersom man legger

skjema B til grunn for antall brukere, var det 3 119 individuelle brukere av sentrene i 2021. Kilde: Bufdir.

Hvem er brukerne på

sentrene mot incest og seksuelle overgrep? (bufdir.no)

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

flere perioder grunnet covid-19. Videre ble det i 2020 og 2021 registrert en økning i antall henvendelser fra

brukere av sentrene sammenlignet med tidligere år. De fleste månedene i 2021 ble det registrert flere hen-

vendelser enn tilsvarende måneder i 2019.

For å anslå andel av ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner ved sentre mot incest og seksuelle overgrep i

2021, velger vi å benytte andel brukere utsatt for seksuelle overgrep i nære relasjoner. Ifølge Bufdir var 1 682

brukere selv utsatt for seksuelle overgrep i 2021 (Barne- og familiedirektoratet, 2022). Av disse har 38 prosent

vært utsatt for flere overgripere. Basert på statistikken om utsattes relasjon til overgriper(e), har vi to fremgangs-

måter for å anslå andel brukere som er utsatt for vold i nære relasjoner. Vi kan enten benytte andelen av

overgripere som er i nær relasjon til utsatte som anslag, eller andel individuelle brukere som har blitt utsatt for

overgrep av en person i nær relasjon. Da 38 prosent av utsatte brukere har opplevd overgrep fra to eller flere

overgripere, kan vi stå i fare for dobbelttelling dersom vi baserer oss på andel av overgrepene som er utført av

en person i nær relasjon istedenfor antall individuelle brukere utsatt for overgrep av en eller flere nære

relasjoner. Vi antar for enkelhets skyld at antall individuelle utsatte brukere kan gi mest presist anslag. I tillegg

antar vi at antall individer som mottar hjelp på sentrene er den viktigste kostnadsdriveren i incest- og overgreps-

sentrene. Det er likevel rimelig å anta at varighet og behov for hjelp er individuelt fra bruker til bruker og at

tilhørende kostnader varierer deretter. Utsatte brukere kan både ha vært utsatt for et enkeltstående overgrep

eller gjentagende overgrep over lengre tidsperioder. Det kan også være tilfelle at kostnader for personer utsatt

for overgrep fra flere i nær relasjon er høyere enn for personer utsatt for overgrep utført av én i nær relasjon. Ut

fra tilgjengelig statistikk har vi ikke mulighet til å differensiere på kostnader knyttet til utsattes ulike hendelser

og brukerbehov i detalj. Figur 7-4 gir en oversikt over utsattes relasjon til overgriper(ne) og tilhørende andel.

Uthevet i oransje skrift er relasjonene vi anser som nær relasjon. Til tross for at relasjonen kjæreste ikke er i tråd

med definisjon av nær relasjon fra kapittel 2, har vi valgt å inkludere den fulle andelen av kategorien ektefelle /

partner / kjæreste i våre beregninger. Årsaken er at vi ikke har informasjon om hvor stor andel kjæreste utgjør

av kategorien ektefelle / partner / kjæreste.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 7-4

Utsattes relasjon til overgriper(ne), med tilhørende andel individuelle brukere som har vært utsatt for

overgrep av relasjonen*

Bekjent

Venn

Ektefelle/partner/kjæreste

Ukjent person

Annen slektning/familie

Far

Søsken

Annen relasjon

Nabo

Stefar

Person i et profesjonelt tillitsforhold

Besteforelder

Mor

Ansatt fritidsaktivitet

Kollega

Stesøsken

Fosterfar

Fostersøsken

Fostermor

Stemor

14,3

12,2

11,6

10,2

8,8

6,1

4,8

4,1

3,4

2,0

1,4

0,7

0,0

*Flere utsatte brukere har hatt mer enn én overgriper. For å unngå dobbelttelling har vi justert andelene i henhold til antall

individuelle utsatte brukere slik at andelene ikke overstiger 100 prosent. N=1662. Kilde:

Barne, ungdoms- og

familiedirektoratet, 2023,

bearbeidet av Menon Economics.

Basert på utvalgte relevante andeler i Figur 7-4 har 37,4 prosent av brukerne vært utsatt for seksuelle overgrep

av en person i nær relasjon. Anslaget er trolig en underrapportering, da 27 prosent av brukerne ønsket å

reservere seg mot registrering, hvor 79 prosent av disse selv hadde vært utsatt for seksuelle overgrep. I tillegg

var 60 brukere under 16 år og ble grunnet for ung alder ikke spurt om å registrere seg (Barne- og

familiedirektoratet, 2022). Mulig underrapportering medfører større usikkerhet rundt andel utsatte for seksuelle

overgrep av en i nær relasjon.

Vi har også forespurt alle Nok.-sentrene om de kan anslå deres ressursbruk relatert til vold i nære relasjoner.

Basert på responsen til Nok.-sentrene anslår sentrene at mellom 10 og 100 prosent av total ressursbruk kan

knyttes til vold i nære relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Responsen tyder på stor

variasjon i antatt ressursbruk. Det er imidlertid en overvekt av sentre som anslår at en høy andel av totale

ressurser relaterer seg til vold i nære relasjoner sammenlignet med sentre som anslår lav andel. Basert på

responsen til Nok.-sentrene utgjør andelen av sentrenes samlede ressursbruk som er relatert til vold i nære

relasjoner i gjennomsnitt 75 prosent. Andelen er 36,6 prosent høyere enn beregnet andel av Figur 7-4. Det

betydelige avviket mellom Nok.-sentrenes gjennomsnittlige anslag og beregningene i Figur 7-4 kan tyde på at

beregningene basert på antall individer som er utsatt for overgrep av personer i nær relasjon ikke fanger opp all

ressursbruken knyttet til vold i nære relasjoner. Vi har ikke informasjon om blant annet hvor mye ressurser som

benyttes per bruker, eller hvor mye ressursbruken varierer utfra ulike brukere av incest- og overgrepssentrene.

Rasmussen mfl. (2012) anslo kostnader til incest- og voldtektssentre ved å legge til grunn andelen av brukerne

som har vært utsatt for seksuelle overgrep av en nær relasjon, multiplisert med kommunale og statlige

bevilgninger. Vista Analyse finner at 75 prosent av innrapporteringene omhandler vold i nære relasjoner. Basert

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

på at Nok.-sentrenes anslag sammenfaller med Vista sitt anslag, anser vi det som mest sannsynlig at den reelle

ressursbruken til incestsentrene tilsvarer 75 prosent av total ressursbruk. Vi legger derfor til grunn en andel på

75 prosent i middels anslag. I høyt anslag anser vi det som lite sannsynlig at andelen er betydelig høyere. Vi velger

derfor å anta at 80 prosent av total ressursbruk kan knyttes til vold i nære relasjoner i høyt anslag. I lavt anslag

tar vi hensyn til at Nok.- og incestsentre ikke er avgrenset til seksuell vold i nære relasjoner utfra straffelovens

definisjon og forholder seg til en mer inkluderende definisjon av nær relasjon som blant annet inkluderer

relasjoner som kjæreste og venn. Vi velger derfor å basere oss på andelen fra Figur 7-4 i beregningene for lavt

anslag.

Nok.-sentre.

Basert på tall fra Brønnøysundregisteret utgjorde totale driftsutgifter for alle Nok.-sentre

111 millioner kroner i 2021. Tallet inkluderer også paraplyorganisasjonen for Nok.-sentrene, ved navnet

Nok.Norge. Vi antar at andel av total ressursbruk som kan relateres til vold i nære relasjoner i gjennomsnitt av

Nok.-sentrenes selvrapporterte ressursbruk, er på 75 prosent. Dette tilsvarer en ressursbruk på 83,2 millioner

kroner i 2021 i middels kostnadsanslag, se Tabell 7-20. I lavt anslag legger vi til grunn andelen individuelle brukere

som har vært utsatt for seksuelle overgrep av én eller flere personer i nær relasjon fra Figur 7-4. Følgelig antar vi

dermed at både utsatte brukere som ikke har registrert seg og pårørende brukere har lik fordeling av kostnader

som kan relateres til vold i nære relasjoner. Vi antar en andel på 80 prosent i høyt anslag.

Tabell 7-20

Trippelanslag for driftsutgifter til Nok.-sentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

41,5

Middels anslag

83,2

Høyt anslag

88,8

Øvrige incestsentre.

Av mangel på informasjon om ressursbruken for fem av de seks resterende incestsentre

anslår vi ressursbruk basert på registrerte årsverk.

Ifølge Bufdir utgjør årsverkene til disse sentrene til sammen

24 årsverk. Vi antar en årslønn per årsverk lik 532 920 kroner

, og legger til 25 prosent for å dekke sosiale

kostnader og arbeidsgiveravgift. For ett av incestsentrene har vi informasjon om driftsutgifter, hvor utgiftene i

2021 lå på 5,5 millioner kroner. Antatt total ressursbruk for de seks øvrige incestsentrene blir da 21,7 millioner

kroner. Vi antar at andelen av ressursbruken som kan relateres til vold i nære relasjoner er lik antatte andeler for

Nok.-sentrene. Tabell 7-21 gir kostnadsanslagene for de seks øvrige incestsentre.

Tabell 7-21

Trippelanslag for driftsutgifter til øvrige incestsentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i

millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

8,1

Middels anslag

16,2

Høyt anslag

17,3

Samlet vurdering.

Kombinert finner vi at middelanslagene for Nok.- og incestsentrene summerer seg til

99,4 millioner kroner i 2021, se Tabell 7-22. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til et anslag på om lag

84 millioner i 2021-kroner.

I våre og Vista sine forutsetninger har vi lagt til grunn lik andel av total ressursbruk

For Smiso Troms har vi driftsutgifter for 2021. I beregningene legger vi derfor til grunn driftsutgiftene for Smiso Troms

istedenfor årsverk.

SSB Tabell 11418: 3412 Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt.

Prisjustert fra 2010 til 2021 med kommunal deflator. Vista kom frem til et anslag på 60 millioner 2010-kroner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. En forklaring på avviket mellom kostnadsanslagene kan derfor

relateres til ulike beregninger av total ressursbruk.

Tabell 7-22

Trippelanslag for driftsutgifter til Nok.- og incestsentre som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021,

i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Nok.-sentre

Øvrige incestsentre

41,5

8,1

Middels anslag

83,2

16,2

Høyt anslag

88,8

17,3

7.9 Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)

Alternativ til Vold (ATV) er en ideell stiftelse som driver forebyggende arbeid knyttet til vold i nære relasjoner.

Primærdriften til virksomheten er å tilby hjelp og behandling til voksne voldsutøvere, samt hjelp til utsatte for

vold i nære relasjoner. I tillegg driver stiftelsen kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling på feltet vold i nære

relasjoner gjennom veiledning, kursing og rådgiving om familievold i hjelpeapparatet.

ATV har 15 kontorer i Norge. I 2021 henvendte til sammen 1 443 klienter seg til ATV. Av disse startet 1 232 opp i

behandling (Stiftelsen Alternativ til Vold, 2022). Inkluderer vi antall klienter som var under behandling ved

inngangen av året, mottok til sammen 1 995 klienter behandling i 2021. Dette er en økning sammenlignet med

2019 og 2020. I 2021 var det også en økning i antall barn som mottok behandling, hvor 208 barn kom på

behandling sammenlignet med 182 barn i 2020. Av de voksne klientene som utøver vold, er det en overvekt av

mannlige voldsutøvere. Den mannlige andelen utgjorde om lag 80 prosent.

Virksomheten er primært finansiert gjennom statlige og kommunale tilskudd (Stiftelsen Alternativ til Vold, 2022).

Ifølge Brønnøysundregisteret lå samlet ressursbruk for ATV på om lag 115 millioner kroner for regnskapsåret

2021.

Basert på at stiftelsens drift retter seg mot vold i nære relasjoner og forholder seg til straffelovens definisjon av

«nære relasjoner», antar virksomheten selv at 100 prosent av ressursbruken kan knyttes til vold i nære

relasjoner. Vi antar at hele ressursbruken til stiftelsen kan relateres til vold i nære relasjoner, og benytter 100

prosent som antatt andel i både middels og høyt anslag på ressursbruk. I lavt anslag tar vi hensyn til muligheten

for at deler av driften ikke omhandler vold i nære relasjoner og antar at 90 prosent av ressursbruken kan knyttes

til vold i nære relasjoner.

Rasmussen mfl. (2012) finner at 90 prosent av totale utgifter i ATV kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. De

anslår en samlet ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner på 33 millioner 2010-kroner. Dette tilsvarer

46 millioner kroner i 2021-kroner. Hovedårsaken til avviket mellom Vistas anslag og våre beregninger er at total

ressursbruk i ATV har økt betydelig siden 2010.

Tabell 7-23

Trippelanslag for driftskostnader i ATV som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i millioner 2021-

kroner

Lavt anslag

Samlet anslag

103

Middels anslag

115

Høyt anslag

115

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

7.10 Øvrige ideelle organisasjoner

Utover offentlig tjenesteapparat er det en rekke organisasjoner som driver aktiviteter rettet mot personer som

har vært utsatt for eller utøver vold i nære relasjoner. Omfanget av ideelle organisasjoner er stort, og mellom

organisasjonene som yter relevante aktiviteter varierer andelen av driften som retter seg mot vold i nære

relasjoner betydelig. Å kartlegge alle organisasjoner som foretar noen form for arbeid rettet mot vold i nære

relasjoner, og i hvilken grad det jobbes med vold i nære relasjoner, er komplekst. En kompliserende faktor med

å kartlegge ressursbruk i ideelt og privat tjenesteapparat er at flere organisasjoner som yter tjenester inn mot

feltet ikke har regnskap som innehar egen kostnadspost for arbeid med vold i nære relasjoner. Dette gjelder

særlig for store organisasjoner som har en omfattende struktur og store variasjoner i aktiviteter de yter, for

eksempel Røde Kors og Kirkens Bymisjon. I slike organisasjoner utgjør andelen av ressursbruken som kan

relateres til vold i nære relasjoner også ofte en lav andel av total ressursbruk.

Mangel på fullstendig informasjon gjør det krevende å komme frem til et troverdig anslag på ressursbruken

knyttet til vold i nære relasjoner i ideelt tjenesteapparat. Som et minsteanslag på ressursbruk tilknyttet vold i

nære relasjoner, har vi valgt å undersøke offentlige tilskuddsordninger. Både Sekretariatet for konfliktrådene og

Bufdir hadde tilskuddsordninger for forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i 2021. Tilskuddene

går blant annet til arrangementer, støtteordninger, tiltak og drift.

Sekretariatet for konfliktrådene.

Sekretariatet for konfliktrådene hadde tilskudd øremerket til forebygging mot

vold i nære relasjoner i 2021. Vi antar derfor at 100 prosent av tildelingene gikk til arbeid mot vold i nære

relasjoner. For å unngå dobbelttelling i kostnadsanslaget for øvrige ideelle organisasjoner ekskluderer vi tilskudd

til ATV, Nok.-sentre og krisesentre, da disse har fått egen kostnadspost i våre beregninger. Sum av tilskudd mot

vold i nære relasjoner fra Sekretariatet for konfliktrådene blir dermed 11,0 millioner kroner.

Bufdir.

Tildelinger fra Bufdir er gitt til tiltak mot vold og overgrep, og går derfor ikke utelukkende til vold i nære

relasjoner. Vi antar at 75 prosent av tildelingene gikk til vold i nære relasjoner. Igjen utelukker vi utbetalinger

som gikk til virksomheter vi har kartlagt i andre kostnadsanslag. Sum av tilskudd mot vold i nære relasjoner fra

Bufdir summeres til 52,2 millioner kroner.

Påslag.

Videre bevilger Helsedirektoratet grunnstøtte til flere organisasjoner og stiftelser. I 2021 var utbetalingen

til kostnadsposten «psykisk helse, rus og vold» på over 1 milliard kroner. Vi har ikke noen informasjon om hvor

mye av tilskuddet som gikk til vold eller vold i nære relasjoner. Fagområdene psykisk helse, rus og vold bør sees

i sammenheng, da rus og/eller psykisk helse kan være underliggende faktorer til vold, eller omvendt. Utdelingene

fra Helsedirektoratet taler for at tildelinger til organisasjoner i hjelpeapparatet knyttet til vold i nære relasjoner

er større enn det som fanges opp i tilskudd fra Bufdir og Sekretariatet for konfliktrådene. For ideelle

organisasjoner er det ofte tilfelle at deler av ressursbruken til virksomhetene realiseres gjennom midler fra

medlemskontingenter og donasjoner fra enkeltpersoner og andre organisasjoner. Omfang og nivå på donasjoner

og medlemskontingenter fra disse har vi ikke informasjon om. Donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner

taler også for at reell ressursbruk i ideelle og private organisasjoner er høyere enn hva som fremkommer av

offentlige tilskudd. For å ta hensyn til at tilskudd fra Sekretariatet for konfliktrådene og Bufdir utgjør et minste-

anslag av faktisk ressursbruk, velger vi å legge til en ressursbruk på henholdsvis 10 og 20 prosent av

tildelingsmidlene fra Sekretariatet for konfliktrådene og Bufdir i middels og høyt anslag.

Av Vista sine kostnadskategorier kan øvrige ideelle organisasjoner være sammenlignbare med kostnads-

anslagene for virksomhetene Alarmtelefon for barn og unge og Blålys. Rasmussen mfl. (2012) kommer frem til

et anslag på 1,3 og 0,2 millioner 2021-kroner for henholdsvis alarmtelefonen og Blålys. Da Vista har benyttet en

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

annen fremgangsmåte for å kartlegge kostnadene i det ideelle tjenesteapparatet, er det vanskelig å sammenligne

våre tall på dette området.

Tabell 7-24

Trippelanslag for kostnader i øvrige ideelle organisasjoner som kan knyttes til vold i nære relasjoner i

2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Sekretariatet for konfliktrådene

Bufdir

Påslag

11,0

34,8

Middels anslag

11,0

52,2

6,3

Høyt anslag

11,0

69,6

12,6

7.11 Øvrig ressursbruk i statsforvaltningen

Det er flere stillinger i ulike deler av statsforvaltningen som er knyttet til vold i nære relasjoner, som vi ikke har

hatt tilstrekkelig grunnlag for å tallfeste. Vi har medregnet ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner hos

Politidirektoratet (se delkapittel 5.8), Justis- og beredskapsdepartementet (se delkapittel 5.8), Barne- ungdoms-

og familiedirektoratet (se delkapittel 7.1), Barne-, ungdoms- og familieetaten (se delkapittel 7.1) og stats-

forvaltere (se delkapittel 7.4). Vi har ikke har grunnlag for å medregne utgifter til hel- eller deltidsstillinger i Helse-

og omsorgsdepartementet, Helsedirektoratet, administrative stillinger i Helseforetakene, Arbeids- og

inkluderingsdepartementet, administrative stillinger i Arbeids- og velferdsetaten, Kunnskapsdepartementet og

Kriminalomsorgsdirektoratet. Vi kan ikke med sikkerhet si at listen med statlige virksomheter som jobber med

vold i nære relasjoner er uttømmende.

7.12 Samlet ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor

Ved siden av justis- og helsesektoren er den forventede offentlige ressursbruken knyttet til vold i nære relasjoner

beregnet til 5,1 milliarder kroner. Herunder utgjør ressursbruk i barnevernet 77 prosent av kostandene, med 3,9

milliarder kroner som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner.

Figur 7-5

Samlet anslått ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor knyttet til vold i nære relasjoner i 2021

Øvrige etater,

direktorater,

departementer,

kommuner og

statsforvaltere

Behandlings- og

mottakssentre

13 %

Forskning og

kompetansesentre

5,1

milliarder

kroner

Barnevern

77 %

Ressursbruken i ulike behandlings- og mottakssentre i 2021 anslås til 662 millioner kroner. Kostnadene knyttet

til offentlig finansiert forskning og kompetansesentre på området er anslått til om lag 90 millioner kroner. Øvrige

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

etater, direktorater, departementer, samt statsforvaltere hadde samlet en anslått ressursbruk på 414 millioner

kroner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

8 Frivillig innsats

Ved siden av den offentlig finansierte ressursbruken legges det ned betydelig ubetalt arbeid i ideelle

organisasjoner og fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner. Sammenlagt finner vi en

forventningsverdi på 2,3 milliarder kroner knyttet til ubetalt frivillig arbeid med vold i nære

relasjoner. Hvorav 51 prosent av ressursbruken er knyttet til innsats fra pårørende, mens 49 prosent

av ressursbruken kan tilskrives frivillig arbeidsinnsats i ideelle organisasjoner.

8.1 Frivillig arbeid i organisasjoner

Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i 2020 og bidro med en

verdiskaping tilsvarende 78 milliarder kroner i 2018 (Frivillighet Norge, u.d.). Det er stor usikkerhet knyttet til

hvor stor andel av total frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige

organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt for vold i nære

relasjoner.

Det er flere internasjonale rapporter som har kartlagt verdien av frivillig innsats relatert til vold i nære relasjoner.

En svensk rapport fra 2011 kartlegger de økonomiske konsekvensene av vold mot kvinner. I rapporten finner de

at frivillig arbeid utgjorde 232 millioner svenske kroner i 2008 (Glenngård, Carlsson, & Berglund, 2011). Justert

for priser og befolkningsstørrelse tilsvarer det om lag 154 millioner norske kroner i 2021-kroner. En annen

rapport fra det Europeiske Instituttet for Likestilling gir en oversikt over ressursbruken for frivillige organisasjoner

i England og Wales knyttet til kjønnsbasert vold i 2021. De anslår at ressursbruken til frivillige organisasjoner

utgjorde 17 millioner 2021-euro (EIGE, 2022). Dette tilsvarer 14 millioner 2021-kroner, befolkningsjustert.

Et problem med å ta utgangspunkt i internasjonal litteratur for å anslå verdien av frivillig arbeid er at anslagene

begrenser seg til vold mot kvinner. Dermed mister vi verdier av frivillige ytelser som strekker seg utover arbeid

med kvinner som har vært utsatt for vold i nær relasjon. Samtidig omfatter de internasjonale rapportene

definisjoner av nær relasjon som strekker seg utover vår definisjon, som for eksempel kjærester. I tillegg er

anslagene knyttet til andre geografiske områder, som setter spørsmålstegn ved overførbarheten til en norsk

kontekst. Rapportresultatene kan imidlertid benyttes som sammenligningsgrunnlag og gi en indikasjon på hvilke

verdier ulønnet frivillig arbeid bidrar med.

En fremgangsmåte for å beregne ressursbruken til frivillig arbeid er å ta utgangspunkt i antall ulønnede frivillige

årsverk i frivillig sektor registrert i Norge. FN anslår verdien av frivillig arbeid ut fra gruppering av primære

aktivitetsområder i henhold til International Classification of Non-Profit Organizations (ICNPO). Basert på FNs mal

for frivillighet fører SSB et satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner tilpasset norsk kontekst. Det er

11 hovedkategorier som inngår i det norske satellittregnskapet. Ut fra hovedkategoriene kartlegger SSB antall

ulønnede årsverk tilhørende hver kategori. Mye av frivillig ubetalt arbeid som kan tilbakeføres til arbeid med

vold i nære relasjoner fanges trolig opp i ICNPO-kategoriene Helse og Sosiale tjenester. Antall årsverk tilskrevet

disse hovedkategoriene i 2018 var henholdsvis 8 360 og 5 997.

Tabell 8-1 gir en oversikt over ICNPO-kategoriene som kan knyttes til vold i nære relasjoner. Det antas at mellom

5 og 20 prosent av årsverkene under de relevante kategoriene Helse og Sosiale tjenester kan knyttes til vold i

nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 8-1

Oversikt over antatte relevante ICNPO-kategorier for vold i nære relasjoner etter aktivitet med

tilhørende årsverk av frivillig arbeidsinnsats i 2018, og antatte andeler av årsverk som kan relateres til

vold i nære relasjoner

ICNPO-nr

ICNPO-kategori

Antall

årsverk

(SSB)

8360

3900

3200

Helse

Sykehjem

Sykehus, rehabilitering,

psykisk helsevern og andre

helsetjenester

Sosiale tjenester

Barnehager

Barnevern

Rusomsorg

Andre sosiale tjenester

Krisehjelp og støttearbeid

Økonomisk og materiell støtte

Relevant

for vold i

nære

relasjoner

Nei

Lavt

anslag

Middels

anslag

Høyt

anslag

4100

4110

4120

4130

4140

4200

4300

5997

Nei

Kilde: SSB Tabell 08520, bearbeidet av Menon Economics.

For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliseres antall årsverk med verdien av ett årsverk innen den

respektive ICNPO-kategorien. Dette kalles lønnskostnadsekvivalenter. Vi anvender SSBs gitte lønnskostnads-

ekvivalenter per årsverk knyttet til de 11 ulike ICNPO-kategoriene. Se Tabell 8-2.

Tabell 8-2

Anslått antall årsverk, lønnskostnader og verdi av frivillig ubetalt arbeid innenfor ICNPO-kategoriene

Helse og Sosiale tjenester i 2021

ICNPO-kategori

03 Helse

04 Sosiale tjenester

Antall årsverk

8 360

5 997

Lønnskostnader per

årsverk i 2021-kroner

666 062

666 051

Verdien av frivillig

arbeid i 2021-kroner

5 568 280 000

3 994 310 000

SSB Tabell 08520 og 08538, bearbeidet av Menon Economics.

Basert på forutsetningen om at andel årsverk tilskrevet frivillige ubetalte ytelser relatert til vold i nære relasjoner

ligger innenfor intervallet 5 til 20 prosent av totalt antall årsverk for de relevante ICNPO-kategoriene for 2018,

finner vi en ressursbruk tilsvarende mellom 278,4 og 1 113,7 millioner kroner, med 556,8 millioner kroner i

middels anslag i 2021 for aktiviteter innen Helse. I middels kostnadsanslag har vi antatt at 10 prosent av totale

frivillige ubetalte årsverk innenfor Helse kan knyttes til aktiviteter relatert til vold i nære relasjoner. Tilsvarende

middels kostnadsanslag for aktiviteter innen Sosiale tjenester kommer på 399,4 millioner kroner i 2021. Se Tabell

8-3 under.

Tabell 8-3

Trippelanslag for kostnader av frivillig arbeid i frivillig sektor som kan knyttes til vold i nære relasjoner

i 2021, i millioner 2021-kroner

Lavt anslag

03 Helse

278,4

Middels anslag

556,8

Høyt anslag

1 113,7

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

04 Sosiale tjenester

199,7

399,4

798,9

8.2 Frivillig arbeid fra pårørende

Ved siden av årsverkene som ytes gjennom det offentlige tjenestetilbudet og gjennom ideelle organisasjoner,

ligger det ofte en tung arbeidsbelastning på pårørende. Den uformelle pleien fra pårørende kan både supplere

og erstatte det offentlige tilbudet av pleie og omsorg.

Den uformelle omsorgen forstås som innsats fra pårørende som regelmessig yter praktisk hjelp eller tilsyn

innenfor husholdningen, for eksempel i forbindelse med sykdom, skader eller lignende knyttet til vold i nære

relasjoner.

Ethvert anslag på omfanget av ulønnet omsorg vil ha et relativt svakt informasjonsgrunnlag. Den beste

informasjonen kommer fra Levekårsundersøkelsen, utført av SSB i 2008, 2012 og 2015. Med utgangspunkt i

resultatene fra denne undersøkelsen anslår Statistisk sentralbyrå at familieomsorg står for 90 000 årsverk, men

omfanget kan også utgjøre så mye som 136 000 årsverk i 2017 (Hjemås, Holmøy, & Haugstveit, 2019).

Figur 8-1

Anslått antall timer ulønnet hjelp eller tilsyn per uke som ytes av ulike aldersgrupper innenfor eller

utenfor eget hushold i 2017

Utenfor eget hushold

Innenfor eget hushold

Eldre enn 80 år

70-79 år

60-69 år

50-59 år

40-49 år

30-39 år

16-29 år

15 000

10 000

5 000

10 000

15 000

20 000

Antall timer brukt på ulønnet pleie per uke fra pårørende i ulike aldersgrupper

Kilde: SSB, bearbeidet av Menon Economics.

Brutto produksjonstap blant pårørende som har sluttet i jobb / redusert stilling er anslått til å utgjøre mellom 6,6

og 13,2 milliarder kroner i 2020. (Pedersen & Kjelsaas, 2021). Kartlegginger viser at det ofte ytes en betydelig

arbeidsinnsats fra pårørende i forbindelse med psykisk sykdom, blant annet er det beregnet at arbeidsinnsatsen

til pårørende i forbindelse med spiseforstyrrelser utgjør om lag 1 milliard kroner (Stokke, Karttinen, Halvorsen,

Vinter, & Skogli, 2022). Oslo Economics (2022) har anslått at kostnader knyttet til uformell pleie i forbindelse

med depresjon utgjør om lag 600 millioner kroner.

Det er godt dokumentert at pårørende yter en betydelig arbeidsinnsats i forbindelse med helsetilstander som er

relatert til vold i nære relasjoner, men det er relativt stor usikkerhet knyttet til det faktiske omfanget. Med

utgangspunkt i den gjennomgåtte dokumentasjonen anslås det at uformell pleie utgjør en samfunnsøkonomisk

verdi på mellom 0,5 og 2 milliarder kroner, med et middelanslag på 1 milliard kroner.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Tabell 8-4

Trippelanslag for kostnader knyttet til uformell pleie som kan knyttes til vold i nære relasjoner i 2021, i

millioner 2021-kroner

Lavt anslag

Uformell pleie

500

Middels anslag

1 000

Høyt anslag

2 000

8.3 Samlet verdi av frivillig innsats

Ytelsene til frivillige i ideelle organisasjoner og fra pårørende utgjør en betydelig ressursbruk knyttet til vold i

nære relasjoner. Sammenlagt anslås total ressursbruk for ubetalte frivillige ytelser til 2,3 milliarder kroner i 2021

knyttet til vold i nære relasjoner. Anslaget fordeler seg relativt jevnt på ressursbruk hos pårørende og i frivillige

organisasjoner, hvorav 1,1 milliarder kroner utgjør forventet ressursbruk for frivillig arbeidsinnsats i ideelle

organisasjoner, mens innsatsen fra pårørende anslås til en samfunnsøkonomisk verdi på 1,2 milliarder kroner.

Figur 8-2

Anslått ressursbruk knyttet til frivillig innsats som følge av vold i nære relasjoner i 2021

2,3

51%

49%

Frivillig arbeid i organisasjoner

Frivillig arbeid i hjemmet

milliarder

kroner

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

9 Konsekvenser for helse og livskvalitet

Vold i nære relasjoner påvirker folkehelsen negativt. Det fører til både en svakere fysisk og mental

helse, samt tidlig død. Det anslås at vold i nære relasjoner kan tilskrives et tap av mer enn 40 000

kvalitetsjusterte leveår i 2021. Det representerer et samfunnsøkonomisk tap på 54,1 milliarder

kroner. Om lag 75 prosent av tapet er knyttet til ikke-dødelig helsetap, hvor psykisk uhelse og rus-

avhengighet er de viktigste årsakene.

9.1 Beregning av betydning for dødelig helsetap

Vold i nære relasjoner har betydning for dødelighet i Norge. I dette delkapittelet presenteres datakilder og

vurderinger som ligger til grunn for å anslå det samfunnsøkonomiske tapet knyttet til dødelighet.

9.1.1 Tap av liv grunnet drap

Hvert år går flere liv tapt grunnet drap hvor gjerningspersonen står i en nær relasjon til offeret. Vi har kartlagt og

gjort vurderinger både til drap som regnes som overlagte eller forsettlige og drap som skyldes grov omsorgssvikt,

eller lignende, med døden til følge.

Forsettlige og overlagte drap

Nasjonal drapsoversikt gir informasjon om forsettlige og overlagte drap i Norge, inkludert offerets relasjon til

gjerningspersonen.

‘Forsettlig’

vil si at drapet er begått med vilje, men ikke planlagt.

‘Overlagt’

vil si at drapet er

planlagt. Kjennetegnende for begge er at drapshandlingen utgjør den umiddelbare dødsårsaken.

I 2021 ble det i alt registrert 23 drapssaker i Norge med totalt 29 ofre (Kripos, 2022). I rapporten fra Kripos oppgis

det at i 41 prosent av drapene hadde offeret en nær relasjon til gjerningspersonen. Her legges det til grunn at

kjæreste, tidligere kjæreste, partner, ekspartner, barn, foreldre eller annen familierelasjon definerer nær

relasjon. I henhold til definisjonen av nær relasjon i straffeloven (se kapittel 2) faller vold i kjæresteforhold

utenfor vår kartlegging.

Totalt finner vi derfor 10 registrerte drap hvor offeret har en nær relasjon til gjerningspersonen i 2021. Dette er

et noe lavere antall enn forventet basert på et historisk gjennomsnitt. I perioden 2012 til 2020 er det i gjennom-

snitt 12,8 drap i nær relasjon per år.

Tabell 9-1

Oversikt over forsettlige og overlagte drap i nær relasjon i Norge, gjennomsnitt for 2012–2020 og antall

i 2021

Nær relasjon?

Venner/bekjente

Kjæreste/tidligere kjæreste

Partner/ekspartner

Barn

Forelder

Annen familierelasjon

Ingen kjent relasjon

Ukjent

Kilde: Nasjonal drapsoversikt, Kripos.

Antall ofre i 2021

Gjennomsnitt 2012-2020

10,7

0,8

7,0

1,3

2,9

1,6

3,0

0,2

Nei

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Oversikten omfatter ikke drap av nordmenn i utlandet. En undersøkelse utført av Stavanger Aftenblad viser at

minst 87 nordmenn er drept i utlandet siden år 2000. Det vil si at om lag 10 prosent av drap på nordmenn faller

utenfor

’

, noe som åpner for mørketall knyttet til drap i nære relasjoner.

Grov omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge

Oversikten fra Kripos baseres på tall hentet fra politiets straffesaksregister (STRASAK), samt innberetning fra

politidistriktene. Oversikten gjelder kun forsettlige og overlagte drap. Andre definisjoner av drap vil påvirke

antallet. Det viser statistikk fra Rettsmedisin i Oslo, hvor det benyttes en medisinsk definisjon av drap: dødsfall

som følge av villet påført skade. Dette inkluderer blant annet dødelig omsorgssvikt eller mishandling, selv om det

ikke utgjør den umiddelbare dødsårsaken. Den medisinske definisjonen av drap åpner for et høyere antall drap

enn det som fremkommer i Nasjonal drapsoversikt. Spesielt gjelder dette drap mot særlig sårbare personer, som

barn, eldre eller psykisk utviklingshemmede.

I en norsk offentlig utredning fra 2017 kommer det frem at trolig mellom seks og syv barn blir drept på grunn av

mishandling i Norge hvert år (NOU 2017: 12). Det er basert på tall hentet fra Rettsmedisin i Oslo for perioden

2000-2015. Statistikken viser at det årlig dør i underkant av fire barn i Sørøst-Norge som følge av grov

omsorgssvikt, mishandling og drap. Vel 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, slik at antall dødsfall

trolig er seks til syv per år for hele landet. I utredningen trekkes spedbarn frem som en særlig utsatt gruppe. Av

60 dødsfall i alderen 0–17 år på grunn av drap, mishandling og omsorgssvikt i Sørøst-Norge i perioden 2000–

2015, var 42 prosent av ofrene under ett år.

Grov omsorgssvikt med døden til følge rammer også trolig flere andre sårbare personer, som eldre og psykisk

utviklingshemmede, i Norge hvert år. Til forskjell fra barn vil den dødelige omsorgssvikten som disse personene

utsettes for i større grad være knyttet til institusjoner, noe som her ikke faller innenfor vår definisjon av «nær

relasjon».

Tapte leveår per dødsfall grunnet drap

For å tillegge tap av liv som følge av drap en samfunnsøkonomisk verdi, benyttes ofte verdien av et statistisk liv

(VSL). Her velger vi i stedet i å benytte verdien av et kvalitetsjustert leveår. Det er to årsaker til dette. For det

første inkluderer verdsettingen av VSL mer enn kun verdien av liv, for eksempel produksjonstap og medisinske

kostnader (Finansdepartementet, 2012). Ettersom produksjonstap og medisinske kostnader som følge av vold i

nære relasjoner behandles i andre kapitler av denne rapporten, ville bruk av VSL kunne føre til en dobbeltelling

av kostnader. For det andre åpner bruk av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet for at helsetapet

knyttet til drap blir en størrelse som er sammenlignbar med det øvrige helsetapet knyttet til vold i nære

relasjoner.

For å kunne bruke tap av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet, må det også vurderes gjennomsnittlig

tap av kvalitetsjusterte leveår per drap. Forskning på partnerdrap i Norge av Vatnar mfl. (2022) viser at gjennom-

snittsalder på offeret er 41 år. I henhold til retningslinjer fra Legemiddelverket (2018) forventes det 34,6 gjen-

værende kvalitetsjusterte leveår (QALY) ved en alder på 41 år. I lavt anslag legges det til grunn gjennomsnittlig

tap av 25 QALY per drap, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på offeret på 53 år. Dette tar høyde for at det

eksempelvis kan være et betydelig antall eldre som mister livet som følge av omsorgssvikt i nær relasjon. I høyt

anslag legges det til grunn 51 QALY per drap, som tilsvarer en gjennomsnittsalder på offeret på 22 år. Dette tar

høyde for at det eksempelvis kan være et betydelig antall barn som mister livet grunnet grov omsorgssvikt og

mishandling.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Samlet vurdering av tap av liv grunnet drap

I vurderingen av antall drap gjør vi et skille mellom antallet overlagte og forsettlige drap fra Kripos’ statistikk, og

drap som faller inn under den medisinske definisjonen som gjelder grov omsorgssvikt eller annen villet skade

med døden til følge. Antall

’

anslaget. I det mest

sannsynlige anslaget tar vi høyde for dødsfall i nær relasjon som skjer i utlandet, med et forventet antall på ett

drap i 2021. I det høye anslaget tar vi høyde for at det kan være flere drap i utlandet, eller at det er mørketall

som fanges opp i den nasjonale drapsoversikten.

I vurderingen av antall tilfeller av grov omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge, setter vi ti drap

som det mest sannsynlige antallet. Dette begrunnes med at en kan forvente at mellom seks og syv barn blir drept

på grunn av mishandling hvert år, samt at det er sannsynlig at også personer i andre sårbare grupper dør som

følge av omsorgssvikt i nær relasjon. Ettersom det ikke finnes tilgjengelige data eller sikre kilder for denne type

drap, er det knyttet usikkerhet til det faktiske antallet. Dette reflekteres i lavt og høyt anslag, som er vurdert til

henholdsvis 4 og 20 drap i 2021.

Tabell 9-2

Trippelanslag for drap og tap av kvalitetsjusterte leveår per drap for 2021

Lavt anslag

Overlagte og forsettlige drap

Omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge

Gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap

Middels

anslag

34,6

Høyt anslag

9.1.2 Helsetap grunnet overdødelighet knyttet til vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner fører til økt dødelighet også utover det som kan knyttes til drap. Dette skyldes både økt

risiko for selvmord, samt forkortet forventet levetid. Her presenteres dokumentasjon og vurderinger av det

samfunnsøkonomiske tapet av selvmord og annen overdødelighet grunnet vold i nære relasjoner.

Selvmord knyttet til vold i nære relasjoner

De siste årene er sammenhengen mellom vold i nære relasjoner, spesielt partnervold, og risiko for selvmord

dokumentert i en rekke ulike studier.

En nylig studie gjennomført av Kafka mfl. (2022) finner blant annet at partnervold er instrumentell for 6,1 prosent

av selvmord i USA. Funnene underbygges av flere andre studier, blant annet finner Brown og Seals (2019) at det

var kjente tilfeller av partnervold i forbindelse med mer enn 11 prosent av undersøkte selvmord i USA. I en

omfattende britisk studie finner McManus mfl. (2022) at sannsynligheten for et selvmordsforsøk i løpet av det

siste året var 2,82 ganger høyere (95% CI 1,54

–

5,17) for personer som har opplevd partnervold, når det

kontrolleres for demografi, sosioøkonomiske faktorer og negative livshendelser. I en metastudie finner Deveris

mfl. (2013) at partnervold øker risikoen for selvmordsforsøk blant kvinner. De finner ikke klar dokumentasjon for

at dette også gjelder for menn, men det finnes også få studier som fokuserer på partnervold mot menn og

betydning for selvmord.

Selvmordene er knyttet til både kvinnelige og mannlige ofre for vold i nære relasjoner, samt selvmord blant

voldsutøvere. Blant annet viser tall fra Sverige at om lag 25 prosent av gjerningsmennene utfører selvmord etter

partnerdrap, noe som ikke fanges opp i drapsstatistikken (Socialstyrelsen, 2006).

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret ble det utført 658 selvmord i Norge i 2021, hvorav 73 prosent var menn.

I henhold til internasjonal forskning kan vi anta at partnervold kan forklare om lag 6 til 11 prosent av tilfellene,

det vil si mellom 40 og 70 selvmord. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til dette anslaget. Eventuelle

selvmord knyttet til vold i nære relasjoner utenom partnervold, vil komme i tillegg.

Figur 9-1

140

120

100

Antall selvmord i Norge i 2021, fordelt på alder

Antall selvmord

0-19 år

20-29 år

30-39 år

40-49 år

50-59 år

60-69 år

70-79 år

80-89 år

90 år og

over

Kilde: Dødsårsaksregisteret, bearbeidet av Menon Economics.

Overdødelighet

I tillegg til selvmord, viser enkelte studier at personer som er utsatt for vold i nære relasjoner også har en generell

overdødelighet med en forventet redusert gjenværende levetid, sammenlignet med ikke-voldsutsatte. I den

danske studien «Voldens pris», utgitt av Statens Institut for Folkesundhed (2010), er overdødelighet blant volds-

utsatte analysert. Til beregning av overdødelighet og forventet restlevetid anvender de registerdata for perioden

2002-2007. I studieperioden døde 1 640 personer som var identifisert som voldsrammede og 169 689 ikke-volds-

rammede. De finner en markant forskjell i forventet restlevetid for voldsutsatte sammenlignet med ikke-volds-

utsatte kvinner. Voldsrammede kvinner i tyveårene hadde en forventet restlevetid på 53,1 år, mens ikke-volds-

rammede kvinner i tyveårene kunne forvente å leve 61,3 år

–

det vil si en forskjell på 8,2 år. I aldersintervallet 20

til 50 år kunne voldsutsatte kvinner forvente 22,3 resterende leveår, mens ikke-voldsutsatte kunne forvente 25,3

leveår

–

en forskjell på 2,4 leveår.

Samlet vurdering av tap av liv grunnet selvmord og annen overdødelighet

Vi vurderer 55 selvmord som det mest sannsynlige antallet selvmord med bakgrunn i vold i nære relasjoner i

2021. Lavt anslag settes til 20 og høyt anslag settes til 100. Den relativt store avstanden mellom lavt og høyt

anslag reflekterer at det er betydelig usikkerhet knyttet til antall selvmord som følge av vold i nære relasjoner.

Gjennomsnittlig alder for de som utførte selvmord i Norge i 2021 var om lag 47 år. I henhold til retningslinjer fra

Legemiddelverket (2018) tilsvarer det et tap av kvalitetsjusterte leveår på 29,7 år. I lavt anslag legges det til grunn

gjennomsnittlig tap av 25 QALY per selvmord, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på 53 år. I høyt anslag legges

det til grunn gjennomsnittlig tap av 38 QALY per selvmord, som tilsvarer en gjennomsnittlig alder på 37 år.

Den danske studien kontrollerer ikke for ulike sosioøkonomiske faktorer eller andre forhold som kan bidra til å

forklare voldsutsattes overdødelighet mot kontrollgruppen. Selvmord vil også være en bidragsytende faktor til

overdødelighet, som må trekkes fra i vår beregning ettersom selvmord behandles separat. Leveårene er heller

ikke «kvalitetsjustert» eller diskontert. Vi vurderer derfor at studien viser at det er grunn til å legge til over-

dødelighet blant voldsutsatte, men at det er behov for å nedjustere anslagene. I vårt mest sannsynlige anslag

antar vi at vold i nære relasjoner gir en redusert forventet levetid på seks måneder, utover hva som kan forklares

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

med drap eller selvmord. I lavt anslag antar vi ingen konsekvens for forventet gjenværende levetid, mens i høyt

anslag antas det et tap på ett kvalitetsjustert leveår.

Tapet av leveår sees opp mot forventet antall førstegangsutsatte for vold i nære relasjoner i 2021. Bakgrunnen

for dette anslaget er redegjort for i kapittel 3.

Tabell 9-3

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til tap av liv grunnet selvmord og annen overdødelighet for 2021

Lavt anslag

Antall selvmord knyttet til vold i nære relasjoner

Gj.sn. tap av kvalitetsjusterte leveår per selvmord

Tap av kvalitetsjusterte leveår grunnet forkortet levetid

Antall voldsutsatte med forkortet levetid

10 000

Middels anslag

29,7

0,5

20 000

Høyt anslag

100

60 000

9.2 Beregning av ikke-dødelig helsetap

Det er godt dokumentert at vold i nære relasjoner medfører redusert helsemessig livskvalitet for de involverte

partene. Blant annet har flere ulike studier gjort helhetlige anslag på helsetapet knyttet til vold i nære relasjoner,

spesielt partnervold, i land som Sverige, Danmark, Storbritannia og Australia. I tillegg til helhetlige anslag av

helsetap på nasjonalt nivå, beskriver flere studier konsekvenser på et mer disaggregert nivå. Eksempelvis i hvilken

grad helsetapet kan knyttes til ulike diagnoser og helsetilstander, samt undersøkelser av endring i helserelatert

livskvalitet på personnivå.

9.2.1 Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap relatert til vold i nære relasjoner

Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap i andre land gir et nyttig sammenligningsgrunnlag, og er et

hensiktsmessig holdepunkt for konsekvensene av ikke-dødelig helsetap grunnet vold i nære relasjoner også i

Norge. Det ligger ulik metodikk til grunn for de ulike studiene. De fleste fokuserer dessuten kun på helsemessige

konsekvenser for voldsutsatte kvinner i parforhold, og representerer dermed et smalere studieområde enn hva

som er utgangspunktet for våre anslag.

Tidligere kartlegginger av ikke-dødelig helsetap på nasjonalt nivå

Blant annet i Sverige, Australia og England og Wales er det gjort kartlegginger for den samlede betydningen av

ikke-dødelig helsetap knyttet til nære relasjoner.

I Sverige har den svenske Socialstyrelsen (2006) anslått de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til «smerte

og lidelse» for kvinner, og deres barn, som utsettes for vold i parforhold til 34,8 milliarder svenske kroner.

Anslaget bygger ikke på svenske data, men er basert på informasjon fra et utvalg utenlandske studier. Det

fremkommer ikke hvilke underliggende verdier som ligger til grunn for anslaget deres. Anslaget vurderes av

Socialstyrelsen som svært usikkert. Omregnet til norske forhold, justert for befolkningsstørrelse og

realprisjustering, vurderer vi at Socialstyrelsens anslag tilsier om lag 28 milliarder norske kroner i 2021.

I en studie av samfunnsøkonomiske konsekvenser knyttet til partnervold i EU inkluderes beregninger av ikke-

dødelig helsetap (EIGE, 2022). Beregningene baserer seg på partnervold i England og Wales i 2021, og er

avgrenset til fysisk og emosjonell kostnad for ofrene. Beregningene tar ikke høyde for eventuelle langtidseffekter,

som for eksempel langvarig sykdom. Totalt anslås en kostnad på 13,3 milliarder euro. Nær 88 prosent er knyttet

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

til helsetap hos kvinner, mens resterende 12 prosent er knyttet til mannlige ofre. Beregningene er blant annet

bygget ut fra en tidligere kartlegging av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til kriminalitet i England og

Wales, gjennomført av Heeks mfl. (2018). I denne britiske studien verdsettes et kvalitetsjustert leveår til 68 000

pund, mens vi legger til grunn 1,3 millioner kroner (Helsedirektoratet, 2021). Når det i tillegg justeres for

befolkningsstørrelse og valuta, anslår vi at anslaget for England og Wales tilsier en samfunnsøkonomisk kostnad

på 18 milliarder kroner i Norge i 2021.

Det er gjennomført flere kartlegginger i regi av australske myndigheter knyttet til ikke-dødelig helsetap relatert

til vold i nære relasjoner.

I en sykdomsbyrdeberegning, en del av Global Burden of Disease (GBD), ble det anslått

at partnervold sto bak 1,6 prosent av den samlede sykdomsbyrden blant kvinner i Australia i 2015. Med utgangs-

punkt i FHIs sykdomsbyrdeberegning av Norge for 2016, indikerer det et tap på om lag 10 000 leveår, og

representerer et samfunnsøkonomisk tap på om lag 13 milliarder kroner.

Figur 9-2

Anslag på samfunnsøkonomisk verdi av ikke-dødelig helsetap knyttet til partnervold i Norge i 2021,

basert på studier fra ulike land

Australia

England og Wales

Sverige

Milliarder kroner

Kartlegginger av vold i nære relasjoner og betydning for ulike diagnoser og helsetilstander

I det som beskrives som den første landsdekkende undersøkelsen av vold i parforhold i Norge, gjennomført av

NIBR i 2005, beskrives ulike helsemessige utfall (Haaland, Clausen, & Schei, 2005). De finner at kvinner som

rapporterte om vold fra partner oftere hadde selvmordstanker, depresjon, angst og posttraumatiske

stressymptomer enn andre kvinner. Skade som følge av partnervold ble oppgitt av 29,5 prosent. De vanligste

skadene etter siste hendelse var blåmerker. Alvorlige skader som brudd, indre skader og hjernerystelse ble

oppgitt av henholdsvis 3,1 prosent, 1,9 prosent og 3,8 prosent av alle kvinner som hadde vært utsatt for

partnervold. Funnene understøttes av flere internasjonale studier.

Funnene fra Australia viser at partnervold kunne forklare om lag 19 prosent av sykdomsbyrden knyttet til

depresjon blant australske kvinner. Oslo Economics (2022) har tidligere beregnet sykdomsbyrden knyttet til

depresjon i Norge. Kvinner står for mer enn 60 prosent av den samlede sykdomsbyrden på 46,1 milliarder kroner.

Hvis vi antar at vold i nære relasjoner kan forklare 19 prosent av depresjon blant kvinner, vil det si 5,3 milliarder

kroner i tapt livskvalitet fra vold, kun gjennom depresjon. Det er imidlertid verdt å bemerke at det er utfordringer

knyttet til kausalitet

–

partnervold er forbundet med økt risiko for depresjon, men depresjon er også forbundet

med økt risiko for partnervold (Deveris, mfl., 2013).

https://www.aihw.gov.au/reports/burden-of-disease/interactive-data-risk-factor-burden/contents/intimate-partner-

violence

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

I en annen studie gjennomført av KPMG (2009), også denne fra Australia, er den samlede sykdomsbyrden fordelt

på ulike diagnoser og hendelser med helsemessig utfall. Også denne oversikten viser at det er negative utfall for

psykisk helse som utgjør de viktigste årsakene til helsetap. Depresjon, angst og spiseforstyrrelser er antatt å

utgjøre mer enn halvparten av sykdomsbyrden. Til sammenlikning antas suicidalitet og drap å utgjøre 16 prosent

av helsetapet. Helsemessige konsekvenser knyttet til alkohol, tobakk og annen rusbruk er antatt å utgjøre

25 prosent av sykdomsbyrden knyttet til vold i nære relasjoner i Australia.

Figur 9-3 Ulike diagnoser og helseutfalls bidrag til sykdomsbyrden som følge av vold i nære relasjoner i Australia

Depresjon

Angst

Suicidalitet

Tobakk

Alkoholmisbruk

Annen rusbruk

Fysiske skader

Drap

Seksuelt overførbare sykdommer

Spiseforstyrrelser

Livmorhalskreft

29%

23%

12%

10%

Kilde: KPMG

(2009),

bearbeidet av Menon Economics.

Kartlegginger av vold i nære relasjoner og betydning for de involverte partene

De fleste studier som kartlegger helsemessige konsekvenser knyttet til vold i nære relasjoner er konsentrert om

offeret. Spesielt gjelder dette kartlegginger av helsemessige konsekvenser for kvinnelige ofre i et voldelig

parforhold. Dette er også den gruppen som bærer de tyngste helsemessige konsekvensene av vold i nære

relasjoner. Samtidig vet vi at konsekvensene av volden også rammer bredere. Eksempelvis finner vi mindre

dokumentasjon på helsemessige konsekvenser av vold mot barn. Det er generelt godt dokumentert at psykisk

sykdom og rusmisbruk også påvirker pårørendes helse negativt. Vi finner imidlertid lite dokumentasjon for dette

knyttet til vold i nære relasjoner. Helsemessige konsekvenser for voldsutøver synes også å være et relativt

uberørt område. Vi vet at statistisk sett følges hvert fjerde partnerdrap av et selvmord av gjerningspersonen

(Socialstyrelsen, 2006), men vet lite om øvrige helsemessige konsekvenser for voldsutøver.

I den australske studien gjennomført av KPMG (2009) er de helsemessige konsekvensene forsøkt fordelt etter

hvem som bærer helsetapet. De anslår at voldsofferet bærer 94,4 prosent av de helsemessige konsekvensene.

Barn som er pårørende i familievoldssaker er anslått til å bære 5,4 prosent, mens voldsutøver er anslått å bære

resterende 0,2 prosent av de helsemessige konsekvensene av volden.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 9-4 Sykdomsbyrden som følge av vold i nære relasjoner i Australia, fordelt på hvem som bærer helsetapet

0,2 %

5,4 %

Voldsoffer

Barn som pårørende

Voldsutøver

94,4 %

Kilde: KPMG

(2009),

bearbeidet av Menon Economics.

9.2.2 Beregning av ikke-dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner i Norge

Tidligere studier av helsemessige konsekvenser knyttet til vold i nære relasjoner i andre land gir nyttig

informasjon og en god pekepinn på forventningene til hva som er de helsemessige konsekvensene av vold i nære

relasjoner også i Norge. Samtidig er de ulike studiene ofte avgrenset til kun å omfatte deler av volden i nære

relasjoner, som oftest knyttet til helsemessige konsekvenser for kvinner som opplever partnervold. Vi ønsker å

gi et helhetlig anslag på det samlede ikke-dødelige helsetapet knyttet til all vold i nære relasjoner for alle berørte

parter.

Voldsutsatte voksne

I den danske studien «Voldens pris», gjennomført av blant annet danske Statens Institut for Folkesundhed og

Syddansk Universitet i 2010, anslås tap av livskvalitet med utgangspunkt i undersøkelser av voldsutsatte kvinners

opplevde livskvalitet mot en kontrollgruppe (Helweg-Larsen, Kruse, Sørensen, & Brønnum-Hansen, 2010). Den

reduserte helsemessige livskvaliteten uttrykkes i form av helsetapsvekter. Det brukes både EQ-5D og SF-6 som

målemetode for helsetapsvektene, og begge metoder gir signifikante resultater. Studien gir en forventet

redusert livskvalitet på 0,0435 med EQ-5D. Innenfor et 95%-konfidensintervall anslås reduksjonen til mellom

0,0213 og 0,0676. Vektene betegner årlig tap av helsemessig livskvalitet, målt i form av kvalitetsjusterte leveår

(QALY).

Helsetapsvektene er verdt å se opp mot tapet av kvalitetsjusterte leveår som er forbundet med vanlige

helsemessige følgetilstander av vold i nære relasjoner. Et leveår uten symptomer på sykdom eller helsemessige

plager, settes til en verdi på 1. Helsetapsvektene angir det helsemessige tapet som følger av en sykdom eller

helsetilstand. I forbindelse med sykdomsbyrdeberegningene i Global Burden of Disease brukes ulike

helsetapsvekter for ulike helsetilstander (Folkehelseinstituttet, 2016). I tabellen nedenfor har vi angitt det

anslåtte helsetapet for utvalgte helsetilstander som ofte er knyttet opp mot vold i nære relasjoner.

Tabell 9-4

Helsetapsvekter ved utvalgte helsetilstander som er vanlige følgetilstander etter vold i nære relasjoner

Helsetilstand

Depresjon

Mild episode

Forventet helsetap

0,145

Lav

0,099

Høy

0,209

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Moderat episode

Alvorlig episode

Angst

Mild episode

Moderat episode

Alvorlig episode

Alkoholmisbruk

Veldig mild

Mild

Moderat

Alvorlig

Anoreksi

Bulimi

Kilde: FHI

(2016),

bearbeidet av Menon Economics.

0,396

0,658

0,267

0,477

0,531

0,807

0,030

0,133

0,523

0,018

0,091

0,362

0,046

0,185

0,677

0,123

0,235

0,373

0,570

0,224

0,223

0,082

0,160

0,248

0,396

0,150

0,149

0,177

0,327

0,508

0,732

0,312

0,311

Vi har lite informasjon om varigheten av de helsemessige konsekvensene etter en voldshendelse. Samtidig vet vi

fra flere tidligere studier at vold i nære relasjoner har betydelige og langvarige konsekvenser for merforbruk av

helsetjenester og arbeidsdeltakelse. Studier fra Finland og Danmark viser betydelig merforbruk av helsetjenester

fem år etter voldshendelsene, se kapittel 6 og 10. Dette gir en sterk indikasjon på at også at de helsemessige

konsekvensene følger en lignende utvikling.

Voldsutsatte barn

Helsemessige konsekvenser av vold mot barn er godt redegjort for i NOU 2017: 12. Innenfor psykisk helse vises

det til økt risiko for en rekke ulike lidelser. Det trekkes frem økt forekomst av depresjon, angst, posttraumatisk

stresslidelse (PTSD), ADHD og spiseforstyrrelser. Anslagene for økning i risiko varierer mellom ulike studier.

Teicher og Samson (2013) anslår en mer enn doblet risiko for så godt som alle psykiske lidelser hos volds- og

overgrepsutsatte. Norman mfl. (2012) finner at risikoen for angst og depresjon er opp mot fire ganger forhøyet.

Blant svenske ungdommer ble risikoen for psykiske lidelser som angst og depresjon funnet å være hele ni ganger

forhøyet hos dem som hadde opplevd fire eller flere typer belastende oppvekstforhold (Annerbäck, Sahlqvist,

Svedin, Wingren, & Gustafsson, 2012).

Gjennomgangen av data fra Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) og Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) viser

økt risiko for generell psykisk uhelse, og lidelser som angst, depresjon, dissosiative vansker og spiseforstyrrelser

hos voksne (flest kvinner) med erfaring fra vold, trusler om vold eller seksuelle overgrep i oppveksten (NOU 2017:

12).

Det er påvist en sterk sammenheng mellom vold og misbruk av barn og økt risiko for en rekke fysiske sykdommer

i voksen alder (Feletti, mfl., 1998). Blant barn med erfaring fra flere typer belastninger er det funnet forhøyet

risiko for blant annet diabetes, leversykdommer, kronisk bronkitt, lungeemfysem, lungekreft og iskemiske hjerte-

lidelser. Effektene kommer trolig ikke bare av andre risikofaktorer, som at røyking øker risikoen for kreft, men

også direkte gjennom at stressbelastninger i oppveksten svekker immunapparatet (Anda, mfl., 2011).

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Pårørende

Helsemessige konsekvenser for pårørende til personer som opplever vold i nære relasjoner fremstår fortsatt å

være relativt uberørt i internasjonal forskningslitteratur (Rivara, mfl., 2019). Det er imidlertid vist negativ

påvirkning på pårørendes helsemessige livskvalitet innenfor flere diagnoser relatert til vold i nære relasjoner.

Blant annet er det vist at når pårørende tar vare på en person med psykisk lidelse, kan dette føre til negative

helsemessige konsekvenser også for den pårørende. Eksempelvis har ulike studier funnet at pårørende til

personer med spiseforstyrrelser selv opplever redusert livskvalitet, og at noen foreldre opplever depresjon og

angst (Stokke, Karttinen, Halvorsen, Vinter, & Skogli, 2022).

Voldsutøver

Vi finner få studier av de helsemessige konsekvensene som vold i nære relasjoner har for den som utøver volden.

Gerlock (1999) har gjennomført en undersøkelse av helseeffekter knyttet til vold i nære relasjoner, som også

omfatter konsekvenser for voldsutøver. Til studien var det rekruttert 62 voldsutøvere og 31 av deres ofre i

forbindelse med et rehabiliteringsprogram for voldsutøvere i USA. Voldsutøverne ble spurt om de hadde mottatt

behandling for skader relatert til volden og om hvorvidt de opplevde at helseutfordringene deres var relatert til

volden som var utøvd. Den fysiske og mentale helsen ble kartlagt gjennom en spørreundersøkelse i forbindelse

med helsekonsultasjoner siste seks måneder.

Voldsutøverne ble diagnostisert med en rekke langvarige helseproblemer. De diagnostiserte helseproblemene

omfattet høy forekomst av fysiske sykdommer, som blant annet muskel- og skjelettsykdommer, hudsykdommer,

mage- og tarmplager, kardiovaskulære sykdommer og nevrologiske sykdommer.

I studien finner Gerlock at 63 prosent av voldsutøverne hadde mellom 1 og 20 konsultasjoner relatert til psykiske

problemer siste seks månedene, og 90 prosent hadde psykiske problemer. Blant voldsutøverne ble 27 prosent

diagnostisert med depresjon, 42 prosent med angstlidelser, 2 prosent med psykose, 2 prosent med

personlighetsforstyrrelser, og 45 prosent med rusmisbruk. 8 prosent av voldsutøverne som var diagnostisert med

depresjon oppga at volden var den utløsende årsaken til depresjonen. Nær 1 av 3 voldsutøvere oppga at de

psykiske utfordringene var relatert til voldshendelsene. Voldsutøverne rapporterte også om flere kortvarige

fysiske skader, inkludert sårskader, blåmerker og bruddskader.

Samlet vurdering av ikke-dødelig helsetap

For ikke-dødelig helsetap for voksne legger vi til grunn undersøkelsen fra Danmark. Forekomsten av ulike

psykiske helseplager relatert til vold i nære relasjoner, og alvorlighetsgraden knyttet til disse, gir grunnlag for et

betydelig høyere anslått helsetap. I gjennomsnitt antar vi derfor en helsetapsvekt på 0,07. Det vil si tap av 0,07

kvalitetsjusterte leveår i gjennomsnitt per voldsutsatt. For å sette dette i kontekst, så ligger det like under det

nedre anslaget på helsetap ved mild depresjon. Det er imidlertid knyttet betydelig usikkerhet til dette anslaget,

noe som reflekteres i lavt og høyt anslag. Ettersom flere undersøkelser viser et langvarig merforbruk av

helsetjenester og redusert arbeidsdeltakelse (tydelige resultater mer enn 5 år etter siste voldshendelse), legger

vi til grunn den antatte forekomsten for voldsutsatte voksne over de siste 5 årene.

Det er godt dokumentert at vold har store og langvarige effekter på barn. I litteraturen er det først og fremst

dokumentert økt risiko for ulike negative utfall for barnets fysiske og psykiske helse, mens det i mindre grad er

gjort kvantifiseringer av det samlede helsetapet. Vi legger derfor til grunn en antakelse om at barn er mer sårbare

enn voksne, og i utgangspunktet har bedre helse, slik at helsetapet per voldsutsatt barn blir høyere enn per

voldsutsatt voksen. Vi setter det mest sannsynlige gjennomsnittlige helsetapet til 0,14. For å sette dette i

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

kontekst, tilsvarer det om lag det forventede helsetapet ved en mild depresjon. Usikkerheten i anslaget

reflekteres i et betydelig spenn mellom lavt og høyt anslag. Det er godt dokumentert at vold har langvarige

konsekvenser for barn, og vi legger derfor til grunn en antatt forekomst for antall barn rammet av vold i løpet av

de siste fem årene.

Det er lite dokumentasjon på helsemessige konsekvenser for pårørende til vold. Det er imidlertid dokumentert

at foreldre til barn med psykiske lidelser assosiert med vold har høyere risiko for selv å utvikle blant annet angst

og depresjon som følge av pårørendesituasjonen. KPMG (2009) har blant annet anslått et vesentlig helsetap

knyttet til barn som er pårørende til vold. Vi antar derfor et gjennomsnittlig helsetap for pårørende på 0,01. Vi

tar utgangspunkt i at det er én pårørende per voldsutsatt.

Det finnes svært lite informasjon om de helsemessige konsekvensene for voldsutøver. I undersøkelsen som er

gjennomført av Gerlock (1999) beskrives imidlertid et symptombilde for voldsutøver som er relativt likt de godt

dokumenterte psykiske utfordringene som oppleves av de voldsutsatte. Blant annet oppgir en betydelig andel

av voldsutøverne å ha depressive lidelser som følge av voldshendelsene. Vi anslår derfor en gjennomsnittlig

helsetapsvekt på 0,03 for voldsutøvere. Dette er noe under halvparten av hva som anslås for en person som

utsettes for vold. De helsemessige konsekvensene knyttet til voldsutøver er imidlertid svært lite utforsket og er

derfor preget av stor usikkerhet. I lavt anslag antas det at voldsutøvere ikke opplever helsemessige konsekvenser

av volden, mens i høyt anslag er det satt en helsetapsvekt på 0,1. Vi antar at til forskjell fra voldsutsatte er de

helsemessige konsekvensene av vold for voldsutøvere av en mer kortvarig karakter, og inkluderer kun

helsekonsekvenser for voldshendelser i løpet av det siste året.

Tabell 9-5

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til ikke-dødelig helsetap

Lavt anslag

Voldsutsatte voksne (helsetapsvekt)

Voldsutsatte barn (helsetapsvekt)

Pårørende (helsetapsvekt)

Voldsutøver (helsetapsvekt)

Antall voldsutsatte voksne, siste 5 år

Antall voldsutsatte barn, siste 5 år

Antall pårørende

Antall voldsutøvere

0,025

0,05

0,00

100 000

10 000

70 000

Middels anslag

0,07

0,14

0,01

0,03

150 000

50 000

100 000

Høyt anslag

0,15

0,2

0,02

0,10

300 000

100 000

170 000

9.3 Samlede konsekvenser for helse og livskvalitet

Resultatene av våre beregninger viser at vold i nære relasjoner har store negative konsekvenser for helserelatert

livskvalitet i Norge. Det helsemessige tapet er anslått til mer enn 40 000 kvalitetsjusterte leveår i den norske

befolkningen i 2021. Dette tilsvarer et samfunnsøkonomisk tap til en verdi av om lag 54,1 milliarder kroner.

Usikkerhetsanalysen viser at den faktiske verdien med 80 prosent sannsynlighet ligger mellom 39,8 og

69,7 milliarder kroner. Resultatet stemmer relativt godt med sammenlignbare beregninger fra Sverige,

Storbritannia og Australia. Sett i forhold til FHIs tidligere beregninger av sykdomsbyrden i Norge, tilsier resultatet

at vold i nære relasjoner kan forklare om lag 3 prosent av den samlede sykdomsbyrden i Norge.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Vi skiller mellom helsetap som skyldes død og ikke-dødelig helsetap. Beregningene viser at det ikke-dødelige

helsetapet utgjør 74 prosent, mens 26 prosent er relatert til dødelig helsetap.

Figur 9-5

Fordeling av dødelig og ikke-dødelig helsetap grunnet vold i nære relasjoner for 2021

26%

54,1

milliarder

kroner

74%

Dødelig helsetap

Ikke-dødelig helsetap

9.3.1 Dødelig helsetap

Omfanget av dødelig helsetap er drevet av en overdødelighet blant voldsofre, som ikke kan forklares med

selvmord. Dette henger sammen med at vold i nære relasjoner er tett knyttet til en rekke negative fysiske og

psykiske helseplager, som også vil også kunne påvirke resterende levetid. Overdødelighet hos ofre er beregnet

til å utgjøre 75 prosent av det dødelige helsetapet knyttet til vold i nære relasjoner.

Vold i nære relasjoner har betydning for selvmord, både for ofre og gjerningsperson. Det er godt dokumentert

at vold fra partner øker risiko for selvmord. Statistisk sett følges hvert fjerde partnerdrap av selvmord av

gjerningspersonen. Vi anslår at selvmord utgjør 17 prosent av det samlede dødelige helsetapet.

Tap av liv grunnet grov omsorgssvikt med døden til følge, og overlagte og forsettlige drap utgjør de resterende

8 prosent av det dødelige helsetapet.

Figur 9-6

Dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner, fordelt på årsak til død i 2021. Verdi i millioner 2021-

kroner

Overdødelighet

Selvmord

Omsorgssvikt med døden til følge

Overlagt og forsettelig drap

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

Millioner kroner

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

9.3.2 Redusert helsemessig livskvalitet

Tap av kvalitetsjusterte leveår grunnet redusert helsemessig livskvalitet er anslått til en samfunnsøkonomisk

verdi på 36,3 milliarder kroner.

Voldsutsatte voksne bærer mesteparten av denne byrden, med en andel på 53 prosent. Tapet er beregnet til en

samfunnsøkonomisk verdi på 19,5 milliarder kroner, som er sammenlignbart med internasjonale studier av

helsemessige konsekvenser av partnervold. Eksempelvis anslår en nylig britisk studie et helsetap knyttet til

partnervold som omregnet til norske forhold tilsvarer om lag 17 milliarder kroner.

Om lag 50 prosent av det ikke-dødelige helsetapet blant voksene kan forklares med økt omfang av psykisk uhelse,

som depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Negative helseutfall knyttet til økt bruk av alkohol, tobakk og andre

rusmidler har også en vesentlig betydning for voldsofrenes reduserte helsemessige livskvalitet. De negative

helsemessige konsekvensene kan ofte være langvarige. Helsetapet som beregnes for 2021 kan derfor være

knyttet til voldshendelser som ligger flere år tilbake i tid.

Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatte barn utgjør om lag 25 prosent av det samlede ikke-dødelige

helsetapet. Det er grundig dokumentert at vold i nære relasjoner har negative konsekvenser for fremtidig

forventet fysisk og psykisk helse. Det er forventet at vold mot barn i gjennomsnitt gir mer alvorlige helsemessige

konsekvenser enn vold mot voksne, men at det er flere voksne som rammes. Totalt sett ligger ikke-dødelig

helsetap for barn derfor lavere enn for voksne.

Tap av helsemessig livskvalitet for den som utøver volden er et nokså uutforsket område i forskningslitteraturen.

Den forskningen som finnes, beskriver imidlertid et nokså likt symptombilde som for voldsofre. Vi antar imidlertid

at konsekvensene i gjennomsnitt er både mildere og av kortere varighet for voldsutøvere. Totalt anslås det at

voldsutøvere selv bærer 17 prosent av de ikke-dødelige konsekvensene som følge av vold i nære relasjoner.

Å være pårørende til personer som rammes av vold i nære relasjoner kan være en krevende situasjon, og også gi

økt risiko for negative helsemessige konsekvenser for de pårørende. I våre beregninger bærer pårørende om lag

4 prosent av det ikke-dødelige helsetapet.

Figur 9-7

Ikke-dødelig helsetap knyttet til vold i nære relasjoner, fordelt på bærer av helsetapet, for 2021. Verdi

i millioner 2021-kroner

Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatt (voksen)

Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutsatt (barn)

Tap av helsemessig livskvalitet for voldsutøver

Tap av helsemessig livskvalitet for pårørende

5 000

10 000

15 000

20 000

Millioner

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

10 Redusert produksjon og effektivitet i økonomien

Vold i nære relasjoner fører til at personer som ellers ville vært i arbeid av ulike årsaker blir stående

helt eller delvis utenfor arbeidslivet, det gjelder både voldsutsatte, voldsutøver og pårørende. Totalt

anslås det at vold i nære relasjoner reduserte norsk verdiskaping med 25,2 milliarder kroner i 2021.

Det vil si at norsk fastlands-BNP kunne vært 0,8 prosent høyere i fravær av vold i nære relasjoner.

10.1 Kort om produksjonstap

Vold i nære relasjoner fører til at personer som ellers ville vært i arbeid, faller helt eller delvis utenfor arbeids-

styrken eller på andre måter har en redusert arbeidsinnsats i en kortere eller lengre periode. Dette innebærer et

produksjonstap for samfunnet.

Produksjonstapet omfatter det samlede samfunnsmessige verditapet av redusert arbeidsinnsats. Det vil si både

tapt inntekt for arbeidstakere, redusert overskudd for bedriftene og reduserte skatteinntekter til myndighetene.

Til sammen utgjør dette den reduserte verdiskapingen i Norge som følge av vold i nære relasjoner. Produksjons-

tapet kan også forstås som den negative virkningen av vold i nære relasjoner på norsk brutto nasjonalprodukt

(BNP).

I beregning av produksjonstap er det vanlig å skille mellom

«presenteeism»

«absenteeism».

Sistnevnte

omfatter det produksjonstapet som oppstår når personer som ellers ville vært på jobb, er borte. Dette kan

skyldes for eksempel at personer blir uføre, sykemeldt, eller tar ut sykedager. Det kan også skyldes at personer

velger å gå ned i stillingsprosent, dør, sitter i fengsel eller av andre årsaker er mindre til stede på jobb enn det de

ville ha vært i fravær av vold i nære relasjoner.

«Presenteeism»

betegner det produksjonstapet som oppstår ved

at personer er på jobb, men som følge at vold i nære relasjoner er mindre produktive. Dette kan eksempelvis

være knyttet til at mangel på søvn, høyt nivå av stress eller psykiske utfordringer reduserer produktiviteten til en

person, sammenlignet med hva som ville vært tilfelle uten vold i nære relasjoner. Dette kan også være knyttet

til at personer som blir utsatt for vold i nære relasjoner i barndommen, får et lavere lønnsnivå som voksne som

følge av hendelsene i barndommen.

Det er vanskelig, om ikke umulig, å finne data som gir et sikkert grunnlag for å beregne det årlige produksjons-

tapet som vold i nære relasjoner påfører det norske samfunnet. I mange analyser av produksjonstap knyttet til

både vold i nære relasjoner og andre samfunnsutfordringer, benyttes derfor trygdeutbetalinger fra det offentlige

som en indikator på produksjonstapet. Dette kan være krevende, blant annet fordi de fleste som er uføre eller

sykemeldt ofte vil være registrert med psykiske plager eller andre helsemessige utfordringer som årsak til

arbeidsfraværet. Vold i nære relasjoner vil dermed ikke synes i statistikken, selv om det er den bakenforliggende

årsaken. En viktigere årsak til at denne metodiske tilnærmingen er problematisk er at det reelle produksjonstapet

systematisk vil undervurderes. Trygdeutbetalinger vil kun være en kompensasjon for deler av den tapte inntekten

for individet (knyttet til absenteeism), mens redusert overskudd for bedriftene og tapte skatteinntekter ikke

hensyntas. Produksjonstap knyttet til presenteeism vil heller ikke ivaretas med denne tilnærmingen.

Selv om vi ikke kan gjøre presise beregninger, kan vi likevel gjøre kvalifiserte anslag på vold i nære relasjoners

betydning for norsk produksjonstap i 2021. Bak vårt anslag vil vi legge til grunn resultater fra internasjonal

forskning og rapporter om vold i nære relasjoner og produksjonstap. Vi vil også bygge på kunnskap om

produksjonstap knyttet til ulike tilstander som er assosiert med vold i nære relasjoner, som depresjon og angst-

lidelser.

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

10.2 Kostnader av at personer faller utenfor arbeidsstyrken

I kartleggingen av produksjonstap knyttet til at personer faller utenfor arbeidsstyrken, såkalt absenteeism, skilles

det mellom voldsutsatte voksne, voldsutsatte barn, pårørende og voldsutøver. Dette skyldes blant annet at det

kreves ulike datakilder og til dels ulik metodikk i beregningen av produksjonstapet mellom de ulike gruppene.

Voldsutsatte voksne

Det finnes flere studier som har kartlagt produksjonstapet knyttet til voldsutsatte voksne, spesielt for kvinner

som er utsatt for vold i en parrelasjon.

I en svensk rapport anslår Glenngård mfl. (2011) ved Institutet för Hälso- och Sjukvårdsekonomi (IHS) et årlig

produksjonstap på 1 092 millioner svenske kroner, grunnet vold mot kvinner. Det anslås at 158 millioner skyldes

død, mens 934 millioner kroner er knyttet til sykemeldinger. IHS baserer i stor grad sine beregninger på en

oppdatering av en tidligere rapport fra Socialstyrelsen (2006). Socialstyrelsen beregnet nåverdien av

produksjonstapet knyttet til død til mellom 53 og 94 millioner svenske kroner i 2004, mens produksjonstapet

grunnet sykefravær anslås til 525 millioner svenske kroner.

De svenske rapportene baserer det anslåtte produksjonstapet på antall registrerte sykedager, ganget med et

gjennomsnittlig beløp per sykedag. Socialstyrelsen (2006) legger til grunn en årslønn, inkludert arbeidsgiveravgift

på 32,92 prosent, til 226 000 svenske kroner, mens IHS har oppjustert beløpet til 402 657 svenske kroner. De

svenske studiene benytter data for antall sykemeldte knyttet til vold i nære relasjoner, noe som gir et relativt

anslag sett opp mot antatt forekomst. For dødsfall legger Socialstyrelsen til grunn at nåverdien av produksjons-

tapet er på mellom 2,5 og 4,2 millioner svenske kroner i 2006.

I EIGE-studien (2022) anslås det at partnervold medførte et produksjonstap på 3,3 milliarder euro i England og

Wales i 2021. Om lag 88 prosent av produksjonstapet var knyttet til vold mot kvinner, mens 12 prosent var

knyttet til vold mot menn. Omregnet til norske forhold, hvor det justeres for endringer i folketall og BNP, tilsvarer

dette et produksjonstap knyttet til partnervold på om lag 5,2 milliarder kroner. EIGE baserer sine beregninger på

en britisk studie av ulike enhetskostnader knyttet til forskjellige kriminelle aktiviteter, hvor vold innebærer et

forventet produksjonstap på 1 077 britiske pund per offer (Dubourg, Hamed, & Thorns, 2005). Den britiske

studien legger til grunn et produksjonstap per drap på 451 110 britiske pund i 2003.

I den danske studien «Voldens pris» (Helweg-Larsen, Kruse, Sørensen, & Brønnum-Hansen, 2010) er det

undersøkt hvordan lønnsinntekten til voldsutsatte påvirkes, sammenlignet med en kontrollgruppe som har

samme sosioøkonomiske karakteristikker som de voldsutsatte. De finner en gjennomsnittlig inntektsreduksjon

per voldsutsatt kvinne på 16 500 danske kroner i 2006.

Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige produksjonstapet knyttet til tap

av et kvalitetsjustert leveår til psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge i 2021. Basert på anslåtte

helsetapsvekter for pårørende, kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet per voldsutsatt til 23 100

kroner per år. I høyt og lavt anslag gir denne tilnærmingen et årlig tap på henholdsvis 8 250 og 49 500 kroner.

For produksjonstap knyttet til drap er det naturlig å ta utgangspunkt i verdien av et statistisk liv, der det gis et

pragmatisk anslag på produksjonstap i størrelsesorden 4 millioner 2012-kroner.

Verdien i 2021 justeres i

samsvar med BNP-vekst til 5 236 000 kroner.

Flere studier har vist at vold i nære relasjoner medfører et lang-

Se diskusjon i Helsedirektoratets rapport Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2019) og NOU 2012: 16

Verdien av et statistisk liv (VSL) | DFØ

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

varig merforbruk av helsetjenester for voldsutsatte. Det er naturlig å anta at det også er langvarige konsekvenser

knyttet til de voldsutsattes arbeidsdeltakelse. Det tas derfor utgangspunkt i at produksjonstapet kan knyttes til

forventet antall voldsutsatte siste fem år. Forventet antall drap og selvmord er redegjort for i kapittel 9.3 om

dødelig helsetap.

Tabell 10-1

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutsatte voksne for 2021

Lavt anslag

Produksjonstap (kr), årlig per voldsutsatt

Produksjonstap per dødsfall (kr)

Antall voldsutsatte voksne, siste 5 år

Antall dødsfall (drap og selvmord)

8 250

4 500 000

100 000

Middels anslag

23 100

5 236 000

150 000

Høyt anslag

49 500

6 000 000

300 000

112

Voldsutsatte barn

Barn som opplever vold i nære relasjoner, kan oppleve livsvarige negative konsekvenser. Fremtidig arbeids-

deltakelse og yrkeskarriere er ett av områdene som kan påvirkes negativt. Rasmussen og Vennemo (2017) i Vista

Analyse har analysert de samfunnsøkonomiske konsekvensene av omsorgssvikt og vold mot barn. I rapporten

anslås nåverdien av fremtidig produksjonstap for barn/unge som har vært utsatt for alvorlig omsorgssvikt i 2015,

eller tidligere i livet, til 33 milliarder kroner. Når det tas høyde for mørketall, anslås det at det reelle

produksjonstapet kan være så høyt som 76 milliarder kroner.

I beregningene legger Vista Analyse til grunn tre ulike kategorier for hvordan omsorgssvikt påvirker fremtidig

arbeidsdeltakelse. Den første kategorien, som innebærer at barn blir varig arbeidsuføre som følge av omsorgs-

svikt, gir et fremtidig produksjonstap per barn på 7,4 millioner kroner. Under den andre kategorien er det regnet

på konsekvensene av tre års utsettelse, redusert arbeidsevne og fem år tidligere ufør, som gir et forventet

produksjonstap på 2,4 millioner kroner. Den tredje kategorien beskriver en situasjon med økt grad av deltid og

ustabil arbeidstilknytning, som gir et forventet produksjonstap med en nåverdi på 4,4 millioner kroner per tilfelle.

I USA er det gjort omfattende studier, ACE-studier, av hvordan negative hendelser i barndommen påvirker blant

annet fremtidig yrkesdeltakelse. Blant annet beregner Fang mfl. (2012) nåverdien av fremtidig produksjonstap

til 144 360 dollar per barn. Justert for inntektsforskjeller indikerer dette et produksjonstap med en nåverdi på

om lag 2 millioner kroner per barn i Norge i 2021.

Videre må det gjøres et anslag på antall voldsutsatte barn, der volden fører til redusert fremtidig arbeids-

deltakelse. For å unngå dobbelttelling er det nødvendig å fokusere på antall førstegangsutsatte i 2021 eller antall

barn som rammes av vold i nære relasjon per årskull.

Med utgangspunkt i de gjennomgåtte studiene vurderes nåverdien av fremtidig produksjonstap for voldsutsatte

barn til mellom 1 og 3 millioner kroner, med 2 millioner kroner som den mest sannsynlige verdien. Se kapittel 3

for en nærmere gjennomgang av vurderinger knyttet til omfang av voldsutsatte barn.

Tabell 10-2

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutsatte barn for 2021

Lavt anslag

Middels anslag

Høyt anslag

MENON ECONOMICS

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Produksjonstap (kr), årlig per voldsutsatt barn

Voldsutsatte barn per årskull

Pårørende

1 000 000

3 000

2 000 000

5 000

3 000 000

10 000

I likhet med de som utsettes for vold direkte, vil også vold i nære relasjoner kunne føre til redusert arbeids-

deltakelse fra pårørende. Dette er en relevant samfunnsøkonomisk kostnad, men vi kan ikke finne studier eller

rapporter som tidligere har fokusert på konsekvenser av vold i nære relasjoner for pårørendes arbeidsevne.

Konsekvensene for pårørende og deres arbeidsevne er imidlertid kartlagt i sammenheng med flere ulike

sykdomsområder.

Oslo Economics (2022) har blant annet kartlagt konsekvenser for pårørende i forbindelse med depresjon, en

diagnose som er tett knyttet til vold i nære relasjoner. Litteraturgjennomgangen i denne rapporten viser at stress

og bekymring relatert til pasientens helse, behandling, sikkerhet og fremtid går på bekostning av de pårørendes

helse, og at dette også kan påvirke deres yrkesdeltakelse. Tall fra Pårørendeundersøkelsen fra 2017 viser at

nesten 60 prosent av pårørende innen psykisk helse og rus har opplevd endringer i arbeids- og studielivet.

Flere

hadde enten sluttet i arbeid, gått ned i stilling, byttet arbeid til en mindre krevende stilling, sagt nei til

forfremmelse eller utsatt eksamen.

I samfunnsøkonomisk forstand er det viktig å skille mellom redusert arbeidsdeltakelse til fordel for økt pleie- og

omsorgsarbeid i hjemmet, og redusert arbeidsdeltakelse knyttet til en svekkelse av pårørendes arbeidsevne som

følge av stress, bekymringer eller helsemessige utfordringer. Førstnevnte beskriver en vridning av arbeidskraft

fra lønnet til ulønnet arbeid, der arbeidsmengden i samfunnet i utgangspunktet forblir uendret. Dette er altså

ikke et samfunnsmessig produksjonstap. Dette arbeidet er beskrevet nærmere under kapittel 8.2 om frivillig

arbeid fra pårørende.

Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige produksjonstapet knyttet til tap

av et kvalitetsjustert leveår på grunn av psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge i 2021. Basert på

anslåtte helsetapsvekter for pårørende kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet per pårørende til

3 300 kroner per år.

Tabell 10-3

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for pårørende til vold i nære relasjoner for

2021

Lavt anslag

Produksjonstap (kr), årlig per pårørende

Antall pårørende

70 000

Middels anslag

3 300

100 000

Høyt anslag

6 600

170 000

Pårørendebyrden ved Alzheimers sykdom og annen demens | Menon Economics

Raske fakte - psykisk helse og avhengighet | Pårørendealliansen

MENON ECONOMICS

100

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Voldsutøver

Socialstyrelsen (2006) anslår at frihetsberøvelse av voldsutøver knyttet til soning i fengsel eller lignende

innebærer et forventet årlig produksjonstap på om lag 100 millioner svenske kroner i Sverige i 2004. Anslaget

bygger på et anslag om 375 år sonet i fengsel 2004, og et lønnsnivå på 283 000 svenske kroner.

I Norge var det totalt registrert 439 år knyttet til soning av dommer på grunn av vold i nære relasjoner i 2021.

I henhold til retningslinjer fra Finansdepartementet (NOU 2012: 16) legges arbeidsgivers tapte verdiskaping, målt

som brutto reallønnskostnader

, til grunn for verdsettingen av tid i arbeid. Ifølge SSB var gjennomsnittlig brutto

månedslønn 50 790 kroner i Norge i 2021. Ved å anta at arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader utgjør 25 prosent

av bruttolønnen, ender vi opp med en kalkulasjonspris per årsverk på om lag 760 000 kroner.

I tillegg til produksjonstapet knyttet til soning vil voldsutøvere, i likhet med voldsutsatte og pårørende, kunne ha

et produksjonstap på grunn av nedsatt helse. Det er forsket lite på helsemessige konsekvenser for voldsutøvere

som følge av voldshendelsene, men Gerlock (1999) beskriver mange av de samme symptomene for voldsutøvere

som for voldsutsatte. Basert på en studie av Kinge mfl. (2017) kan vi anslå det gjennomsnittlige årlige

produksjonstapet knyttet til tap av et kvalitetsjustert leveår til psykiske lidelser til om lag 330 000 kroner i Norge

i 2021. Basert på anslåtte helsetapsvekter for voldsutøver, kan vi anslå det gjennomsnittlige produksjonstapet

per voldsutøver til 9 900 kroner per år. Mangelen på forskning på området gir relativt stor usikkerhet i anslaget,

reflektert ved lavt og høyt anslag på henholdsvis 0 og 33 000 kroner.

Tabell 10-4

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til produksjonstap for voldsutøver for 2021

Lavt anslag

Produksjonstap (kr), årlig per voldsutøver

Antall voldsutøvere

Antall år knyttet til soning av voldsdommer

Brutto reallønn (kr)

70 000

390

Middels anslag

9 900

100 000

438

760 000

Høyt anslag

33 000

170 000

480

10.3 Kostnader av at personer er mindre produktive

I tillegg til produksjonstapet som skyldes at personer står helt eller delvis utenfor arbeidsstyrken, vil det også

kunne være et produksjonstap knyttet til at personer trosser sykdom eller andre medisinske tilstander og går på

jobb. Dette er kjent som

presenteeism.

Tapet knyttet til lavere produktivitet er vanskelig å måle. Som en følge av

måleproblemene er dette derfor en størrelse som ofte sees bort fra i mange kartlegginger av produksjonstap.

Andre studier finner at dette utgjør majoriteten av det samlede produksjonstapet (Hemp, 2004).

Bekymring, sykdom eller lignende knyttet til vold i nære relasjoner kan føre til redusert arbeidsproduktivitet for

personene som rammes. Omfanget av redusert produktivitet er krevende å måle, og det er derfor store

forskjeller mellom ulike studier. Access Economics (2004) har vist at vold i nære relasjoner er assosiert med

fremtidig lavere lønn, som et mål på produktivitet, for personer som er utsatt for vold i nære relasjoner. KPMG

(2019) har utarbeidet en kunnskapsoversikt over vold i nære relasjoner og betydning for arbeid, inkludert

konsekvenser for produktivitet. De har gjennomført en undersøkelse rettet mot ansatte i selskapet Vodafone i

Det vil si lønnskostnad inkl. skatt, arbeidsgiveravgift og sosiale kostnader.

MENON ECONOMICS

101

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

ni forskjellige land, for å måle betydningen av vold i nære relasjoner på de ansattes arbeidsevne. Blant

respondentene som oppgir å ha vært utsatt for vold oppgir mellom 21 og 56 prosent at de hadde blitt mindre

produktive som følge av volden. Undersøkelsen målte blant annet ansattes opplevde konsekvenser knyttet til

kvalitet på arbeidet og redusert produktivitet.

Det er også vist at det er en sterk sammenheng mellom vanlige følgetilstander av vold i nære relasjoner, for

eksempel depresjon, og redusert arbeidsproduktivitet (Johnston, mfl., 2019). Oslo Economics har tidligere

beregnet at redusert produktivitet på jobb som følge av depresjon utgjør et samlet produksjonstap på

1,9 milliarder kroner i Norge. Det utgjør om lag 7 prosent av deres samlede anslag på produksjonstap knyttet til

depresjon. I en undersøkelse av mer enn 10 000 arbeidstakere i Japan finner Yoshimoto mfl. (2020) at psykisk

sykdom i gjennomsnitt medfører et årlig produktivitetstap på 469 dollar per person.

Funn i flere studier viser at det trolig er reelle samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til redusert produktivitet

som følge av vold i nære relasjoner, men at det er krevende å anslå omfanget. Med utgangspunkt i beregningene

av konsekvenser knyttet til depresjon i Norge, kan vi anslå tapet av redusert produktivitet som følge av vold i

nære relasjoner til minst 1 milliard kroner. Middels anslag settes til 2 milliarder kroner, mens høyt anslag settes

til 7 milliarder kroner.

Tabell 10-5

Trippelanslag for ulike faktorer knyttet til redusert produktivitet (presenteeism) for 2021, i 2021-kroner

Lavt anslag

Samlet produktivitetstap

1 000 000 000

Middels anslag

2 000 000 000

Høyt anslag

7 000 000 000

10.4 Skattekostnad

Sett opp mot en situasjon der fenomenet vold i nære relasjoner var fraværende i det norske samfunn, alt annet

likt, ville både det offentlige finansieringsbehovet (til justis, helse og andre deler av offentlig sektor) og

skattenivået vært lavere i det norske samfunnet.

Ifølge Finansdepartementet (2021) vil skatter i sin alminnelighet føre til at innbyggerne blir stilt overfor andre

priser enn de ville stått overfor i en situasjon uten skatter. Slike skattekiler vil vri produksjons- og

konsumentbeslutninger slik at økonomien påføres et effektivitetstap. Sagt med andre ord bidrar vold i nære

relasjoner isolert sett til høyere skattenivå og et effektivitetstap i økonomien. Finansdepartementet (2021) legger

til grunn at skattekostnaden beregnes på følgende måte:

Skattekostnaden settes til 20 øre per krone. Denne skal benyttes av alle sektorer. Grunnlaget for beregning av

skattekostnaden vil være tiltakets nettovirkning for offentlige budsjetter, dvs. det offentlige finansieringsbehovet.

Basert på det samlede anslaget for offentlig ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner på 11,1 milliarder

kroner, gir dette en skattefinansieringskostnad på 2,22 milliarder kroner i 2021.

10.5 Samlede konsekvenser for produksjon og effektivitet i økonomien

Det anslås at vold i nære relasjoner medførte negative produksjonsvirkninger til en verdi av 25,2 milliarder kroner

i 2021. Satt i kontekst vil det si at i fravær av vold i nære relasjoner, ville forventningen til norsk fastlands-BNP

vært 0,8 prosent høyere i 2021.

MENON ECONOMICS

102

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 10-1

Anslått redusert produksjon og effektivitet i Norge i 2021 som følge av vold i nære relasjoner

13%

25,2

milliarder

kroner

78%

Fravær fra jobb (absenteeism)

Redusert produktivitet (presenteeism)

Skattekostnad

Den tapte verdiskapingen er knyttet både til at personer er ute av arbeid (absenteeism), er mindre produktive

på arbeid (presenteeism), samt et skattedrevet effektivitetstap i økonomien. Sistnevnte er anslått til 2,2

milliarder kroner, mens redusert produktivitet er anslått til 3,3 milliarder kroner.

Tapet knyttet til at personer holdes borte fra arbeid grunnet vold i nære relasjoner er anslått til 19,6 milliarder

kroner. Av dette kan 5,0 milliarder knyttes til voldsutsatte voksne som holdes utenfor arbeid, mens 12 milliarder

er knyttet til fremtidig redusert arbeidsdeltakelse fra barn som utsettes for vold.

For voldsutøver er det anslått et samlet produksjonstap på 2,0 milliarder kroner. Av dette knyttes 330 millioner

kroner til soning av voldsdommer, mens 1,6 milliarder forklares med voldsutøvers svekkede fysiske og psykiske

helse, inkludert rusbruk som følge av voldshendelsene.

For pårørende er det anslått en svekket arbeidsevne tilsvarende om lag 370 millioner kroner.

Nåverdien av produksjonstapet som følge av drap og selvmord knyttet til vold i nære relasjoner er anslått til

360 millioner kroner.

Figur 10-2

Anslått produksjonstap knyttet til arbeidsfravær som følge av vold i nære relasjoner i 2021

Nåverdi av fremtid arbeidsdeltakelse, barn

Voldsutsatt

Voldsutøver (helse)

Pårørende

Nåverdi av tapt produksjon grunnet død

Voldsutøver (soning)

2 000

4 000

6 000

8 000

10 000

12 000

Millioner

MENON ECONOMICS

103

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

11 Oppsummering og diskusjon

Vold i nære relasjoner utgjør et betydelig samfunnsproblem. Den anslåtte kostnaden for samfunnet

i 2021 var 92,7 milliarder kroner. Funnene i denne rapporten viser også at det investeres betydelige

ressurser for å redusere samfunnskostnadene. Offentlig og privat ressursbruk utgjorde totalt 13,4

milliarder kroner. Samtidig viser de store konsekvensene knyttet til folkehelse og økonomisk

verdiskaping at det fortsatt kan være betydelig rom for investering i forebyggende tiltak innenfor

rammene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

11.1 Fordeling av samfunnsøkonomiske kostnader

Vold i nære relasjoner påførte det norske samfunnet et forventet samfunnsøkonomisk tap på 92,7 milliarder

kroner i 2021. Figuren nedenfor illustrerer hvordan de totale kostnadene fordeler seg på de tre kostnads-

kategoriene (1) offentlig og privat ressursbruk, (2) redusert produksjon og effektivitet i økonomien og (3) tap av

liv og helsemessig livskvalitet.

Figur 11-1

Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021

14%

92,7

milliarder

58%

27%

Økt offentlig og privat ressursbruk

Redusert produksjon og effektivitet i

økonomien

Tap av liv og helsemessig livskvalitet

kroner

Det er altså den siste kategorien som utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet

til vold i nære relasjoner. Om lag 58 prosent av byrden bæres av innbyggerne som opplever vold, i form av tidlig

død og svekket helsemessig livskvalitet. Konsekvensene av volden er anslått til et tap av mer enn 40 000

kvalitetsjusterte leveår i den norske befolkningen i 2021. Dette tilsvarer et samfunnsøkonomisk tap til en verdi

av om lag 54 milliarder kroner.

Vold i nære relasjoner påvirker verdiskapingen i samfunnet negativt, ved at personer som ellers ville vært i jobb

holdes helt eller delvis utenfor arbeid. Denne virkningen er anslått til 25,2 milliarder kroner i 2021. Det vil si at

norsk fastlands-BNP ville vært 0,8 prosent høyere dersom vold i nære relasjoner ikke hadde funnet sted.

Kostnadene er fordelt på personene som opplever vold i form av lavere inntekt, norske bedrifter i form av

redusert overskudd og staten knyttet til økte trygdeutbetalinger.

Den offentlige og private ressursbruken beskriver innsatsen vi som samfunn investerer i å dempe de negative

konsekvensene av vold i nære relasjoner. Den samlede ressursbruken anslås til 13,4 milliarder kroner, som

MENON ECONOMICS

104

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

tilsvarer om lag 14 prosent av de samlede kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner. Frivillig, ulønnet arbeid i

organisasjoner og fra pårørende er anslått til en verdi av 2,3 milliarder kroner, mens 11,1 milliarder kroner er

knyttet til offentlig finansiert innsats fordelt på ulike sektorer og organisasjoner.

Figuren nedenfor illustrerer hvordan offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner er fordelt

på ulike områder.

Figur 11-2

Offentlig og privat ressursbruk knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021

10%

Justissektoren

13,4

milliarder

kroner

29%

35%

Helsetjenesten

Barnevern

Annen offentlig finansiert ressursbruk

Frivillig arbeid i organisasjoner

Frivillig arbeid i hjemmet (pårørende)

11.2 Forebygging versus konsekvenser av vold i nære relasjoner

Uten den offentlige og private innsatsen ville trolig samfunnskostnadene knyttet til vold i nære relasjoner vært

vesentlig høyere. Samtidig har vold i nære relasjoner store negative konsekvenser for norsk folkehelse og

økonomi. De store samfunnskostnadene gir dermed et betydelig mulighetsrom for forebyggende tiltak innenfor

rammene av samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

Våre resultater, og spesielt det faktum at samfunnsproblemet er stort og at flere deler av norsk offentlig sektor

har en relativt lav ressursbruk sett opp mot størrelsen på samfunnsproblemet og andre deler av det offentlige

virkemiddelapparatet, utløser spørsmålet om vold i nære relasjoner bør prioriteres høyere enn det gjøres i dag.

For å ha et godt svar på dette spørsmålet, må man både forstå hvilke muligheter man har for å forebygge vold i

nære relasjoner og hvilken effekt de forebyggende tiltakene man kan iverksette har på omfanget av vold i nære

relasjoner og hva tiltakene koster. Det er blant annet viktig å påpeke at det gjøres mye for å øke nasjonalt og

lokalt forebyggingsarbeid. Barnevernsreformen, med økt søkelys på lokal forebygging, er et konkret eksempel på

nettopp det. Vi vet også at det finnes eksempler på kommuner som har stort søkelys på forebyggende innsats.

Figur 11-3 illustrerer hvordan økt forebygging i form av økt offentlig og privat ressursbruk på effektive

forebyggingstiltak kan redusere omfanget av samfunnsproblemet vold i nære relasjoner. Et tilleggsmoment er at

det generelt brukes relativt lite ressurser på forskning og kunnskapsutvikling sett opp mot hvor stort samfunns-

problem vold i nære relasjoner utgjør.

MENON ECONOMICS

105

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Figur 11-3

Illustrasjon av hvordan økt offentlig ressursbruk kan redusere totale samfunnsøkonomiske kostnader

knyttet til vold i nære relasjoner

Tap av liv og helsemessig livskvalitet

Redusert produksjon og effektivitet i økonomien

Økt offentlig og privat ressursbruk

Det er verdt å minne om at det er satt et større søkelys på det forebyggende arbeid i regjeneringens

handlingsplan for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner 2021-2024.

I handlingsplanen nevnes det i

alt 18 konkrete tiltak for målrettet forebygging:

•

Videreutvikle opplæringsprogrammet «Tidlig Inn»

Videreutvikle læringsressursen «Jeg vet» og kunnskaps- og øvingsplattformen «Snakke sammen»

Utvikle rutiner og veiledningsmateriell for barnevernets sikkerhetsarbeid

Styrke kompetansen i barnevernet om vold og overgrep

Opprette et ressurssenter i NAV med ansvar for nasjonal kompetanseheving om vold i nære relasjoner

og utvikling av arbeidsmetodikk for arbeidslivsinkludering av voldsutsatte

Styrke folkehelsearbeidet i kommunene gjennom å:

•

Videreføre arbeidet med å utvikle indikatorer slik at kommunene får bedre oversikt over vold

og overgrep

Styrke kompetansen til de kommunale folkehelserådgiverne om vold og overgrep som en

folkehelseutfordring

Vurdere hvordan vold og overgrep kan ivaretas i et folkehelseperspektiv ved gjennomgang av

folkehelseloven

Vurdere videre oppfølging av tiltak mot vold og overgrep i folkehelseprogrammet

Utarbeide overordnet strategi for helhetlig og planmessig utvikling av arbeidet rettet mot voldsutøvere

og overgripere

Styrke tilbudet til barn og unge med problematisk eller skadelig seksuell atferd (SSA) gjennom å:

•

Utrede mulige lavterskeltjenester for barn og unge som står i fare for problematisk eller

skadelig seksuell atferd mot andre barn og unge

Øke kompetansen om problematisk og skadelig seksuell atferd (SSA) i psykisk helsevern for

barn og unge og styrke kompetansen om SSA i RVTS-ene

Øke kompetansen om problematisk og skadelig seksuell atferd i habiliteringstjenesten

Videreutvikle familieverntjenestens arbeid med vold

Legge til rette for bedre koordinering av kampanjer og annet holdningsskapende arbeid for å forebygge

vold i nære relasjoner

Frihet fra vold | Justis- og beredskapsdepartementet

MENON ECONOMICS

106

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

•

Videreutvikle kampanjen om avvergeplikten

Inkludere informasjon om vold og overgrep i ny veileder om tilskuddsordningen for tros- og

livssynssamfunn

y ( y m h

) NKV S’ mf

Opprette funksjon for dyrevelferdskriminalitet i de resterende seks politidistriktene

Vurdere opprettelsen av en undersøkelseskommisjon for gjennomgang av alvorlige saker der barn dør

eller har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt

Vurdere opprettelsen av en undersøkelseskommisjon for gjennomgang av partnerdrap

Utarbeide et nasjonalt forebyggingsprogram for en samordnet innsats mot partnervold og partnerdrap

Sørge for at vordende og nybakte foreldre får informasjon om faren ved å riste spedbarn

Hvorvidt tiltakene bør iverksettes avhenger av om forventet nytte overgår kostnadene av å gjennomføre

tiltakene, i tråd med utredningsinstruksen.

11.3 Sammenligning med tidligere kartlegginger og vurdering av usikkerhet

Det er gjort flere tidligere kartlegginger av samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner,

både i Norge og i andre land. Felles for alle kartleggingene er at anslagene er preget av usikkerhet. Den relativt

høye graden av usikkerhet gjør det interessant å sammenligne resultatene på tvers av ulike kartlegginger.

11.3.1 Sammenligning med tidligere kartlegginger

Vista Analyse har tidligere beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til vold i nære relasjoner i

Norge til mellom 4,5 og 6 milliarder kroner.

Deres anslag utgjør mellom 5,7 og 7,6 milliarder 2021-kroner. Det

er flere viktige forskjeller mellom Menon og Vista Analyse sine anslag, som innebærer at resultatene ikke uten

videre kan sammenlignes. Mye av forskjellene kan forklares med ulike avgrensinger og ulik metodisk tilnærming

til usikkerhet.

Den viktigste forklaringen på avviket, utover at det kan ha skjedd mye på elleve år, er at vi har inkludert kostnader

av vold som ikke Vista Analyse inkluderte i sine beregninger. Eksempler på kostnader som vi har inkludert er

kostnader på grunn av helsetap, tidlig død (utenom drap) og produksjonstap for pårørende og ressursbruk i

statlig barnevern. Det betyr at Vista Analyse har en strengere avgrensing til hvilke konsekvenser som inkluderes.

Vistas beregninger av samfunnsøkonomiske kostnader er avgrenset til drap (0,5 milliarder kroner), offentlige

kostnader, inkl. skattekostnad (2,2–2,4 milliarder kroner) samt produktivitetstap for kvinner og barn (1,8–3,3

milliarder kroner).

Beregningene i Vista-rapporten beskrives som konservative, i den forstand at beregningene angir et nedre

sannsynlig nivå, gitt kunnskap om omfang, kostnader og konsekvenser som lar seg dokumentere gjennom

offentlig tilgjengelige kilder og litteratur. Ettersom konsekvensene for samfunnet som følge av vold i nære

relasjoner er reelle, uavhengig av om de lar seg dokumentere i offentlig tilgjengelige kilder eller ikke, har våre

beregninger ikke fulgt den samme konservative tilnærmingen som Vista Analyse. Gjennom den informasjonen

som finnes, gjøres det anslag som også tar høyde for mørketallene. Ved bruk av en usikkerhetsanalyse gir dette

et forventningsrett anslag, gitt den informasjonen som foreligger.

Vista Analyse (2012): Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære relasjoner.

Link til rapporten

MENON ECONOMICS

107

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Det finnes flere rapporter fra ulike land som har kartlagt samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære

relasjoner. Eksempelvis viser en ny rapport fra Finland at fysisk partnervold mot kvinner medfører 150 millioner

euro i økte helsetjenestekostnader årlig.

Rapporten vurderer også konsekvenser for sosial- og justissektoren.

Det europeiske instituttet for kjønnslikestilling (EIGE) har beregnet de samfunnsøkonomiske kostnadene av

partnervold i EU-27 til 152 milliarder euro i 2021.

11.3.2 Vurdering av usikkerhet

Gode kostnadsanslag kjennetegnes ved av at alle relevante forhold som kan tenkes å påvirke kostnadene er

kvantifisert og, etter beste skjønn, tatt inn i kostnadsanslagene.

I tabellen nedenfor vises den forventede

kostnaden, brutt ned på ulike kostnadsområder.

Kostnadsanslagene viser resultatet fra usikkerhetsanalysen.

Den forventede kostnaden beskriver den

gjennomsnittlige verdien fra usikkerhetsanalysen. Verdiene i lavt anslag (P10) vil si at den faktiske kostnaden er

lik eller høyere dette anslaget med 90 prosent sannsynlighet. Verdiene i høyt anslag (P90) vil si at den faktiske

kostnaden er lik eller lavere dette anslaget med 90 prosent sannsynlighet.

Tabell 11-1 Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner i Norge i 2021

Justissektoren

Helsetjenesten

Øvrig offentlig ressursbruk

Frivillig innsats

Samlet privat og offentlig ressursbruk

Redusert arbeidsdeltakelse

Redusert produktivitet

Effektivitetstap, skattekostnad

Samlet produksjons- og effektivitetstap

Dødelig helsetap

Tap av helsemessig livskvalitet

Samlet tap av liv og helse

Samfunnsøkonomiske kostnader knyttet til vold i nære relasjoner

Forventet

kostnad

1,38

4,68

5,08

2,28

13,43

19,63

3,33

2,23

25,19

13,82

40,28

54,09

92,71

Lavt anslag

(P10)

1,29

3,49

4,51

1,80

12,01

14,23

1,77

1,91

19,41

7,22

27,83

39,76

75,91

Høyt anslag

(P90)

1,47

6,02

5,69

2,79

14,96

25,66

5,27

2,61

31,56

21,79

54,05

69,72

110,85

https://julkaisut.valtioneuvosto.fi/handle/10024/164292

https://eige.europa.eu/publications/costs-gender-based-violence-european-union-technical-report

Torp mfl. (2015): Prosess for kostnadsestimering under usikkerhet. Concept nr6

I usikkerhetsanalysen blir alle usikkerhetsfaktorer simulert simultant i en Monte Carlo-simulering med 100 000 iterasjoner.

MENON ECONOMICS

108

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Referanser

Access Economics. (2004). The Cost of Domestic Violence to the Australian Economy: Part II.

An Australian

Government Initiative.

Alsaker, K., Moe, B. E., Baste, V., & Morken, T. (2014). Vold i parforhold kan gjøre lønnsarbeid vanskelig.

Tidsskrift

for kjønnsforskning,

270-286.

Anda, R., Felitti, V., Bremner, D., Walker, J., Whitfield, C., Perry, B., . . . Giles, W. (2011). The enduring effects of

abuse and related adverse experiences in childhood.

Eur Arch Psychiatry Clin Neurosci.

Annerbäck, E., Sahlqvist, L., Svedin, C., Wingren, G., & Gustafsson, P. (2012). Child physical abuse and

concurrence of other types of child abuse in Sweden-Associations with health and risk behaviors.

Child

Abuse Negl.

Ayre, J., Lum, O., Webster, K., & Moon, L. (2016). Examination of the burden of disease of intimate partner

violence against women.

Australian National Research Organisation

for Women’s Safety.

Barne- og familiedirektoratet. (2022, 06 01).

Hvem er brukerne på sentrene mot incest og seksuelle overgrep?

Retrieved

g_overgrep_i_Norge/Om_brukerne/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2021 ).

Bufdirs arbeid med forskning.

Bufdir .

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022 , 09 15).

Om beboerne.

Retrieved from Bufdir :

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no

rske_kommuner/om_beboerne/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022, 06 21).

Barn på krisesenter.

Retrieved from Bufdir:

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no

rske_kommuner/barn_pa_krisesenteret/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet . (2022, 06 01).

Konsekvenser av COVID-19 på sentrene mot incest og

seksuelle

overgrep.

Retrieved

from

Bufdir

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o

g_overgrep_i_Norge/korona/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, 06 21).

Konsekvenser av COVID-19 på krisesentrene.

Retrieved

from

et_i_norske_kommuner/korona/

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. (2022, 09 15).

Metode og formål med krisesenterstatistikken.

Retrieved

from

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbudet_i_no

rske_kommuner/Metode_og_formal/

Bufdir:

https://www2.bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/krisesentertilbud

from

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o

MENON ECONOMICS

109

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Barne, ungdoms- og familiedirektoratet. (2023, 01 26).

Overgrepserfaringer.

Retrieved from Bufdir:

https://bufdir.no/Statistikk_og_analyse/Vold_og_overgrep_tall_og_statistikk/sentrene_mot_incest_o

g_overgrep_i_Norge/overgrepserfaringer/

Bergman, S., Bjørnholt, M., & Helseth, H. (2021). Norwegian Shelters for Victims of Domestic Violence in the

COVID-19 Pandemic

–

Navigating the New Normal.

Springer.

Brown, S., & Seals, J. (2019). Intimate partner problems and suicide: are we missing the violence?

J Inj Violence

Res.

Braaten, N., Lindhjem, H., & Navrud, S. (2009). Valuing Lives Saved from Environmental, Transport and Health

Policies: A Meta-Analysis of Stated Preference Studies.

Bråtsverket. (2022). Våld i nära relationer.

Bufdir. (2022a, 03 16).

Nye tall fra SSB: Færre meldinger til barnevernet.

Retrieved from Bufdir:

https://www.bufdir.no/aktuelt/nye_tall_fra_ssb_farre_meldinger_til_barnevernet/

Deveris, K., Mak, J., Bacchus, L., Child, J., Falder, G., Petzold, M., . . . Watts, C. (2013). Intimate Partner Violence

and Incident Depressive Symptoms and Suicide Attempts: A Systematic Review of Longitudinal Studies.

PLOS Medicine.

Dubourg, R., Hamed, J., & Thorns, J. (2005).

The economic and social costs of crime against individuals and

households 2003/04 .

The Home Office.

EIGE. (2022). The Cost of Gender-Based Violence in the European Union.

European Institute og Gender Equality.

Elvegård, K., Olsen, T., Tøssebro, J., & Paulsen, V. (2020).

TryggEst: Bedre beskyttelse av overgrepsutsatte voksne:

Sluttrapport: To års forsøk med TryggEst.

Trondheim: NTNU Samfunnsforskning.

Fang, X., Brown, D., Florence, C., & Mercy, J. (2012). The economic burden of child maltreatment in the United

States and implications for prevention.

Child Abuse & Neglect.

Feletti, V., Anda, R., Nordenberg, D., Edwards, V., Koss, M., & Marks, J. (1998). Relationship of Childhood Abuse

and Household Dysfunction to Many of the Leading Causes of Death in Adults.

American Journal of

Preventive Medicine.

Finansdepartementet . (2021).

Rundskriv R: R-109.

Oslo: Det Kongelige Finansdepartementet .

Finansdepartementet. (2012).

NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser.

Finansdepartementet. (2014).

Rundskriv R-109/14: Prinsipper og krav ved utarbeidelse av samfunnsøkonomiske

analyser

pdf

Folkehelseinstituttet. (2016). Sykdomsbyrden i Norge 1990 - 2013.

Resultater fra Global Burden of Diseases,

Injuries, and Risk Factors Study 2013.

Frivillighet

Norge

(u.d.).

Nøkkelfakta

frivillighet.

Retrieved

from

mv.

Retrieved

from

https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/fin/vedlegg/okstyring/rundskriv/faste/r_109_2014.

https://www.frivillighetnorge.no/fakta/n%C3%B8kkelfakta-om-frivillighet/

MENON ECONOMICS

110

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Gavriilidou,

N.,

Pihlsgård,

M.,

Elmståhl,

(2014).

Retrieved

from

https://www.nature.com/articles/ejcn2014183

Gerlock, A. (1999). Health impact of domestic violence.

Issues Ment Health Nurs.

Glenngård, A., Carlsson, K., & Berglund, A. (2011). Ekonomiska konsekvenser av våld mot kvinnor - En

kunskapsöversikt samt kostnadsberäkningar utifrån tre typfall.

Institutet för Hälso- och

Sjukvårdekonomi.

Grebstad, U. B. (2022, 11 03).

Kommunenes utgifter til krisesenter økte i 2021.

Retrieved from SSB:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/trygd-og-stonad/statistikk/okonomisk-

sosialhjelp/artikler/kommunenes-utgifter-til-krisesenter-okte-i-2021

Hafstad, G., & Augusti, E. (2020).

Barn, ungdom og koronakrisen. En landsomfattende undersøkelse av vold,

overgrep og psykisk helse blant ungdom i Norge våren 2020: Delrapport 1 av 3.

Retrieved from Nasjonalt

Kunnskapssenter om Vold og Traumatisk Stress: https://www.nkvts.no/rapport/barn-ungdom-og-

koronakrisen-en-landsomfattende-undersokelse-av-vold-overgrep-og-psykisk-helse-blant-ungdom-i-

norge-varen-2020-delrapport-1-av-3/

Hafstad, G., & Augusti, E.-M. (2019). Ungdoms erfaringer med vold og overgrep i oppveksten.

NKVTS.

Hdir.

(2022,

24).

Tilskuddsrapport

2021.

Retrieved

from

Helsedirektoratet.:

https://www.helsedirektoratet.no/rapporter/tilskuddsrapport-2021/utbetalinger-til-kunnskaps-og-

kompetansesentrene-innen-psykisk-helse-rus-og-vold

Heeks, M., Reed, S., Tafsiri, M., & Prince, S. (2018). The economic and social costs of crime.

Helsedirektoratet. (2019). Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser.

Helsedirektoratet. (2021). Vurdering av virkninger på folkehelsen og helseeffekter i samfunnsøkonomiske

analyser.

Høringsutkast.

Helweg-Larsen, K., Kruse, M., Sørensen, J., & Brønnum-Hansen. (2010). Voldens pris: Samfundsmæssige

omkostninger ved vold mod kvinder.

Statens Institut for Folkesundhed.

Hemp, P. (2004). Presenteeism: At Work—But Out of It.

Harvard Business Review.

Hjemås, G., Holmøy, E., & Haugstveit, F. (2019). Fremskrivninger av etterspørselen etter arbeidskraft i helse- og

omsorg mot 2060.

Statistisk sentralbyrå.

Haaland, T., Clausen, S.-E., & Schei, B. (2005). Vold i parforhold- ulike perspektiver.

NIBR.

Isdal, P. (2000).

Meningen med volden.

Kommuneforlaget.

James, S. L. (2018). Global, regional, and national incidence, prevalence, and years lived with disability for 354

diseases and injuries for 195 countries and territories, 1990–2017: a systematic analysis for the Global

Burden of Disease Study 2017.

The Lancet.

doi:DOI:https://doi.org/10.1016/S0140-6736(18)32279-7

Johnston, D., Harvey, S., Glozier, N., Calvo, R., Christensen, H., & Deady, M. (2019). The relationship between

depression symptoms, absenteeism and presenteeism.

J Affect Disord.

MENON ECONOMICS

111

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Justis- og beredskapsdepartementet. (2021).

Frihet fra vold: Regjeringens handlingsplan for å forebygge og

bekjempe vold i nære relasjoner 2021–2024.

Justis- og beredskapsdepartementet.

Kafka, J., Moracco, K., Taheri, C., Young, B.-R., Graham, L., Macy, R., & Proescholdbell, S. (2022). Intimate partner

violence victimization and perpetration as precursors to suicide.

SSM - Population Health.

Kilden

(2020).

Koronapandemiens

konsekvenser

for

likestillingen.

Retrieved

from

Kilden

https://kjonnsforskning.no/nb/koronapandemiens-konsekvenser-for-likestillingen

Kinge, J., Sælensminde, K., Dieleman, J., Vollset, S., & Norheim, O. (2017). Economic losses and burden of disease

by medical conditions in Norway.

Health Policy.

KPMG. (2009). The Cost of Violence Against Woman and Their Children.

The National Council to Reduce Violence

against Women and their Children.

KPMG. (2019). The workplace impacts of domestic violence and abuse.

Kripos. (2020). Voldtektssituasjonen i Norge.

Kripos. (2022). Nasjonal drapsoversikt 2021.

Politiet.

Kruse, M., Sørensen, J., Brønnum-Hansen, H., & Helwig-Larsen, K. (2011). The health care costs of violence against

women.

J Interpers Violence.

Lassemo, E., & Sandanger, I. (2018). Potentially traumatic events as predictors of disability pension: A 10-year

follow-up study in Norway.

Scandinavian journal of public health 46.3,

340-346.

Lovdata. (LOV-2009-06-19-44).

Lov om kommunale krisesentertilbod (krisesenterlova).

Retrieved from

https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2009-06-19-44

McManus, S., Walby, S., Barbosa, E., Appleby, L., Brugha, T., & Bebbington, P. (2022). Intimate partner violence,

suicidality, and self-harm: a probability sample survey of the general population in England.

The Lancet.

Menon Economics. (2018).

Kartlegging av voldsoffererstatningsordningen.

Mossige, S., & Stefansen, K. (2016). Vold og overgrep mot barn og unge.

NOVA.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress . (2020).

Årsrapport 2020.

Oslo: NKVTS.

Norman, R., Byambaa, M., De, R., Butchart, A., Scott, J., & Vos, T. (2012). The long-term health consequences of

child physical abuse, emotional abuse, and neglect: a systematic review and meta-analysis.

Plos Med.

NOU 2017: 12. (2017). Svikt og svik: Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep

og omsorgssvikt.

Barne- og likestillingsdepartementet.

Nøkleby, H., Borge, T., & Johansen, T. (2021).

Konsekvenser av covid-19-pandemien for barn og unges liv og

psykiske helse: oppdatering av en hurtigoversikt.

Oslo : Folkehelseinstituttet.

Oslo Economics. (2022). Sykdomsbyrden av behandlingsresistent depresjon.

Pape, H., & Stefansen, K. (2004). Den skjulte volden? En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler,

vold og seksuelle overgrep.

MENON ECONOMICS

112

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Pedersen , S., Kjelsaas, I., Halvorsen, C. A., & Aalen, P. (2022).

STÅA I NORSKE KOMMUNER: En kartlegging av

kommunenes oppfyllelse av lovpålagte oppgaver.

Oslo : Menon Economics .

Pedersen, S., & Kjelsaas, I. (2021). Brutto produksjonstap av pårørendeinnsats i Norge.

Menon Economics.

Politidirektoratet. (2019). Kapasitetsvurdering av etterforskningsområdet.

Rasmussen, I., & Vennemo, H. (2017). Samfunnsøkonomiske konsekvenser av omsorgssvikt og vold mot barn.

Vista Analyse.

Rasmussen, I., Strøm, S., Sverdrup, S., & Vennemo, H. (2012). Samfunnsøkonomiske kostnader av vold i nære

relasjoner.

Vista Analyse.

Regjeringen . (2019 ).

NOU 2019: 20 En styrket familietjeneste

—

En gjennomgang av familieverntjenesten.

Riksadvokaten. (2008).

Rundskriv nr. 3.

Rivara, F., Adhia, A., Lyons, V., Massey, A., Mills, B., Morgan, E., . . . Rowhani-Rahbar, A. (2019). The Effects Of

Violence On Health.

HEALTH AFFAIRS.

Robberstad, B. (2009). QALYs vs DALYs vs LYs gained: What are the differences, and what difference do they

make for health care priority setting?

Norsk Epidemiologi, 15(2).

Rosten, M. G., Øverli, I. T., & Gundersen, T. (2020).

Truffet av volden: Familievernets arbeid med vold i nære

relasjoner.

Oslo: Velferdsforskningsinstituttet NOVA.

RVTS Øst. (2022).

En tjeneste for tjenestene: Årsrapport 2021.

RVTS Øst.

Siltala, H., Hisasue, T., Hietamäki, J., Saari, J., Laajasalo, T., October, M., . . . Raitanen, J. (2022).

Lähisuhdeväkivallasta aiheutuva palveluiden käyttö ja kustannukset .

Finske Statsrådet.

Skrove, G., Lichtwrack, W., Moufack, M. F., Røkkum, N. H., Ulfseth, L. A., & Kojan, B. H. (2021).

Konsekvenser av

covid-19 for tjenestetilbudet blant sårbare barn og unge.

Trondheim: Institutt for sosialt arbeid, NTNU.

Socialstyrelsen. (2006). Kostnader för våld mot kvinnor - En samhällsekonomisk analys.

SSB. (n.d.).

SSB.

Retrieved from Tabell 1: Meldinger til barnevernet etter konklusjon, alder og kjønn:

https://www.ssb.no/sosiale-forhold-og-kriminalitet/barne-og-familievern/statistikk/barnevern

SSB. (n.d.).

Økonomisk sosialhjelp.

Retrieved from 12130: Krisesenter og vold i nære relasjoner (K) 2016 - 2021:

https://www.ssb.no/statbank/table/12130

Statens legemiddelverk. (2018).

Retningslinjer for dokumentasjonsgrunnlag for hurtig metodevurdering av

legemidler.

Stene, R. J. (2020). Fra overgrep til straff - Statistikk om familievold og lovbrudd mot barn i straffesakskjeden

2010-2017.

Stiftelsen Alternativ til Vold. (2022).

Årsrapport 2021.

Oslo: Stiftelsen Alternativ til Vold.

Stokke, O., Karttinen, E., Halvorsen, C., Vinter, C., & Skogli, E. (2022). Samfunnsverdien av å forebygge

spiseforstyrrelser.

Menon-publikasjon nr3/2022.

MENON ECONOMICS

113

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Stortinget . (2021).

Statsbudsjettet 2021: Saldert budsjett for 2021 vedtatt i Stortinget høsten 2020.

Oslo :

Stortinget .

Teicher, M., & Samson, J. (2013). Childhood maltreatment and psychopathology: A case for ecophenotypic

variants as clinically and neurobiologically distinct subtypes.

Am J Psychiatry.

Thoresen, S., & Hjemdal, O. (2014). Vold og voldtekt i Norge - En nasjonal forekomststudie av vold i et

livsløpsperspektiv.

NKVTS.

Torp, O., Drevland, F., & Austeng, K. (2015). Prosess for kostnadsestimering under usikkerhet .

Concept temahefte

nr6.

Vatnar, S., Friestad, C., & Bjørkly, S. (2022). Intimate Partner Homicides in Norway 1990–2020: An Analysis of

Incidence and Characteristics.

Journal of Interpersonal Violence.

Weinstein, M., Torrance, G., & McGuire, A. (2009). QALYs: the basics.

Value Health,

5-9.

Yoshimoto, T., Oka, H., Nagata, T., & Matsudaira, K. (2020). The Economic Burden of Lost Productivity due to

Presenteeism Caused by Health Conditions Among Workers in Japan.

J Occup Environ Med.

MENON ECONOMICS

114

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Vedlegg 1

–

Deltakere i referansegruppen

Navn

Kari Stefansen

Solveig Bergman

Lill Marie Tollerud

Solveig Karin Bø

Vatnar

Marius Råkil

Hege Mauroy

Ane Fossum

Ann Nordal

Tone Salthe

Tove Bruusgaard

Stilling

Forsker, leder

Forsker

Spesialrådgiver

Psykologspesialist og

voldsforsker

Direktør og

psykologspesialist

Administrasjonsleder

Daglig leder

Seniorrådgiver

Rådgiver

Avdelingsdirektør

Krisesentersekretariatet

Helsedirektoratet

NAV

Bufdir

og 2. møte

møte

og 2. møte

Alternativ til Vold

møte

Virksomhet

Voldsforskningsprogrammet

på Nova

NKVTS

RVTS (Øst)

SIFER

møte

og 2. møte

Deltakelse

og 2. møte

MENON ECONOMICS

115

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Vedlegg 2

–

Resultater fra usikkerhetsanalysen

Totale kostnader

Totale samfunnskostnader

MENON ECONOMICS

116

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Totale kostnader knyttet til offentlig og privat ressursbruk

MENON ECONOMICS

117

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Totalt tap av liv og helsemessig livskvalitet

MENON ECONOMICS

118

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Totalt produksjonstap

MENON ECONOMICS

119

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Justissektoren

MENON ECONOMICS

120

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Helsevesenet

MENON ECONOMICS

121

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Øvrig offentlig ressursbruk

MENON ECONOMICS

122

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Frivillig arbeid

MENON ECONOMICS

123

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Vedlegg 3

–

Dokumentasjon av usikkerhetsanalysen

I dette vedlegget dokumenteres usikkerhetsanalysen. Hensikten med denne dokumentasjonen er å skape en

forståelse for grunnlaget for beregningene, hovedresultatene dokumentert i delkapittel x-y.

Kostnader i justissektoren

Ressursbruk i Politiet

–

orden og forebygging

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det forebyggende arbeidet og ordenstjenesten er nært knyttet til hverandre og vi har

derfor vurdert det som hensiktsmessig å se disse delene av Politiet i sammenheng. Vi har

inkludert håndheving av besøksforbud i dette estimatet av ordenstjeneste. Dette skyldes

at det faller naturlig utenfor straffesaksbehandlingen i politiet, og ressursbruken knyttet

til dette er dels av samme art som ordenstjeneste.

Politiet fører i liten grad ressursbruken knyttet til enkelthendelser, så det er tatt

utgangspunkt i politidistriktenes egne anslag på tidsbruk.

Dagens

situasjon

Forebyggende arbeid hos Politiet er mangfoldig. Det dreier seg både om å avdekke, men

også om å gjøre risikovurderinger og iverksette tiltak for å beskytte de som risikerer å bli

utsatt for vold i nære relasjoner. Politidistriktenes dedikerte ressurser til forebygging er

ulikt organisert på tvers av politidistriktene, og ressursbruken til forebygging varierer både

basert på størrelse på politidistriktet og måten det er organisert på.

Ordenstjenesten i Politiet omfatter både operasjonssentralen og utrykning til hendelser

som kan være både bekymringsmeldinger, eller mer akutte situasjoner der noen enten er

utsatt for vold, eller frykter å bli utsatt for vold.

Antagelser

For å anslå ressursbruken til forebyggende arbeid, ordenstjeneste og håndheving av

besøksforbud, har Politidirektoratet bistått oss med å innhente statistikk fra de ulike

politidistriktene.

De fleste politidistriktene har oppgitt antall årsverk som relaterer seg til å forebygge vold

i nære relasjoner, og basert på disse har vi gjort subjektive anslag for distriktene vi ikke

har fått data fra. Anslaget er basert på størrelsen på politidistriktet, sett opp mot svarene

fra øvrige.

Politidistriktene har også kartlagt antall oppdrag som omhandler vold i nære relasjoner,

arbeid knyttet til kontaktforbud og håndheving av dette. Her har vi lagt til gjennomsnittlig

tidsbruk fra politidistriktene.

Usikkerheten i estimatene relaterer seg til at det er krevende for politiet å nøyaktig anslå

ressursbruken tilknyttet hvert oppdrag, hvor mange som delvis jobber med forebygging, i

tillegg til at vi har gjort subjektive vurderinger for politidistriktene vi ikke har informasjon

fra. I sum er denne usikkerheten betydelig i flere ledd av beregning, på både forebygging

og ordenstjeneste.

Estimat

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

MENON ECONOMICS

124

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Evaluering

Antar færre årsverk på

forebygging

politidistriktene vi ikke har

data for. Antar videre noe

lavere tidsbruk per sak i

ordenstjenesten.

Antar at politidistriktene

som har oppgitt årsverk på

forebygging og antall saker i

ordenstjeneste

politidistrikt.

representative for øvrige

Antar noe høyere reell

tidsbruk

per

sak

ordenstjenesten, og antar

at de som ikke har oppgitt

forebyggende årsverk har

ligger i det øvre sjiktet

relativt til størrelsen på

politidistriktet.

Kvantifisering i

mill. kroner

109

166

223

Ressursbruk i Politiet

–

straffesaksbehandling (etterforskning, påtale og domstolsbehandling)

Definisjon

Generelle

utfordringer

Politiet fører i liten grad ressursbruken sin til enkeltsaker. Som følge av dette er det

usikkerhet knyttet til ressursbruk per sak. Den største driveren for usikkerhet er imidlertid

antall saker som er VINR, utover de groveste sakstypene drap, drapsforsøk og mishandling

i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Strasak-rapporten 2021 er brukt for å finne antall saker innen de relevante sakstypene.

Vi har lagt til grunn anslag på tidsbruk fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering av

etterforskningsområdet fra 2019.

’

2021.

Antall saker innen kroppsskade og -krenkelse er antall saker hvor «familievoldsknappen»

er huket av i politiets systemer.

Antagelser

Voldtekstsituasjonen i Norge (2019) er lagt til grunn for andel seksuallovbrudd som

relaterer seg til VINR. Inkluderer i utgangspunktet kjæresterelasjoner, men vi har justert

for dette.

Vi har lagt til grunn anslag på tidsbruk fra Politidirektoratets kapasitetsvurdering av

etterforskningsområdet fra 2019. Gjennomsnittlig saksbruk per sakstype er anvendt.

Antar at ressursbruk er lik for saker hvor mistenkte og fornærmede er nærstående som i

øvrige saker innen samme sakstype.

Estimat

Evaluering

Lavt

Antar 25 prosent lavere

andel VINR i sakstypene det

usikkerhet

rundt

(voldtekt o/u 14, seksuell

omgang og handling med

mindreårige,

og -krenkelse)

kroppsskade

Mest sannsynlig

Legger

til

grunn

Voldtektsituasjonen i Norge

for andel som beste estimat

på andel seksuallovbrudd

der

mistenkte

for

innen

nærstående

familievoldsknappen

antall

saker

Høyt

Antar 25 prosent høyere

andel VINR i sakstypene det

usikkerhet

rundt

(voldtekt o/u 14, seksuell

omgang og handling med

mindreårige,

og -krenkelse).

Antar

også

prosent

høyere tidsbruk i snitt for

saker som omhandler vold i

nære relasjoner.

kroppsskade

kroppskrenkelse og -skade.

MENON ECONOMICS

125

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kvantifisering i

mill. kroner

287

302

424

Ressursbruk i Politiet

–

Støttesenter for kriminalitetsutsatte

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi har ikke fått oppgitt andel saker som omhandler vold i nære relasjoner ved alle

støttesentre. Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt

separat gjennom statistikk fra støttesentrene selv om andel vold i nære relasjoner,

kombinert med antall årsverk ved hvert støttesenter.

Statistikken angir saker som er «mishandling» i nære relasjoner, og fanger dermed ikke

opp alle saker som er «vold» i nære relasjoner. Dette bidrar til å undervurdere andelen

saker som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i

nære relasjoner varierer forholdsvis mye mellom politidistriktene. Dette innebærer at det

er usikkerhet knyttet til anslaget.

Dagens

situasjon

Støttesentrene er tett koblet mot det øvrige forebyggende arbeidet i politidistriktene.

Støttesenter for kriminalitetsutsatte er i enkelte politidistrikt underlagt forebyggende

enhet, mens sentrene i andre politidistrikt er underlagt andre enheter.

Ressursbruken ved støttesentrene for kriminalitetsutsatte er kartlagt separat gjennom

statistikk fra støttesentrene om andel saker med vold i nære relasjoner, kombinert med

antall årsverk ved hvert støttesenter. Videre har vi lagt til grunn lønnskostnader per

årsverk i politiet på 891 080 kr. Basert på andel saker med vold i nære relasjoner og antall

ansatte ved støttesentrene, anslår vi en samlet kostnad til vold i nære relasjoner på 16

millioner kroner ved støttesentrene.

Antagelser

Vi har antatt at støttesentrene som har oppgitt antall saker med mishandling i nære

relasjoner er representative for de som ikke har gjort det.

Vi har også gjort antakelser knyttet andelen «vold» som er nære relasjoner. Vi har tatt

utgangspunkt i andel av anmeldelser knyttet til kroppsskade og kroppskrenkelse som

relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Vi har ikke mottatt statistikk fra alle støttesentre, og andel saker som dreier seg om vold i

nære relasjoner varierer forholdsvis mye mellom politidistriktene.

Estimat

Evaluering

Lavt

Vi antar at andel vold i nære

relasjoner ved støttesentrene vi

ikke har mottatt data fra, er

tilsvarende den laveste andelen

vold i nære relasjoner blant

støttesentrene vi har mottatt

andel for.

Mest sannsynlig

Vi har lagt til grunn den

høyeste andelen vold i

nære relasjoner blant

støttesentrene vi ikke har

mottatt statistikk fra.

Høyt

Vi har lagt til grunn

den høyeste andelen

vold i nære relasjoner

blant støttesentrene vi

ikke har mottatt

statistikk fra.

MENON ECONOMICS

126

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kvantifisering i

mill. kroner

Ressursbruk i Politiet

–

Statens barnehus

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Foreligger ikke regnskap på enhetene da midlene inngår i rammen til politiets

driftsbudsjett. Vi har tatt utgangspunkt i tildelinger oppgitt i Nova sin evaluering fra 2021

fra POD og HOD

Majoriteten av tilrettelagte avhør på barnehus relaterer seg til vold i nære relasjoner,

mens de fleste politiavhør dreier seg om seksuelle overgrep. Det er imidlertid en betydelig

andel seksuelle overgrep som skjer i nære relasjoner.

Antar at saker som omhandler seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er like

ressurskrevende i hovedscenarioet.

Andel som relaterer seg til VINR varierer fra 53-73 hvis vi justerer på hvor krevende VINR

er relativt til øvrige saker og andel seksuelle overgrep som er nær relasjon.

Estimat

Evaluering

Lavt

Legger til grunn en

konservativ andel nære

relasjoner for disse

sakstypene på 10 prosent

og lav andel i «annet»-

kategorien.

Kvantifisering i

mill. kroner

159

Mest sannsynlig

Antar 30 prosent av

seksuelle overgrep i nære

relasjoner. Saker med vold i

nære relasjoner antas like

ressurskrevende som saker

som omhandler seksuelle

overgrep.

199

219

Høyt

Legger vi til grunn et høyt

anslag på andel seksuelle

overgrep i nære relasjoner

på 40 prosent og høy andel

blant «annet»-kategorien.

Statsadvokatene og riksadvokaten

Definisjon

Generelle

utfordringer

For flere av lovbruddene som er relevante her, som drap og drapsforsøk, vil det normalt

oppnevnes en statsadvokat. I andre saker med strafferamme over 6 år, som grov

mishandling i nære relasjoner, er det usikkerhet knyttet til andelen hvor det oppnevnes

en statsadvokat. Vi har ikke statistikk over hvor mange saker hvor det oppnevnes en

statsadvokat fordelt på sakstyper, og har derfor ikke et godt grunnlag for å anslå andelen

som relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Vi har tatt utgangspunkt i antall anmeldte saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner

og trukket fra saker som blir ansett som mindre alvorlige, som kroppskrenkelse. Videre

har vi anslått andelen av de alvorlige sakene som omhandler vold i nære relasjoner hvor

det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette anslaget har vi holdt opp

mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å

beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som

kan knyttes til vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

127

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Antagelser

Vi har antatt at mindre alvorlige saker ikke påtalebehandles av statsadvokatene. Videre

har vi anslått andelen av de alvorlige sakene som omhandler vold i nære relasjoner hvor

det oppnevnes en statsadvokat eller riksadvokaten selv. Dette anslaget har vi holdt opp

mot samlet antall påtalebehandlede saker hos statsadvokatene og riksadvokaten for å

beregne andelen av sakene påtalebehandlet av statsadvokatene og riksadvokaten som

kan knyttes til vold i nære relasjoner. Videre har vi antatt at disse sakene er like

ressurskrevende som øvrige saker hos Den høyere påtalemyndighet.

Estimat

Evaluering

Lavt

Vi har halvert andelen saker

hvor det oppnevnes en

statsadvokat knyttet til vold

i nære relasjoner fra 20 til

10 prosent

i det

lave

anslaget, og oppjustert til

30 prosent i det høye

anslaget.

Mest sannsynlig

Vi har lagt til grunn at det

oppnevnes en statsadvokat

i 20 prosent av anmeldte

saker knyttet til vold i nære

relasjoner. Dette utgjør i

overkant av 1 200 saker,

eller 5 prosent av alle saker

Statsadvokatene

påtalebehandlet i 2021.

Høyt

Vi har oppjustert andelen

saker hvor det oppnevnes

en statsadvokat knyttet til

vold i nære relasjoner fra 20

til 30 prosent i det høye

anslaget.

Kvantifisering i

mill. kroner

Domstolene

Definisjon

Generelle

utfordringer

Vi lagt til grunn noe lavere andel vold i nære relasjoner for de sakene der vi har begrenset

kjennskap til andelene, i tillegg til å justere ned gjennomsnittskostnaden iht. usikkerhet

knyttet til domstolenes ressursbruk.

Det er flere kilder til usikkerhet knyttet til anslaget. Andelen av saker som relaterer seg til

vold i nære relasjoner er ikke nødvendigvis sammenfallende med andel anmeldelser.

Videre er det usikkerhet rundt kostnadene tilknyttet saksbehandlingen i tingrettene, som

er beregnet som et snitt for alle meddomsrettssaker.

Dagens

situasjon

Domstoladministrasjonen har på vegne av Menon utarbeidet statistikk for antall

meddomsrettsaker og gjennomsnittskostnader per sak for domstolene i forbindelse med

straffesaker i tingrettene. Sakstallet er hentet fra domstolenes saksbehandlingssystem

Lovisa.

En gjennomsnittlig meddomsrettssak koster rundt 21 000 kroner å behandle i tingrettene.

Dette inkluderer lønn, sosiale kostnader og driftskostnader for dommer og saksbehandler,

og gjelder for alle meddomssaker i tingrettene.

Det er også en del kostnader til andre aktører i gjennomføring av straffesaker i tingrettene.

De største gruppene eksterne aktører er advokater, bistandsadvokater, tolker, sakkyndige

og meddommere.

For å anslå ressursbruk i lagmannsretten og høyesterett, har vi tatt utgangspunkt i andelen

meddomsrettssaker som blir henvist til lagmannsretten etter anke, og antatt at denne

MENON ECONOMICS

128

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

andelen er gjeldende for alle saker som omhandler vold i nære relasjoner. Dette gir oss et

tall på antall saker med vold i nære relasjoner som behandles i lagmannsretten, som

deretter deles på antall saker totalt ved lagmannsretten.

Antagelser

Andelen meddomsrettssaker som blir henvist til lagmannsretten etter anke er antatt å

være gjeldende for alle saker som omhandler vold i nære relasjoner.

Vi antar at andelen av saker for lagmannsretten gjenspeiler andelen av lønnskostnadene.

I anslaget for domstoladministrasjonen ser vi på andelen sakene i tingretten utgjør av

samlet antall saker i tingretten. Videre justerer vi for at sakene som kan knyttes til vold i

nære relasjoner er mer ressurskrevende enn en gjennomsnittlig sak. Basert på dette anslår

vi at 4,2 årsverk, eller 3 prosent av samlet ressursbruk ved Domstolsadministrasjonen kan

knyttes til vold i nære relasjoner. Vi legger til grunn samme kostnad per årsverk som for

politiet.

Tallet oppjusteres med en faktor på 1,65 for å ta høyde for at de relevante

lovbruddstypene er mer ressurskrevende enn snittet for alle straffesaker.

Estimat

Evaluering

Lavt

I vårt lave anslag har vi lagt

til grunn noe lavere andel

vold i nære relasjoner for

de sakene der vi har

begrenset kjennskap til

andelene, i tillegg til å

justere ned

gjennomsnittskostnaden

iht. usikkerhet knyttet til

domstolenes ressursbruk.

Andelen saker som går

videre til lagmannsretten

og høyesterett er justert

ned også.

Mest sannsynlig

Andelen meddomsrettssaker

som blir henvist til

lagmannsretten etter anke

er antatt å være gjeldende

for alle saker som

omhandler vold i nære

relasjoner.

Vi antar at andelen av saker

for lagmannsretten

gjenspeiler andelen av

lønnskostnadene.

I anslaget for

domstoladministrasjonen

ser vi på andelen sakene i

tingretten utgjør av samlet

antall saker i tingretten.

Videre justerer vi for at

sakene som kan knyttes til

vold i nære relasjoner er

mer ressurskrevende enn en

gjennomsnittlig sak.

Kvantifisering i

mill. kroner

119

167

223

Høyt

I høyt anslag har vi lagt til

grunn noe høyere andeler

vold i nære relasjoner

tilknyttet enkelte

lovbruddstyper, og justert

opp andelen som går

høyere opp i

rettssystemet.

Konfliktråd

Definisjon

MENON ECONOMICS

129

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Ingen spesielle utfordringer

Sekretariatet for konfliktrådene har bistått med kartlegging av konfliktrådets totale

ressursbruk på vold i nære relasjoner. Det er mange personer som er involvert i arbeid

med vold i nære relasjoner, både ansatte i de 12 konfliktrådene, ved sekretariatet for

konfliktrådene samt meklere.

I 2021 var 5 prosent av sakene i konfliktrådet direkte relatert til vold i nære relasjoner.

Dette tallet øker betraktelig dersom en tar med alle saker som konfliktrådet definerer som

integritetskrenkende.

Antagelser

Sekretariatet for konfliktrådene har gjort en intern ressurskartlegging på tidsbruk i

saksbehandling per sak både for meklingssaker og for straffereaksjonen «oppfølging i

konfliktråd». Tidsbruk per sakstype er deretter multiplisert med antall respektive saker.

Tidsbruk for meklere i saker med vold i nære relasjoner er inkludert i anslaget.

tillegg har Sekretariatet for konfliktrådene kostnader knyttet til å arrangere en årlig

nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner, og gjennomfører opplæring

for meklere om tematikken. Samlet gir dette en ressursbruk tilsvarende 4 prosent av total

bevilgning på 143 millioner kroner i 2021.

Dette er å vurdere som et nedre anslag, ettersom det er flere elementer som trekker i

retning av høyere ressursbruk. I både ungdomssaker og i sivile og henlagte saker fra

politiet kan det være snakk om vold i nære relasjoner uten at dette fremkommer tydelig i

saksbehandlingssystemet eller statistikk.

Estimat

Evaluering

Lavt

Resultatet fra kartleggingen

til Sekretariatet for

konlfiktrådene.

Mest sannsynlig

I tillegg kan mange av

ungdommene selv være

utsatt for vold i nære

relasjoner, og

konfliktrådene forsøker å

adressere også dette i løpet

av straffegjennomføringen.

Samlet vurderer vi at et

mest sannsynlig anslag på 5

prosent av ressursbruken,

er tilknyttet vold i nære

relasjoner.

Høyt

Justerer opp ressursbruken

for å ta høyde for

undervurdering av andel

saker som er vold i nære

relasjoner, og for

ressursbruk som indirekte

knyttes til vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

Kontoret for voldsoffererstatning

Definisjon

Generelle

utfordringer

Den nøyaktige andelen av ressursbruken og utbetalingene i KVF som relaterer seg til vold

i nære relasjoner er det knyttet noe usikkerhet til. I Menon (2018) ble utbetalinger av

voldsoffererstatning kartlagt. Mishandling i nære relasjoner utgjorde 18,6 prosent av

MENON ECONOMICS

130

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

sakene. Samtidig vet vi at det er en rekke saker som omhandler vold i nære relasjoner som

faller utenfor mishandling i nære relasjoner. 30 prosent av utbetalingene i 2016 ble

utbetalt til personer som var i nær relasjon til skadevolder. Samtidig var det flere saker

hvor man ikke hadde informasjon om relasjonen mellom skadelidte og skadevolder. Med

det stadige fokuset på vold i nære relasjoner har vi ingen grunn til å tro at denne andelen

har falt siden 2016. I tillegg er det flere saker hvor relasjonen mellom voldsutsatt og

voldsutøver ikke er angitt. Vi har derfor lagt til grunn at 35 prosent av sakene, og dermed

også av utbetalingene, er relatert til vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

I 2016 var 30 prosent av utbetalinger til personer som hadde blitt utsatt for lovbrudd fra

nærstående slik definert her.

Det er hovedsakelig to kilder til usikkerhet i anslaget. Andelen av utbetalinger trenger ikke

samsvare med andelen av ressursbruken. Det kan være mer eller mindre ressursbruk

knyttet til saksbehandling for saker som omhandler nære relasjoner. I tillegg baserer vi oss

på en kartlegging fra 2016, og det kan være endringer i sammensetningen av saker siden

den gang.

Estimat

Evaluering

Lavt

I vårt lave anslag

legger vi til grunn at 30

prosent av

ressursbruken og

utbetalinger

omhandler vold i nære

relasjoner, som er

funnet fra

kartleggingen i 2018.

Mest sannsynlig

30 prosent av utbetalingene i 2016

ble utbetalt til personer som var i

nær relasjon til skadevolder.

Samtidig var det flere saker hvor

man ikke hadde informasjon om

relasjonen mellom skadelidte og

skadevolder. Med det stadige

fokuset på vold i nære relasjoner

har vi ingen grunn til å tro at denne

andelen har falt siden 2016. I tillegg

er det flere saker hvor relasjonen

mellom voldsutsatt og voldsutøver

ikke er angitt. Vi har derfor lagt til

grunn at 35 prosent av sakene, og

dermed også av utbetalingene, er

relatert til vold i nære relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

Høyt

I tillegg antar vi at det er

tilfeller hvor man ikke

har registrert at det er

nær

relasjon

mellom

legger

voldsutøver

voldsoffer.

derfor til grunn at 40

prosent av ressursbruk

og utbetalinger relaterer

seg til nære relasjoner.

Kriminalomsorgen

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Vi har fått tilsendt gjennomsnittlig antall innsatte og saker med straffegjennomføring i

samfunnet i 2021. Videre har vi brukt andelene vold i nære relasjoner per lovbruddstype

fra kapittel 3.2.

For å finne ressursbruken i kriminalomsorgen har vi beregnet gjennomsnittstall for antall

innsatte dømt for å ha utøvd vold i nære relasjoner, og multiplisert dette med

driftskostnader per fengselsplass per år.

MENON ECONOMICS

131

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Anslaget på antall innsatte i 2021 baserer seg på hvor mange år som samlet ble sonet i

2021 som følge av vold i nære relasjoner. Det er tatt utgangspunkt i gjennomsnittlig antall

innsatte i de relevante lovbruddskategoriene. I neste rekke er antall innsatte per

lovbruddskategori multiplisert med andel vold i nære relasjoner for respektive kategorier.

Til slutt har vi multiplisert antallet med gjennomsnittlige driftskostnader for den relevante

soningsformen.

Antagelser

Vi antar at andelen vold i nære relasjoner er den samme blant innsatte som blant

anmeldte for hver lovbruddstype.

Usikkerheten i anslaget dreier seg først og fremst om andel av innsatte i de ulike

lovbruddstypene som relaterer seg til nære relasjoner. Her har vi brukt tilsvarende

usikkerhetsspenn som for anmeldte saker og straffesaksbehandling i politiet.

Estimat

Evaluering

Lavt

Usikkerheten i anslaget

dreier seg først og fremst

om andel av innsatte i de

ulike lovbruddstypene som

relaterer seg til nære

relasjoner. I det lave

anslaget tar vi høyde for at

andelen vold i nære

relasjoner er lavere

innenfor flere av

lovbruddstypene.

Kvantifisering i

mill. kroner

347

471

601

Mest sannsynlig

Antar at andelen vold i

nære relasjoner er den

samme blant innsatte som

blant anmeldte for hver

lovbruddstype.

Høyt

Legger til grunn en relativt

høy andel vold i nære

relasjoner i lovbruddtypene

hvor det er stor usikkerhet

rundt andelen vold i nære

relasjoner.

Departement og direktorat

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Både i Politidirektoratet (POD) og Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er det

dedikerte ressurser som jobber med vold i nære relasjoner.

For å kartlegge ressursbruken i POD og JD har de på forespørsel sett på antall årsverk som

jobber med vold i nære relasjoner. Tilnærmingen har vært å se på årsverk som jobber mer

eller mindre dedikert med tematikken.

Antagelser

Vår vurdering er at dette er å anse som et nedre anslag. Det er svært krevende å gi et

anslag på ressursbruk for personell som brukes sporadisk til arbeid relatert til vold i nære

relasjoner og som har en rekke andre oppgaver.

Som et resultat av dette har vi gjort en skjønnsmessig justering av anslaget for å ta høyde

for andre ressurser internt som jobber med tematikken sporadisk. I arbeidet med vold i

nære relasjoner må de dedikerte personene trekke på øvrige ressurser internt i POD og

De som jobber sporadisk med vold i nære relasjoner vil ikke fanges opp.

MENON ECONOMICS

132

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

JD. I tillegg kommer utarbeidelse av strategi- og handlingsplaner hvor man gjerne vil trekke

på ressurser bredt internt, samt fra eksterne. I vårt punktanslag har vi derfor tatt

utgangspunkt i antall årsverk hos henholdsvis POD og JD, og gjennomsnittlige lønns-

kostnader per årsverk. Videre har vi justert dette opp med en faktor på 1,5 i middels

anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

Det ujusterte anslaget fra

POD og JD på 6,3 millioner

kroner vurderer vi som det

lave anslaget.

Mest sannsynlig

Vi har gjort en

skjønnsmessig justering av

anslaget for å ta høyde for

andre ressurser internt som

jobber med tematikken

sporadisk. Vi har justert

opp anslaget med en faktor

på 1,5 i middels anslag.

Kvantifisering i

mill. kroner

Høyt

I det høye anslaget har vi

justert opp det laveanslaget

med en faktor på 2 for å ta

høyde for at det kan være

betydelig mer ressursbruk i

resten av virksomhetene

som bruker noe tid på vold

i nære relasjoner.

Ressursbruk i helsevesenet

Helsetjenestekostander for voldsutsatte voksne: merkostnader

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Da det ikke er gjennomført norske studier knyttet til betydningen vold i nære relasjoner

har for merforbruk av helsetjenester. Velger å benytte internasjonal forskning som

utgangspunkt i våre beregninger. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.

Det er gjennomført flere internasjonale kartlegginger av kostandene av merforbruk av

helsetjenester

knyttet

til

vold

nære

relasjoner.

beregning

økte

helsetjenestekostnader knyttet til voldsutsatte voksne i Norge velger vi å benytte fire

relevante studier fra Finland, Danmark, Storbritannia og Australia.

En finsk studie undersøker kostandene av helsetjenester samlet for kvinner som er utsatt

for fysisk vold i et parforhold. De anslår at de samlede konsekvensene for helsekostnader

er 150 millioner euro årlig, over en femårsperiode, med gjennomsnittlig årlig merkostnad

på 1024 euro per voldsutsatt.

Den danske studien måler merforbruk av helsetjenester for kvinner over en femårs

periode. I gjennomsnitt over en femårs periode anslår studien et årlig merforbruk på

14 423 danske kroner.

En australsk studie har kartlagt de samfunnsøkonomiske konsekvensene av vold mot

kvinner og barn. Helsetjenestekostnadene beregnes til 863 millioner australske dollar,

som tilsvarer om lag 2,4 milliarder kroner.

MENON ECONOMICS

133

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Det

europeiske

instituttet

for

kjønnslikestilling

(EIGE)

har

beregnet

samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til partnervold i 2014 og i 2021. Studien anslår

at partnervold medførte samlede helsetjenestekostnader på 1 096 millioner euro i

England og Wales i 2021. Anslaget inkluderer konsekvenser av partnervold, både mot

kvinner og menn.

Antagelser

For voksne vil en voldsepisode kunne gi økte kostnader knyttet til ulike helsetjenester over

en periode på mange år. Vi lener oss her på studier som har kartlagt gjennomsnittlig

merforbruk over en periode på 5 år. Det vil si at vi måler merforbruk av helsetjenester i

2021 knyttet til voldshendelser som skjedde i perioden 2016 til 2021.

For å beregne gjennomsnittlige merkostnader per voldsutsatt benytter vi de

internasjonale studiene for å vurdere sannsynlige merkostnader som følge av vold i nære

relasjoner i Norge. Antar at studiene for Finland og Danmark som mest relevante for

norske forhold. For å benytte resultatene fra de ulike studiene i en norsk kontekst justerer

vi for befolkningsstørrelse, forbruk av helsetjenester per innbygger, valuta og

realprisjustering av kostanden til 2021 kroner. Omregner vi resultatene fra den finske

studien til norske forhold finner vi en årlig merkostnad tilsvarende 18 600 kroner per

voldsutsatt. Tilsvarende for den danske studien finner vi en merkostnad for voldsutsatte

kvinner i intervallet 18 500 til 24 000 kroner, omregnet til norske forhold i 2021. Anser den

finske studien som den mest sannsynlige årlige merkostnaden til helsetjenester for voksne

i Norge som er utsatt for vold i nær relasjon innenfor de siste 5 årene. Dette er en

gjennomsnittsstørrelse over fem år hvor det kan være stor variasjon mellom ulike

individer.

Estimat

Evaluering

Lavt

15 000 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for

voksne utsatt for vold i

perioden 2016 til 2021.

Mest sannsynlig

18 600 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for

voksne utsatt for vold i

perioden 2016 til 2021.

Høyt

24 000 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for

voksne utsatt for vold i

perioden 2016 til 2021.

Anslaget tilsvarer øvre

anslag fra den danske

studien.

Kvantifisering i

mill. kroner

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

voksne.

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

voksne.

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

voksne.

Helsetjenestekostander for voldsutsatte voksne: prevalens

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Da det ikke er gjennomført norske studier knyttet til betydningen vold i nære relasjoner

har for merforbruk av helsetjenester. Velger å benytte internasjonal forskning som

utgangspunkt i våre beregninger. Anslagene er beheftet med stor usikkerhet.

Det er gjennomført flere internasjonale kartlegginger av kostandene av merforbruk av

helsetjenester knyttet til vold i nære relasjoner. I beregning av prevalens for voldsutsatte

MENON ECONOMICS

134

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

voksne i Norge velger vi å benytte forekomsttallet fra en finsk studie (2022) av Finnish

Institute for Health and Welfare.

Den finske studien legger til grunn at det er 146 000 kvinner som er utsatt for fysisk vold i

nære relasjoner i Finland over en femårsperiode. Studien viser at over det siste året har

om lag fire prosent av den finske befolkningen vært utsatt for vold i nære relasjoner om

lag 220 000. Over de siste fem årene anslås det at om lag 800 000 kan være utsatt, men at

dette ikke uten videre kan sees opp mot deres estimater for enhetskostnader.

Antagelser

I beregningen av prevalens eller forekomsten av vold i nære relasjoner er det viktig at

tolkningen av forekomst i størst mulig grad tilsvarer tolkningen som er lagt til grunn ved

studiene for merkostnadene per utsatt er utarbeidet (se Helsetjenestekostander for

voldsutsatte voksne: merkostnader).

Vi antar at den finske studien er mest relevant for norske forhold. Finland er

sammenliknbart med Norge, både når det kommer til befolkningsstørrelse og andre

samfunnsmessige forhold. Følgelig anser vi det som mest hensiktsmessig å gjenbruke

dette estimatet i beregning av helsetjenestekostnader i Norge. Den finske studien legger

til grunn at det er 146 000 kvinner som er utsatt for fysisk vold i nære relasjoner i Finland

over en femårsperiode. Da den finske studien kun ser på vold mot kvinner i parforhold

velger vi å oppjustere tallet. Vi anser 150 000 som det mest sannsynlige antallet utsatte.

Antallet 150 000 er antall forekomst som følge av vold i nære relasjoner over en periode

på fem år. Tallet tar for seg både antall førstegnagsrammede av vold i 2021 og antall

personer som opplever langtidskonsekvensene av en voldshendelse innenfor en femårs

periode, hvor konsekvensene av vold er til stede i 2021. Vold fører til langvarige

konsekvenser for de voldsutsatte og tilknyttede kostnader. Kostnadene knyttet til vold i

nære relasjoner i 2021 er derfor også knyttet til voldshendelser flere år tilbake i tid.

Samtidig er det viktig å ta høyde for at samme individ kan bli rammet flere ganger, med

gjentakende vold, slik at forekomst over 5 år ikke er det samme som forekomst i 1 år x 5.

Førstegangsrammede er spesielt relevant i forbindelse med alvorlige konsekvenser

fremover i tid. For å forhindre dobbelttelling av slike konsekvenser knyttet til gjentakende

vold er det nødvendig å fokusere på andelen som rammes for første gang av alvorlig vold.

Eksempelvis er dette relevant med tanke på å måle overdødelighet - kvinner som opplever

vold i nære relasjoner har kortere forventet gjenværende levetid, alt annet likt. Men dette

er definert ved voldsutsatt/ikke-voldsutsatt, slik at det er viktig å ikke telle på nytt de som

rammes av vold i 2021, dersom de allerede er i gruppen for voldsutsatte.

Estimat

Evaluering

Lavt

100 000 personer rammet

av vold i nære relasjoner i

perioden 2016

–

2021.

Mest sannsynlig

150 000 personer rammet

av vold i nære relasjoner i

perioden 2016

–

2021.

Høyt

300 000 personer rammet

av vold i nære relasjoner i

perioden 2016

–

2021.

Antallet

voldsutsatte

oppjustert betydelig for å ta

hensyn til at den finske

studien ikke inkluderer vold

mot menn, eller vold mot

MENON ECONOMICS

135

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

voksne

Kvantifisering i

mill. kroner

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsutsatte voksen.

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsusatte voksne.

nær

relasjon

utenom parforhold.

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsutsatte voksne.

Helsetjenestekostander for voldsutsatte barn: merkostnader

Definisjon

Generelle

utfordringer

Usikkerhet knyttet til omfang av antall utsatte barn og merkostnader av

helsetjenestekostander som følge av vold i nære relasjoner. Velger å ta utgangspunkt i

internasjonale kartlegginger av forventet fremtidig merforbruk av helsetjenester for barn

som har vært utsatt for vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

En amerikansk ACE-studie (2008) har undersøkt gjennomsnittlig livstidskostnad per barn

som følge av mishandling. Studien anslår at voldshendelser mot barn i 2008 gir en kostnad

på USD 32 648 i økte helsetjenester i barndommen og USD 10 530 i økte helsetjenester i

voksen alder. Dette gir en samlet diskontert merkostnad på 43 178 dollar.

Antagelser

Helsetjenestekostnader for voldsutsatte barn bygger på en nåverdiberegning av økte

gjennomsnittlige livstidskostnader som følge av vold i nære relasjoner. Dette innebærer

at kostandene for 2021 også inkluderer merkostnader knyttet til helsetjenester for voksne

personer som opplevde vold i deres barndom.

Som utgangspunkt for kostnadsestimat for merkostnader til helsetjenester per voldsutsatt

barn benytter vi anslag fra ACE-studien i USA. Omregnet til norske forhold (justert for

gjennomsnittlig bruk av helsetjenester, valuta og realprisjustering) utgjør anslaget om lag

160 000 kroner per voldsutsatte barn. Merkostnadene er diskontert til en nåverdi i 2021.

Estimat

Evaluering

Lavt

100 000 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for barn

utsatt for vold.

Kvantifisering i

mill. kroner

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

barn.

Mest sannsynlig

160 000 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for barn

utsatt for vold.

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

barn.

Høyt

320 000 kroner i

gjennomsnittlig årlig

merforbruk i 2021 for barn

utsatt for vold.

Må sees i forhold til

prevalens av voldsutsatte

barn.

Helsetjenestekostander for voldsutsatte barn: prevalens

Definisjon

Generelle

utfordringer

Den relevante forekomsten for å kartlegge helsetjenestekostnader i 2021 er å fokusere på

antall barn som blir utsatt for vold for første gang i dette året. Dette kan også forstås som

antall voldsutsatte barn per årskull.

MENON ECONOMICS

136

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Dagens

situasjon

I en kartleggingsstudie av omfang og utviklingstrekk av vold og overgrep mot barn og unge

i Norge mellom 2007 og 2015, finner Mossige og Stefansen (2016) at 21 prosent av

ungdommene hadde opplevd fysisk vold fra minst én forelder i løpet av oppveksten.

Andelen som hadde opplevd grov vold fra minst én forelder (dvs. slag med knyttneve,

gjenstand, fått juling), var 6 prosent. Mossige og Stefansen finner at det har vært en

reduksjon i omfanget av mild vold, mens omfanget av grov vold har vært stabilt.

Antagelser

Med utgangspunkt i funnene fra Mossige og Stefansen antar vi at minst 3 000 barn

rammes av vold per årskull. Dette danner vårt nedre estimat. I tillegg kommer de

voldstilfellene som ikke fanges opp, samt mindre alvorlige voldstilfeller, men som også får

konsekvenser for barnet. Vi antar at den mest sannsynlige antallet på rammede barn er

5 000. Det øvre estimatet innebærer et antall på 10 000 barn per årskull som er utsatt for

vold i nære relasjon i løpet av oppveksten.

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Lavt

3 000 voldsutsatt barn.

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsutsatte barn.

Mest sannsynlig

5 000 voldsutsatt barn.

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsutsatte barn.

Høyt

10 000 voldsutsatt barn.

Må sees i sammenheng

med merkostnadene per

voldsutsatte barn.

Ressursbruk i øvrige deler av offentlig sektor

Barnevernstjenesten i kommunene

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i kommunal barneverntjeneste

som er utløst av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter

til barnevernstjenestene i kommunene og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan

tilskrives vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

Dagens

situasjon

er at det

kommunene brukte 4,3 milliarder kroner på

barnevernstjenester (KOSTRA-funksjon 244) i 2021.

Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på innholdet

i bekymringsmeldinger til barnevernet. I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker

som vold i hjemmet, høy grad av konflikt i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling,

manglende vern av barna fra foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt

mellom barna som ikke bos sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra

foreldrene, barnet er utsatt for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep

betyr at barnet er utsatt for vold i nære relasjoner. Det betyr at 42,9 prosent av netto

driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 244 er vårt mest sannsynlige anslag for kostnader i

barnevernstjenestene i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Estimat

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

MENON ECONOMICS

137

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Evaluering

Mest sannsynlig anslag

ganger 0,47. Vi antar at høy

grad av konflikt hjemme,

manglende vern av barn fra

foreldre, høy grad av

konflikt blant foreldre som

ikke bor sammen,

manglende stimulering og

regulering av barnet fra

foreldrene, barnet er utsatt

for vanskjøtsel og at barnet

er utsatt for seksuelle

overgrep ikke knytter saken

til vold i nære relasjoner.

42,9 prosent av netto

driftsutgifter til KOSTRA-

funksjon 244.

Mest sannsynlig anslag

ganger 1,16. I tillegg til det

som ligger inne i mest

sannsynlig anslag antar vi at

manglende sensitivitet og

følelsesmessig

tilgjengelighet for barnet

fra foreldrene, manglende

oppfølging av barnets

behov fra foreldrene kan

defineres som vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

kroner

0,9 milliarder kroner

1,9 milliarder kroner

2,2 milliarder kroner

Barnevernstiltak i kommunene

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i kommunal barnevernstiltak

som er utløst av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter

til barnevernstiltak i kommunene og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan tilskrives

vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

I 2021 brukte kommunene 1,6 milliarder kroner på barnevernstiltak når barnet ikke er

plassert av barnevernet (KOSTRA-funksjon 251) og 4,3 milliarder kroner på

barnevernstiltak når barnet er plassert av barnevernet (KOSTRA-funksjon 252).

Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på årsaken

til at barnevernet har iverksatt tiltak. I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker som

vold i hjemmet, høy grad av konflikt i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling,

manglende vern av barna fra foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt

mellom barna som ikke bos sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra

foreldrene, barnet er utsatt for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep

betyr at barnet er utsatt for vold i nære relasjoner. Det betyr at 38,3 prosent av samlede

netto driftsutgifter til KOSTRA-funksjon 251 og 252 er vårt mest sannsynlige anslag for

kostnader til barnevernstiltak i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Estimat

Evaluering

Lavt

Mest sannsynlig anslag

ganger 0,33. Vi antar at høy

grad av konflikt hjemme,

manglende vern av barn fra

foreldre, høy grad av

konflikt blant foreldre som

Mest sannsynlig

38,3 prosent av samlede

netto driftsutgifter til

KOSTRA-funksjon 251 og

252.

Høyt

Mest sannsynlig anslag

ganger 1,25. I tillegg til det

som ligger inne i mest

sannsynlig anslag antar vi at

manglende sensitivitet og

følelsesmessig

MENON ECONOMICS

138

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

ikke bor sammen,

manglende stimulering og

regulering av barnet fra

foreldrene, barnet er utsatt

for vanskjøtsel og at barnet

er utsatt for seksuelle

overgrep ikke knytter saken

til vold i nære relasjoner.

Kvantifisering i

kroner

1,0 milliarder kroner

3,0 milliarder kroner

tilgjengelighet for barnet

fra foreldrene, manglende

oppfølging av barnets

behov fra foreldrene kan

defineres som vold i nære

relasjoner.

3,7 milliarder kroner

Statlig barnevern

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Det føres ikke statistikk på hvor stor del av ressursbruken i statlig barnevern som er utløst

av vold i nære relasjoner. Vi har derfor tatt utgangspunkt i samlede utgifter til statlig

barnevern og antatt hvor stor andel av utgiftene som kan tilskrives vold i nære relasjoner.

I 2021 brukte staten 6,8 milliarder kroner på barnevern. Om lag 83 prosent av

driftsutgiftene kan knyttes til plasseringstiltak utenfor hjemmet. En betydelig andel av de

resterende utgiftene omfatter spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet.

Vi antar at andelen av utgiftene til vold i nære relasjoner kan fastsettes basert på årsaken

til at det kommunale barnevernet har iverksatt tiltak. Begrunnelsen for denne

forutsetningen er at vet lite om årsaken til at barn som mottar statlige barnevernstiltak,

samtidig som det ikke er grunnlag for å si at sammensetningen av årsakene til statlige tiltak

avviker fra sammensetningen av årsakene til kommunale tiltak.

I vårt mest sannsynlige anslag antar vi at årsaker som vold i hjemmet, høy grad av konflikt

i hjemmet, barnet er utsatt for fysisk mishandling, manglende vern av barna fra

foreldrene, barnet er utsatt for psykisk mishandling, konflikt mellom barna som ikke bos

sammen, manglende stimulering og regulering av barnet fra foreldrene, barnet er utsatt

for vanskjøtsel og at barnet er utsatt for seksuelle overgrep betyr at barnet er utsatt for

vold i nære relasjoner. Det betyr at 38,3 prosent av samlede netto driftsutgifter til

KOSTRA-funksjon 251 og 252 er vårt mest sannsynlige anslag for kostnader til

barnevernstiltak i kommunene som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

Estimat

Evaluering

Lavt

Mest sannsynlig anslag

ganger 0,33. Vi antar at høy

grad av konflikt hjemme,

manglende vern av barn fra

foreldre, høy grad av

konflikt blant foreldre som

ikke bor sammen,

manglende stimulering og

regulering av barnet fra

foreldrene, barnet er utsatt

Mest sannsynlig

38,3 prosent av samlede

utgifter til statlig

barnevern.

Høyt

Mest sannsynlig anslag

ganger 1,25. I tillegg til det

som ligger inne i mest

sannsynlig anslag antar vi at

manglende sensitivitet og

følelsesmessig

tilgjengelighet for barnet

fra foreldrene, manglende

oppfølging av barnets

behov fra foreldrene kan

MENON ECONOMICS

139

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

for vanskjøtsel og at barnet

er utsatt for seksuelle

overgrep ikke knytter saken

til vold i nære relasjoner.

Kvantifisering i

kroner

0,9 milliarder kroner

2,6 milliarder kroner

defineres som vold i nære

relasjoner.

3,3 milliarder kroner

Krisesentre

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er usikkerhet i kostnadsanslaget knyttet til antagelser om andel av total ressursbruk i

krisesentre som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Da det ikke finnes statistikk over

andel av total ressursbruk som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner har vi tatt

utgangpunkt i tilgjengelig brukerstatistikk for å anslå andel vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

Hovedkilden til finansieringen av krisesentre er kommunene. I tillegg mottar krisesentre

donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner. Ifølge SSB, lå samlede kommunale

kostander til krisesentre på 414 millioner kroner i 2021.

Antar at kommunale driftsutgifter speiler den totale ressursbruken til krisesentrene,

inkludert mulige donasjoner fra enkeltpersoner og organisasjoner. Siden krisesentre er et

tilbud for personer utsatt for vold i nære relasjoner, antar vi at ressursbruk som kan

tilbakeføres til vold i nære relasjoner drives av brukere av sentrene. Basert på denne

forutsetningen antar vi at andelen av utgiftene som kan knyttes til vold i nære relasjoner

kan fastsettes basert på sivilstatusen til brukerne. Ifølge krisesenterstatistikken levde 66

prosent av de voksne beboerne sammen med noen i et parforhold, enten i samboerskap

eller som gift par. 32 prosent var enten enslig, separert, skilt, enke/enkemann eller hadde

flyttet fra samboer. I tillegg oppga 2 prosent av beboerne at de levde i særbo (Barne-,

ungdoms- og familiedirektoratet , 2022 ).

Antar at alle sivilstatuser med unntak av særbo

faller under kategorien nær relasjon. Basert på disse forutsetningene antar vi at 98 prosent

av overnattingene på krisesentrene kan relateres til vold i nære relasjoner. Antar at

fordelingen er lik for voksne dagbrukere og brukere som er barn. Det betyr at 98 prosent

av totale kommunale utgifter for krisesentre er vårt mest sannsynlig anslag for kostander

knyttet til krisesentre.

Estimat

Evaluering

Lavt

95 prosent av samlede

kommunale kostander til

krisesentre. Åpner opp for

muligheten for at en lavere

andel av brukerne til

krisesentrene faller

innenfor kategorien nær

relasjon.

Mest sannsynlig

98 prosent av samlede

kommunale kostnader til

krisesentre.

Høyt

100 prosent av samlede

kommunale kostander til

krisesentre. Antar at all

bruk av krisesentre kan

tilbakeføres til vold i nære

relasjoner.

Andelene er beregnet basert på 1 645 beboere på krisesentre.

MENON ECONOMICS

140

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kvantifisering i

mill. kroner

393

406

414

Krisesentersekretariatet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Det er usikkerhet i kostnadsanslaget knyttet til andel av total ressursbruk for

krisesentersekretariatet og tilhørende hjelpetiltak som kan tilbakeføres til vold i nære

relasjoner.

Krisesentersekretariatet finansieres gjennom offentlige tilskudd, medlemskontingenter og

donasjoner. Ifølge krisesentersekretariatet lå samlet ressursbruk for sekretariatet på 3,7

millioner kroner i 2021. Sekretariatet drifter i tillegg hjelpetiltaket VO-linjen (Vold- og

overgrepslinjen), med tilhørende driftsutgifter på 8,5 millioner kroner i 2021. Samlet

ressursbruk for Krisesentersekretariatet og VO-linjen blir dermed 12,2 millioner kroner i

2021.

Antagelser

Ifølge krisesentersekretariatet kan all drift av både sekretariatet og VO-linjen knyttes til

vold i nære relasjoner. Siden vi benytter en snever definisjon av vold i nære relasjoner,

velger vi å benytte tilsvarende andel som for krisesentrene. Vi antar derfor at 98 prosent

av ressursbruken i Krisesentersekretariatet og VO-linjen kan knyttes til vold i nære

relasjoner i mest sannsynlig anslag. I høyt anslag legger vi til grunn sekretariatets vurdering

av andel på 100 prosent, mens for lavt punktestimat antar vi at 95 prosent av

ressursbruken til krisesentersekretariatet og VO-linjen kan relateres til vold i nære

relasjoner.

Estimat

Evaluering

Lavt

95 prosent av samlede

driftsutgifter for

krisesentersekretariatet og

VO-linjen.

Mest sannsynlig

98 prosent av samlede

driftsutgifter for

krisesentersekretariatet og

VO-linjen.

Høyt

100 prosent av

driftsutgifter for

krisesentersekretariatet og

VO-linjen. Tilsvarer

krisesentersekretariatets

egen antagelse.

Kvantifisering i

mill. kroner

11,6

12,0

12,2

Statsforvaltere

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det føres ikke statistikk over ressursbruken til Statsforvaltere og tilhørende embete som

kan knyttes til vold i nære relasjoner. Vi velger å basere ressursbruk på antall årsverk

Statsforvaltere anslår kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Det er stor

usikkerhet knyttet til anslaget.

Dagens

situasjon

Stasforvaltere har et bredt samfunnsoppdrag, hvor oppdrag som omhandler vold i nære

relasjoner utgjør en liten del av tematikken i deres arbeid og er fordelt på ulike enheter og

ansatte. Arbeid som kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner er blant annet å føre tilsyn

og behandle klagesaker for barnevernet, krisesentre og NAV. Annet relevant arbeid er

MENON ECONOMICS

141

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

veiledning og kartlegging av kommunenes handlingsplaner mot vold i nære relasjoner,

samt implementering av de voldsforebyggende verktøyene «snakke sammen» og «jeg

vet».

Antagelser

Vi har forespurt Statsforvaltere og tilhørende embete om anslag på antall årsverk som kan

tilskrives arbeid med vold i nære relasjoner. Vi har mottatt anslag på årsverk av 4 av 10

Statsforvaltere, som til sammen utgjør 1,65 årsverk i 2021. Vi antar en lineær

sammenheng mellom antall årsverk knyttet til arbeid med vold i nære relasjoner og antall

innbyggere i statsforvalterens tilhørende fylke. Gitt forutsetningen om lineær

sammenheng mellom årsverk og antall innbyggere, velger vi å predikere antall årsverk for

de punktene vi ikke har fått noe informasjon om. Får dermed at antall årsverk sammenlagt

for de 10 statsforvalterne utgjør 9,8 årsverk. Antar at anslaget utgjør et minsteanslag for

årsverk knyttet til vold i nære relasjoner. Antar videre at ressursbruken for ett årsverk

utgjør en årslønn på 483 240 kroner, samt et påslag på 25 prosent for å dekke sosiale

kostnader og arbeidsgiveravgift.

Finner anslått ressursbruk ved å gange antall årsverk

med ressursbruken for ett årsverk. Dette tilsvarer 5,9 millioner kroner i 2021.

Estimat

Evaluering

Lavt

9,8 årsverk. Utgjør

statsforvalterenes egne

vurderinger av årsverk

knyttet til vold i nære

relasjoner, samt predikerte

antall årsverk for

statsforvaltere vi mangler

anslåtte årsverk for.

Mest sannsynlig

19,6 årsverk. Antar at

statsforvaltningen benytter

dobbelt så mange årsverk

som lavt anslag. Antagelsen

baserer seg blant annet på

at store deler av

statsforvelterenes

tilsynsarbeid implisitt kan

tilbakeføres til vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

5,9

11,8

17,8

Høyt

29,4 årsverk. Antar at

statsforvaltningens arbeid

med vold i nære relasjoner

utgjør tre ganger så mange

årsverk som lavt anslag.

NAV

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Generelt er det stor usikkerhet rundt hvor mange er i kontakt med NAV og bruker deres

tjenestetilbud som en konsekvens av vold i nære relasjoner.

Både voldsutsatte, pårørende og voldsutøvere vil være avhengig av oppfølging fra NAV i

situasjoner der vold i nære relasjoner fører til at inntektsgrunnlaget faller bort. Dette kan

være knyttet til negative helsemessige konsekvenser som følge av vold. Samtidig er det

viktig å ta høyde for at det ikke er et en-til-en-forhold mellom å oppleve vold i nære

relasjoner og ha behov for oppfølging fra NAV. Vold i nære relasjoner er overrepresentert

i grupper med lavere sosioøkonomisk status, noe som innebærer at mange av de som

utsettes for vold, vil være i avhengig av oppfølging fra NAV også i fravær av vold. For mange

andre som utsettes for vold vil det ikke føre til konsekvenser som innebærer kontakt med

Lagt til grunn lønnskategori fra

SSB Tabell 11419: Månedslønn, gjennomsnitt, kontoryrker, statsforvaltningen, 84.12:

offentlig adm. Tilknyttet helsestell, sosial virksomhet, undervisning, kirke, kultur og miljøvern, begge kjønn, heltid.

MENON ECONOMICS

142

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

NAV. Dette kan være knyttet til at en går på jobb som tidligere, eller at det er kortere tid

med sykemeldinger, berører arbeidsgiver og fastlege, uten at NAV involveres.

Overføringer fra NAV er ikke en samfunnsøkonomisk kostnad. Tapt produksjon dekkes i

andre deler av analysen.

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

Det antas at 20 000 personer var mottok oppfølging fra NAV, som medfører merkostnader

hos NAV i form av økt ressursbruk hos de ansatte.

Lavt

10 000 brukere

171

Mest sannsynlig

20 000 brukere

343

Høyt

30 000 brukere

515

Kliniske saker i familievernet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i

nære relasjoner i familievernet. I henhold til kliniske saker er det usikkerhet knyttet til

både andel av total ressursbruk som kan knyttes til kliniske saker i familievernet, samt

usikkerhet rundt antall kliniske saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker

som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis

av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre

overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge

veier.

Dagens

situasjon

Antagelser

Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over

statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021). Kliniske saker utgjør hoveddelen av

virksomheten til familievernet.

Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen

190 782 timer i 2021. Av dette var 148 518 timer brukt på kliniske saker. Finner at kliniske

saker utgjør 78 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at

ressursbruken til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og

grupper i familievernet. Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet

utover antall timer brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske

grupper antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene.

Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like

store på alle områder. Basert på disse forutsetningene antar vi at 78 prosent

ressursbruken til familievernet er knyttet til kliniske saker. Tilhørende kostnadsanslag for

kliniske saker utgjør dermed 477,5 millioner kroner i 2021.

For å finne andel kliniske saker som kan relateres til vold i nære relasjoner tar vi

utgangspunkt i SSB sin statistikk over avsluttede kliniske saker etter registrert tema drøftet

i behandlingssamtalene. Antar følgende relevante kategorier, samt tilhørende andel av

sakene som kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag: barnets

MENON ECONOMICS

143

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

situasjon i foreldrenes konflikt (30 prosent av sakene), tvangsekteskap (50 prosent av

sakene), bruk av rusmidler (30 prosent av sakene), fysisk/psykisk vold og eller seksuelt

misbruk (100 prosent av sakene), samt annet alvorlig hendelse (30 prosent av sakene).

Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 6,8 prosent av totalt antall kliniske

saker kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Antar videre at 6,8 prosent av kostandene

knyttet til kliniske saker (477,5 millioner kroner) kan knyttes til vold i nære relasjoner i

mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

5,1 prosent av totalt antall

kliniske saker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for kliniske

saker. Basert på følgende

antatte relevante

kategorier og tilhørende

anslåtte andeler: barnets

situasjon i foreldrenes

konflikt (10 prosent av

sakene), tvangsekteskap

(10 prosent av sakene),

bruk av rusmidler (10

prosent av sakene),

fysisk/psykisk vold og eller

seksuelt misbruk (100

prosent av sakene), samt

annet alvorlig hendelse (10

prosent av sakene).

Kvantifisering i

mill. kroner

24,2

32,6

Mest sannsynlig

6,8 prosent av totalt antall

kliniske saker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for kliniske

saker.

Høyt

8,0 prosent av totalt antall

kliniske saker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for kliniske

saker. Basert på følgende

antatte relevante

kategorier og tilhørende

anslåtte andeler: barnets

situasjon i foreldrenes

konflikt (50 prosent av

sakene), tvangsekteskap

(90 prosent av sakene),

bruk av rusmidler (50

prosent av sakene),

fysisk/psykisk vold og eller

seksuelt misbruk (100

prosent av sakene), samt

annet alvorlig hendelse (50

prosent av sakene).

38,4

Meklingssaker i familievernet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i

nære relasjoner i familievernet. I henhold til meklingssaker er det usikkerhet knyttet til

både andel av total ressursbruk som kan knyttes til meklingssaker i familievernet, samt

usikkerhet rundt antall meklinger som relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker

som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis

av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre

overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge

veier.

MENON ECONOMICS

144

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Dagens

situasjon

Antagelser

Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over

statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021).

Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen

190 782 timer i 2021. Av dette var 36 352 timer brukt på meklinger. Finner at meklinger

utgjør 19 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at ressursbruken til

familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og grupper i familievernet.

Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet utover antall timer

brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske grupper antar vi at all

ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene. Følgelig antar vi også

at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like store på alle områder.

Basert på disse forutsetningene antar vi at 19 prosent ressursbruken til familievernet er

knyttet til meklinger. Tilhørende kostnadsanslag for meklingssaker utgjør dermed 116,9

millioner kroner i 2021.

Ifølge SSB var det 18 105 avsluttede meklingssaker i familievernet i 2021. Meklingene kan

være i regi av familievernet og/eller eksterne meklere. Basert på statistikk fra SSB, finner

vi at 22 prosent av meklingsinstansene i avsluttede meklinger for 2021 var av eksterne

meklere, mens resterende meklingsinstanser knyttes til familievernet internt.

For å

regne ut andelen av meklingssakene som kan knyttes til vold i nære relasjoner, tar vi

utgangspunkt i kategoriseringen i FADO. Verktøyet gir en oversikt over antall saker hvor

familievernet har huket av «ja» i feltet «voldsproblematikk». Ser vi på registeringen av

saker i FADO var 13 prosent av interne meklingssaker relatert til voldsproblematikk i 2021.

Vi antar tilsvarende andel for eksterne meklingsinstanser. Sammenlagt anslår vi at 2 370

meklingssaker (13 prosent) av totalt antall avsluttede meklinger i 2021 er relatert til vold i

nære relasjoner. Antar videre at 13 prosent av kostandene knyttet til meklingssaker (116,9

millioner kroner) kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

10 prosent av totalt antall

meklingssaker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for

meklingssaker. Antar at

ikke alle meklingssaker

registrert som

«voldsproblematikk» som

kan relateres til vold i nære

relasjoner.

Mest sannsynlig

13 prosent av totalt antall

meklingssaker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for

meklingssaker.

Høyt

15 prosent av totalt antall

meklingssaker kan relateres

til vold i nære relasjoner.

Tilsvarende andel av totale

kostander for

meklingssaker. Antar at det

er flere meklingssaker som

kan tilbakeføres til vold i

nære relasjoner som ikke

har blitt kategorisert som

«voldsproblematikk» i

FADO.

Kvantifisering i

mill. kroner

11,7

15,3

17,5

SSB tabell 10939: Avsluttede meklinger og resultat, etter meklingsinstans, statistikkvariabel, år og region.

MENON ECONOMICS

145

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Kliniske grupper i familievernet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Generelt er det stor usikkerhet rundt andel av total ressursbruk som kan tilskrives vold i

nære relasjoner i familievernet. I henhold til kliniske grupper er det usikkerhet knyttet til

både andel av total ressursbruk som kan knyttes til kliniske saker i familievernet, samt

usikkerhet rundt antall kliniske grupper som relaterer seg til vold i nære relasjoner.

Utfordringer knyttet til antall saker som relaterer seg til vold i nære relasjoner. Av saker

som er kategorisert som fysisk/psykisk vold og seksuelt misbruk er det registreringspraksis

av saker i familieverntjenesten og en generell grovkorna registering som kan medføre

overlapp mellom tema og feilregistrering av saker. Usikkerheten kan imidlertid gå begge

veier.

Dagens

situasjon

Antagelser

Familievernkontorene er fullfinansiert av staten og ble tildelt 613,4 millioner kroner over

statsbudsjettet i 2021 (Stortinget , 2021). Basert på statistikk fra SSB var det 339 kliniske

grupper med ulike behandlingsformål i 2021.

Basert på tall fra Bufdir, utgjorde antall registrerte timer i møte med klienter til sammen

190 782 timer i 2021. Av dette var 5 912 timer brukt på kliniske grupper. Finner at kliniske

grupper utgjør 3 prosent av total timebruk på klienter i familievernet. Antar at

ressursbruken til familievernet drives av omfanget av meklinger og kliniske saker og

grupper i familievernet. Siden vi ikke har informasjon over timebruk internt i familievernet

utover antall timer brukt i avtaler med klienter i meklinger, kliniske saker og kliniske

grupper antar vi at all ressursbruk i familievernet kan fordeles utover disse tre sakstypene.

Følgelig antar vi også at forberedelse og etterarbeid tilhørende møter med klient er like

store på alle områder. Basert på disse forutsetningene antar vi at 3 prosent ressursbruken

til familievernet er knyttet til kliniske grupper. Tilhørende kostnadsanslag for kliniske

grupper utgjør dermed 19,0 millioner kroner i 2021.

For å finne andel kliniske grupper som kan relateres til vold i nære relasjoner tar vi

utgangspunkt i SSB sin statistikk over antall kliniske grupper etter registrert tema drøftet i

behandlingene. Antar følgende relevante kategorier, samt tilhørende andel av sakene som

kan relateres til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag: vold/overgrep (100

prosent av sakene), annen alvorlig hendelse (10 prosent av sakene), sinnemestring (90

prosent av sakene) og foreldre som har mistet omsorg for egne barn (100 prosent av

sakene). Ved å legge til grunn disse forutsetningene, finner vi at 22 prosent av

behandlingen i kliniske grupper kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Antar videre at

22 prosent av kostandene knyttet til kliniske grupper (19,0 millioner kroner) kan knyttes

til vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

19 prosent av behandlingen

i kliniske grupper kan

relateres til vold i nære

relasjoner. Tilsvarende

andel av totale kostander

for kliniske grupper. Basert

Mest sannsynlig

22 prosent av behandlingen

i kliniske grupper kan

relateres til vold i nære

relasjoner. Tilsvarende

andel av totale kostander

for kliniske grupper.

Høyt

23 prosent av behandlingen

i kliniske grupper kan

relateres til vold i nære

relasjoner. Tilsvarende

andel av totale kostander

for kliniske grupper. Basert

MENON ECONOMICS

146

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

på følgende antatte

relevante kategorier og

tilhørende anslåtte andeler:

vold/overgrep (90 prosent

av sakene), annen alvorlig

hendelse (0 prosent av

sakene), sinnemestring (80

prosent av sakene) og

foreldre som har mistet

omsorg for egne barn (90

prosent av sakene).

Kvantifisering i

mill. kroner

Forskningsrådet

Definisjon

Generelle

utfordringer

3,7

4,1

på følgende antatte

relevante kategorier og

tilhørende anslåtte andeler:

vold/overgrep (100 prosent

av sakene), annen alvorlig

hendelse (20 prosent av

sakene), sinnemestring

(100 prosent av sakene) og

foreldre som har mistet

omsorg for egne barn (100

prosent av sakene).

4,4

Det finnes ikke en offentlig oversikt over forskningsrådets ressursbruk til forsking relatert

til vold i nære relasjoner. Som utgangspunkt velger vi å benytte systematisk søk over

prosjekter som har mottatt tildelinger fra forskningsrådet, samt tilhørende utdeling for å

anslå kostandene knyttet til forskning finansiert av forskningsrådet på vold i nære

relasjoner for 2021.

Dagens

situasjon

Antagelser

Norges forskningsråd fordeler rundt 10 milliarder kroner til forsking og innovasjon.

Basert på systematiske søk i prosjektbanken til forskningsrådet, etterfulgt av manuelle

vurderinger, antar vi at 17 prosjekter finansiert av forskningsrådet kan relateres til vold i

nære relasjoner for 2021. Antar lik ressursbruk for hvert år innenfor prosjektperioden og

deler total prosjektramme på antall år som hvert prosjekt pågår. Videre antar vi at

prosjektmidlene ble utdelt første år i prosjektperioden og prisjuster prosjektmidlene til

2021-kroner med konsumprisindeksen. Basert på denne tilnærmingen anslår vi at

tildelinger fra Forskningsrådet knyttet til forskning på vold i nære relasjoner summerer seg

til 20,4 millioner kroner for 2021. Vi tar hensyn til tilstedeværelse av usikkerhet ved å

trekke fra 10 prosent i lavt anslag og legge til 10 prosent i høyt anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

Minus 10 prosent av mest

sannsynlig anslag.

Mest sannsynlig

100 prosent av midler gitt

av forskningsrådet til vold i

nære relasjoner for 2021.

Høyt

Plusser på 10 prosent av

mest sannsynlig anslag.

Kvantifisering i

mill. kroner

18,4

20,4

22,5

Øvrig forskning

Definisjon

MENON ECONOMICS

147

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Generelle

utfordringer

Vi mangler detaljert informasjon om ressursbruk til forskning finansiert av

finansieringskilder utover Forskningsrådet. Vi velger derfor å legge på et påslag på

kostnadsanslaget for Forskningsrådet for å inkludere manglede finansieringskilder. Det er

stor usikkerhet knyttet til anslagene.

Dagens

situasjon

Av øvrig forskning utover forskning finansiert av Forskningsrådet, finnes det mange

forskningsprosjekter som retter seg mot vold i nære relasjoner, for eksempel forsknings-

prosjekter i regi av ulike forskningssentre, departementer og universiteter. Noen av disse

forskningsprosjektene vil være inkludert i kostnadsanslaget for Forskningsrådet, mens

andre ikke.

Antagelser

Antar at ressursbruken for øvrig forskning knyttet til vold i nære relasjoner i 2021 utgjør

et påslag på kostnadsanslagene for Forskningsrådet på mellom 20 og 70 prosent. For mest

sannsynlig anslag antar vi at øvrig forskning tilsvarer 50 prosent av middels kostnadsanslag

for Forskningsrådet.

Estimat

Evaluering

Lavt

20 prosent av kostandene

for Forskningsrådets lave

anslag.

Mest sannsynlig

50 prosent av kostandene

for Forskningsrådets mest

sannsynlige anslag.

10,2

Høyt

70 prosent av kostandene

for Forskningsrådets høye

anslag.

15,7

Kvantifisering i

mill. kroner

3,8

NKVTS

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Vi har forespurt NKVTS om andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære

relasjoner. NKVTS anslår at 31 prosent av total ressursbruk kan tilbakeføres til vold i nære

relasjoner etter straffelovens definisjon av «nær relasjon». Vi velger å legge denne antatte

andelen til grunn for mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

26 prosent av total

ressursbruk. Åpner opp for

at den reelle ressursbruken

knyttet til vold i nære

relasjoner er lavere enn

mest sannsynlig anslag.

Kvantifisering i

mill. kroner

27,9

33,3

Mest sannsynlig

31 prosent av total

ressursbruk.

Høyt

36 prosent av total

ressursbruk. Åpner opp for

at den reelle ressursbruken

knyttet til vold i nære

relasjoner er høyere enn

mest sannsynlig anslag.

38,6

Ressursbruken til NKVTS utgjorde 107,3 millioner kroner i 2021.

Usikkerhet knyttet til andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

RVTS

Definisjon

MENON ECONOMICS

148

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Generelle

utfordringer

Vi mangler informasjon om både RVTS-enes fulle finansiering og deres ressursbruk knyttet

til vold i nære relasjoner. Vi velger å benytte Helsedirektoratets tildelinger og føringer som

utgangspunkt for å anslå totale kostnader relatert til vold i nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

Ifølge Helsedirektoratets tildelingsrapport for 2021 mottok RVTS-ene 147 millioner kroner

i driftstilskudd.

Antar at driftstilskuddet fra Helsedirektoratet utgjør den totale ressursbruken for RVTSene

i 2021. Antar videre at ressursene fordeles likt mellom de fem ulike temaområdene:

flyktningehelse og tvungen migrasjon, forebygging av selvmord og selvskading, kriser og

katastrofer, traumer og traumatisk stress, og vold og overgrep. Basert på denne

forutsetningen, får vi at 20 prosent av total ressursbruk kan knyttes til vold og overgrep.

Antar at RVTS opererer med en bredere definisjon av nær relasjon enn straffeloven. Basert

på antagelsen om at RVTS benytter en bred definisjon av vold i nære relasjoner, antar vi

at 15 prosent av ressurssentrenes totale ressursbruk kan knyttes til vold i nære relasjoner

i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

10 prosent av total

ressursbruk.

Mest sannsynlig

15 prosent av total

ressursbruk.

22,1

Høyt

26 prosent av total

ressursbruk.

38,2

Kvantifisering i

mill. kroner

14,7

Nok.- sentre

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Basert på tall fra Brønnøysundregisteret utgjorde totale driftsutgifter for alle Nok.-sentre

111 millioner kroner i 2021. Tallet inkluderer også paraplyorganisasjonen for Nok.-

sentrene, ved navnet Nok.Norge.

Vi har forespurt alle Nok.-sentrene om de kan anslå deres ressursbruk relatert til vold i

nære relasjoner. Basert på responsen til 7 Nok.-sentrene utgjør andelen vold i nære

relasjoner av sentrenes samlede ressursbruk i gjennomsnitt 75 prosent. Antar at 75

prosent av samlet ressursbruk for Nok.-sentre kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner

for mest sannsynlig anslag.

For alle Nok.-sentre ser vi bort ifra frivillig arbeid, da beregninger av frivillig innsats anslås

i eget kostnadsanslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

37,4 prosent av total

ressursbruk. Andelen er

basert på Bufdir sin

Mest sannsynlig

75 prosent av total

ressursbruk, basert på

Høyt

80 prosent av total

ressursbruk. Responsen til

Nok.-sentrene tyder på stor

Usikkerhet knyttet til andel av total ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

149

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

statistikk om individuelle

brukere som har vært

utsatt for seksuelle

overgrep av en eller flere

personer i nær relasjon.

gjennomsnittlig selvoppgitt

anslag fra Nok.-sentre.

variasjon i antatt

ressursbruk knyttet til vold i

nære relasjoner.

Selvoppgitt anslått andel

varierer fra 10 til 100

prosent. Basert på

brukerstatistikken til Bufdir

antar vi at det er lite

sannsynlighet for at 100

prosent av ressursbruken

kan relateres til vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

41,5

83,2

88,8

Øvrige incestsentre

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Av mangel på informasjon om ressursbruken for fem av de seks resterende incestsentre

anslår vi ressursbruk basert på registrerte årsverk.

Ifølge Bufdir utgjør årsverkene til disse

sentrene til sammen 24 årsverk. Vi antar en årslønn per årsverk lik 532 920 kroner

, og

legger til 25 prosent for å dekke sosiale kostnader og arbeidsgiveravgift. Antatt total

ressursbruk blir da 16 millioner kroner. For ett av incestsentrene har vi informasjon om

driftsutgifter, hvor utgiftene i 2021 lå på 5,5 millioner kroner. Vi antar at andelen av

ressursbruken som kan relateres til vold i nære relasjoner er lik antatte andeler for Nok.-

sentrene. For mest sannsynlig anslag tilsvarer dette en andel på 75 prosent.

Ser bort ifra frivillig arbeid, da beregninger av frivillig innsats anslås i eget kostnadsanslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

37,4 prosent av total

ressursbruk. Andelen er

basert på Bufdir sin

statistikk om individuelle

brukere som har vært

utsatt for seksuelle

Mest sannsynlig

75 prosent av total

ressursbruk, basert på

gjennomsnittlig selvoppgitt

anslag fra Nok.-sentre.

Høyt

80 prosent av total

ressursbruk. Responsen til

Nok.-sentrene tyder på stor

variasjon i antatt

ressursbruk knyttet til vold i

nære relasjoner.

Selvoppgitt anslått andel

Usikkerhet knyttet til total ressursbruk og andel av total ressursbruk som kan knyttes til

vold i nære relasjoner.

Utover Nok.-sentre, finner vi seks øvrige incestsentre.

For Smiso Troms, har vi driftsutgifter for 2021. I beregningene legger vi derfor til grunn driftsutgiftene for Smiso Troms

istedenfor årsverk.

SSB Tabell 11418: 3412 Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt.

MENON ECONOMICS

150

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

overgrep av en eller flere

personer i nær relasjon.

varierer fra 10 til 100

prosent. Basert på

brukerstatistikken til Bufdir

antar vi at det er lite

sannsynlighet for at 100

prosent av ressursbruken

kan relateres til vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

8,1

16,2

17,3

Stiftelsen Alternativ til Vold (ATV)

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Lite usikkerhet i kostnadsanslaget. Har regnskapstall fra Brønnøysundregisteret og vi anser

andel av ressursbruk som kan knyttes til vold i nære relasjoner som sannsynlig.

Ifølge Brønnøysundregisteret lå samlet ressursbruk for ATV på om lag 115 millioner kroner

for regnskapsåret 2021.

ATV oppgir selv at 100 prosent av virksomhetens ressursbruk kan knyttes til vold i nære

relasjoner. Vi antar at ATVs totale ressursbruk i 2021 tilsvarer omsetningen samme år (115

millioner kroner). Basert på at ATV opererer innenfor straffelovens definisjon av vold i

nære relasjoner, samt ATVs egen vurdering av andel knyttet til vold i nære relasjoner,

anser vi det som mest sannsynlig at 100 prosent av total ressursbruk kan relateres til vold

i nære relasjoner. Videre oppgir stiftelsen at de ikke hadde frivillig innsats i 2021.

Estimat

Evaluering

Lavt

90 prosent av total

ressursbruk. Åpner opp for

at ikke all ressursbruk kan

relateres til vold i nære

relasjoner.

Kvantifisering i

mill. kroner

103

115

Mest sannsynlig

100 prosent av total

ressursbruk.

Høyt

100 prosent av total

ressursbruk.

Øvrige ideelle organisasjoner: Tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene

Definisjon

Generelle

utfordringer

Sekretariatet for konfliktrådene deler ut midler til en rekke virksomheter, inkludert

virksomheter vi har beregnet egne kostnadsanslag for. Det vil dermed være usikkerhet på

tvers av beregningene knyttet til dobbelttelling. Da vi har oversikt over mottakerne av

tilskuddene, tilskriver vi imidlertid lav sannsynlighet for dobbelttelling.

MENON ECONOMICS

151

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Dagens

situasjon

Antagelser

Sekretariatet for konfliktrådene delte ut til sammen 14,5 millioner kroner i tilskuddsmidler

øremerket til forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner i 2021.

Antar at alle tildelte midler kan knyttes til arbeid med vold i nære relasjoner. Flere av

tilskuddsmottakerne har fått egen kostandspost i våre beregninger. For å unngå

dobbelttelling i beregningene, ekskluderer vi tilskudd til ATV, Nok.-sentre, kommuner og

krisesentre. Basert på disse forutsetningene sitter vi igjen med en tildelingssum fra

Sekretariatet for konfliktrådene på 11, 0 millioner kroner i 2021. Antar at 100 prosent av

disse kan tilskrives vold i nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

100 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

Mest sannsynlig

100 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

11,0

Høyt

100 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

11,0

Kvantifisering i

mill. kroner

11,0

Øvrige ideelle organisasjoner: Tildelinger fra Bufdir

Definisjon

Generelle

utfordringer

I 2021 delte Bufdir ut midler til tiltak mot vold og overgrep. Siden midlene ikke er

øremerket vold i nære relasjoner er det usikkerhet knyttet til andel av tildelingene som

kan knyttes til vold i nære relasjoner. I likhet med tildelingsmidler fra Sekretariatet for

konfliktrådene, er det fare for dobbelttelling i henhold til andre beregninger. Da vi har

oversikt over mottakerne av tilskuddene, tilskriver vi imidlertid lav sannsynlighet for

dobbelttelling.

Dagens

situasjon

Antagelser

Flere av tilskuddsmottakerne har fått egen kostandspost i våre beregninger. For å unngå

dobbelttelling i beregningene, ekskluderer vi tilskudd til ATV, Nok.-sentre, kommuner og

krisesentre. Basert på disse forutsetningene sitter vi igjen med en tildelingssum fra Bufdir

på 69,6 millioner kroner i 2021. Antar at 75 prosent av disse midlene kan tilskrives vold i

nære relasjoner i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

50 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

Kvantifisering i

mill. kroner

34,8

Mest sannsynlig

75 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

52,2

Høyt

100 prosent av tildelingene,

gitt hensynet til

dobbeltelling.

69,6

Bufdir delte ut midler for til sammen 78,6 millioner til tiltak mot vold og overgrep i 2021.

Øvrige ideelle organisasjoner: Påslag

Definisjon

Generelle

utfordringer

Tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene og Budir utgjør et minsteanslag på

ressursbruken øvrige ideelle organisasjoner tilfører arbeidet mot vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

152

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Velger å anslå et påslag for å ta hensyn til at ressursbruken i øvrige ideelle organisasjoner

er høyere enn hva fremkommer gjennom tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene

og Budir.

Dagens

situasjon

Utover tildelinger fra Sekretariatet for konfliktrådene og Budir, bevilger Helsedirektoratet

grunnstøtte til flere organisasjoner og stiftelser. I 2021 var utbetalingen til kostnadsposten

«psykisk helse, rus og vold» på over 1 milliard kroner. Vi har ikke informasjon om hvor mye

av tilskuddet som gikk til vold eller vold i nære relasjoner. For ideelle organisasjoner er det

ofte tilfelle at deler av ressursbruken til virksomhetene realiseres gjennom midler fra

medlemskontingenter og donasjoner fra enkeltpersoner og andre organisasjoner. Omfang

og nivå på donasjoner og medlemskontingenter fra disse er har vi ikke informasjon om.

Utdelingene fra Helsedirektoratet, donasjoner og medlemskontingenter taler for at

ressursbruken til ideelle organisasjoner i hjelpeapparatet knyttet til vold i nære relasjoner

er større enn det som fanges opp i tilskudd fra Bufdir og Sekretariatet for konfliktrådene.

Antagelser

Antar at tildelinger fra Helsedirektoratet, samt medlemskontingenter og donasjoner til

ideelle organisasjoner utgjør et påslag på tildelingene fra Sekretariatet for konfliktrådene

og Budir lik 10 prosent i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

0 prosent av summen av

anslåtte tildelinger fra

Sekretariatet for

konfliktrådene og Budir for

lavt anslag.

Kvantifisering i

mill. kroner

Mest sannsynlig

10 prosent av summen av

anslåtte tildelinger fra

Sekretariatet for

konfliktrådene og Budir for

mest sannsynlig anslag.

6,3

Høyt

20 prosent av summen av

anslåtte tildelinger fra

Sekretariatet for

konfliktrådene og Budir for

høyt anslag.

12,6

Frivillig innsats

Frivillig arbeid i organisasjoner: Helse

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det finnes ingen nasjonal statistikk over omfanget av frivillig arbeidsinnsats som kan

knyttes til vold i nære relasjoner. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av total

frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige

organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt

for vold i nære relasjoner. For å beregne ressursbruken til frivillig arbeid, velger vi å ta

utgangspunkt i antall ulønnede frivillige årsverk i frivillig sektor registrert i Norge.

Dagens

situasjon

Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i

2020.

Ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner for 2018, utgjorde

frivillig arbeidsinnsats 117,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde tjenester innen helse 18

milliarder kroner (14 prosent).

MENON ECONOMICS

153

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Antagelser

Antar at det finnes frivillig ulønnet arbeid knyttet til vold i nære relasjoner innen ICNPO-

kategoriene Helse. Ifølge SSB var 8 360 årsverk tilskrevet denne hovedkategorien i 2018.

Antar tilsvarende antall årsverk i 2021 for kategorien. Av mangel på annen relevant

informasjon, antar vi at 10 prosent av årsverkene innen Helse kan tilskrives vold i nære

relasjoner.

For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliserer vi antall årsverk med SSBs gitte

lønnskostnadsekvivalenter per årsverk knyttet til ICNOP-kategorien Helse. SSBs

lønnskostnader per årsverk innenfor Helse er gitt i 2018-kroner. Prisjusterer

lønnskostnadene med konsumprisindeksen for å få kostandene i 2021-kroner.

Estimat

Evaluering

Lavt

5 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Helse.

Mest sannsynlig

10 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Helse.

556,8

Høyt

20 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Helse.

1 113,7

Kvantifisering i

mill. kroner

278,4

Frivillig arbeid i organisasjoner: Sosiale tjenester

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det finnes ingen nasjonal statistikk over omfanget av frivillig arbeidsinnsats som kan

knyttes til vold i nære relasjoner. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor andel av total

frivillig innsats som kan knyttes til vold i nære relasjoner og omfanget av frivillige

organisasjoner som tilbyr aktiviteter til personer som indirekte eller direkte har blitt utsatt

for vold i nære relasjoner. For å beregne ressursbruken til frivillig arbeid, velger vi å ta

utgangspunkt i antall ulønnede frivillige årsverk i frivillig sektor registrert i Norge.

Dagens

situasjon

Ifølge Frivillighet Norge utgjorde den frivillige arbeidsinnsatsen i Norge 142 000 årsverk i

2020.

Ifølge SSBs satellittregnskap for ideelle og frivillige organisasjoner for 2018, utgjorde

frivillig arbeidsinnsats 117,8 milliarder kroner. Av dette utgjorde sosiale tjenester 26,3

milliarder kroner (22 prosent).

Antagelser

Antar at det finnes frivillig ulønnet arbeid knyttet til vold i nære relasjoner innen ICNPO-

kategorien Sosiale tjenester. Ifølge SSB var 5 997 årsverk tilskrevet denne

hovedkategorien i 2018. Antar tilsvarende antall årsverk i 2021 for kategorien. Av mangel

på annen relevant informasjon, antar vi at 10 prosent av årsverkene innen kategorien

Sosiale tjenester kan tilskrives vold i nære relasjoner.

For å finne verdien av frivillig ulønnet arbeid, multipliserer vi antall årsverk med SSBs gitte

lønnskostnadsekvivalenter per årsverk knyttet til ICNOP-kategorien Sosiale tjenester. SSBs

lønnskostnader per årsverk innenfor Sosiale tjenester er gitt i 2018-kroner. Prisjusterer

lønnskostnadene med konsumprisindeksen for å få kostandene i 2021-kroner.

Estimat

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

MENON ECONOMICS

154

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Evaluering

5 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Sosiale

tjenester.

10 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Sosiale

tjenester.

399,4

20 prosent av frivillige

ubetalte årsverk knyttet til

ICNPO-kategorien Sosiale

tjenester.

798,9

Kvantifisering i

mill. kroner

199,7

Frivillig arbeid fra pårørende

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Det finnes lite informasjon om omfanget av ulønnet omsorg. Anslag på omfang av uformell

pleie fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner vil derfor inneholde stor usikkerhet.

Ifølge Levekårsundersøkelsen til SSB utgjorde familieomsorg 90 000 årsverk i 2015.

Pedersen og Kjelsås (2021) anslår at uformell pleie fra pårørende utgjorde mellom 6,6 og

13,2 milliarder kroner i 2020. Oslo Economics finner at kostnader knyttet til uformell pleie

i forbindelse med depresjon utgjør om lag 600 millioner kroner. Menon Economics finner

at arbeidsinnsatsen til pårørende i forbindelse med spiseforstyrrelser utgjør om lag 1

milliard kroner.

Antagelser

Tilgjengelige data tyder på at ulønnet omsorg fra pårørende utgjør en betydelig

ressursbruk i samfunnet. Det er rimelig å anta at deler av den uformelle pleien fra

pårørende kan tilbakeføres til vold i nære relasjoner. Av mangel på informasjon om

omfang av uformell pleie fra pårørende knyttet til vold i nære relasjoner, antar vi at

ulønnet omsorg fra pårørende utgjør en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 0,5 og 2

milliarder kroner i 2021.

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

500

1 000

2 000

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

Konsekvenser for helse og livskvalitet

Overlagte og forsettlige drap

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

I 2021 ble det i alt registrert 23 drapssaker med totalt 29 ofre (Kripos, 2022). Hvorav 10

registrerte drap omhandler en situasjon der offeret har en nær relasjon til

gjerningspersonen.

Antagelser

Drapsoversikten til Kripos omfatter ikke drap av nordmenn i utlandet. En undersøkelse

utført av Stavanger Aftenblad viser at minst 87 nordmenn er drept i utlandet siden år 2000.

’

Usikkerhet knyttet til overlagte og forsettlige drap som ikke blir registrert.

MENON ECONOMICS

155

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

som åpner for mørketall knyttet til drap i nære relasjoner. Antar at antall drap i nære

relasjoner er 10 prosent høyere enn hva som fremkommer fra Kripos sin oversikt i 2021.

Estimat

Evaluering

Lavt

10 drap. Basert på Kripos sin

oversikt for overlagte og

forsettlige drap der offeret

hadde en nær relasjon til

gjerningspersonen.

Mest sannsynlig

drap.

Basert

på

antagelsen om at antall

faktiske drap der offeret

hadde en nær relasjon til

gjerningspersonen er 10

prosent høyere.

Høyt

drap.

Basert

på

antagelsen om at antall

faktiske drap der offeret

hadde en nær relasjon til

gjerningspersonen over 20

prosent høyere.

Kvantifisering

Omsorgssvikt eller annen villet skade med døden til følge

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Det er usikkerhet knyttet til antall dødsfall som følge av grov omsorgssvikt og påført skade

i 2021.

I en norsk offentlig utredning fra 2017 kommer det frem at trolig mellom seks og syv barn

blir drept på grunn av mishandling i Norge hvert år (NOU 2017: 12). Det er basert på tall

hentet fra Rettsmedisin i Oslo for perioden 2000-2015. Statistikken viser at det årlig dør i

underkant av fire barn i Sørøst-Norge som følge av grov omsorgssvikt, mishandling og

drap. Vel 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, slik at antall dødsfall trolig

er seks til syv per år for hele landet. I utredningen trekkes spedbarn frem som en særlig

utsatt gruppe. Av 60 dødsfall i alderen 0–17 år på grunn av drap, mishandling og

omsorgssvikt i Sørøst-Norge i perioden 2000–2015, var 42 prosent av ofrene under ett år.

Antagelser

Tall fra Rettsmedisin i Oslo for perioden 2000-2015 viser at det årlig dør i underkant av fire

barn i Sørøst-Norge som følge av grov omsorgssvikt, mishandling og drap. Antar

tilsvarende antall dødsfall som følge av grov omsorgssvikt i 2021. Antar videre at antall

barn som dør som følge av omsorgssvikt eller annet villet skade fordeler seg likt over

landet. Basert på at 55 prosent av Norges befolkning bor i Sørøst-Norge, anslår vi at antall

dødsfall trolig er seks til syv per år for hele landet. Siden statistikken retter seg mot barn,

finner vi det rimelig å anta at antall drap i henhold til den medisinske definisjonen i

realiteten er høyere. Grov omsorgssvikt med døden til følge rammer trolig flere andre

sårbare personer, som eldre og psykisk utviklingshemmede. Legger derfor på et påslag på

antall drap i mest sannsynlig anslag.

Estimat

Evaluering

Lavt

4 dødsfall som følge av grov

omsorgssvikt og villet påført

skade.

Kvantifisering

Mest sannsynlig

10 dødsfall som følge av

grov omsorgssvikt og villet

påført skade.

Høyt

20 dødsfall som følge av

grov omsorgssvikt og villet

påført skade.

MENON ECONOMICS

156

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

For å kunne bruke tap av kvalitetsjusterte leveår som verdsettingsenhet, må det også

vurderes gjennomsnittlig tap av kvalitetsjusterte leveår per drap. Forskning på

partnerdrap i Norge av Vatnar mfl. (2022) viser at gjennomsnittsalder på offeret er 41 år.

I henhold til retningslinjer fra Legemiddelverket (2018) forventes det 34,6 gjenværende

kvalitetsjusterte leveår (QALY) ved en alder på 41 år. I mest sannsynlig anslag legger vi til

grunn 34,6 QALY per drap.

Estimat

Evaluering

Lavt

25 QALY per drap. Anslaget

tar

høyde

for

på

gjennomsnittsalderen

Mest sannsynlig

34,6 QALY per drap.

Høyt

51 QALY per drap. Anslaget

tar

høyde

for

det

eksempelvis kan være et

betydelig antall barn som

mister livet grunnet grov

omsorgssvikt

drap

tilsvarer

på

mishandling. 51 QALY per

gjennomsnittsalder

offeret på 22 år.

Kvantifisering

25 QALY per drap.

34,6 QALY per drap.

51 QALY per drap.

Forsking på partner drap i Norge finner gjennomsnittlig alder på offer på 41 år.

Usikkerhet knyttet til gjennomsnittlig alder på offeret.

offeret tilsvarer 53 år og et

betydelig antall eldre mister

livet

som

følge

omsorgssvikt i nær relasjon.

Selvmord knyttet til vold i nære relasjoner

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det finnes ikke nasjonal statistikk over sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og

selvmord. Velger å benytte internasjonale studier for å anslå antall selvmord foretatt som

følge av vold i nære relasjoner. Det er knyttet betydelig usikkerhet til anslagene.

Dagens

situasjon

Antagelser

De siste årene er sammenhengen mellom vold i nære relasjoner, spesielt partnervold, og

risiko for selvmord dokumentert i en rekke ulike studier.

En nylig studie gjennomført av Kafka mfl. (2022) finner blant annet at partnervold er

instrumentell for 6,1 prosent av selvmord i USA. Brown og Seals (2019) finner at det var

kjente tilfeller av partnervold i forbindelse med mer enn 11 prosent av undersøkte

selvmord i USA.

Antar at andel selvmord i Norge hvor partnervold er bakenforliggende årsak kan forklare

mellom 6 og 11 prosent av tilfellene. Sett opp mot totalt antall selvmord i Norge for 2021,

utgjør dette mellom 40 og 70 selvmord.

Ifølge tall fra Dødsårsaksregisteret ble det utført 658 selvmord i Norge i 2021.

MENON ECONOMICS

157

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

I henhold til internasjonal forskning kan vi anta at partnervold kan forklare om lag 6 til 11

prosent av tilfellene, det vil si mellom 40 og 70 selvmord. Det er imidlertid knyttet

betydelig usikkerhet til dette anslaget.

Estimat

Evaluering

Lavt

20 selvmord som følge av

vold i nære relasjoner.

Mest sannsynlig

55 selvmord som følge av

vold i nære relasjoner.

Høyt

100 selvmord som følge av

vold i nære relasjoner.

Anslaget

tar høyde for

eventuelle selvmord knyttet

til vold i nære relasjoner

utenom partnervold.

Kvantifisering

20 selvmord

55 selvmord

100 selvmord

Overdødelighet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Det finnes ikke tilgjengelig data, og kun få studier av overdødelighet blant voldsutsatte.

Det vil si forkortet gjenværende levetid sammenlignet med en referansegruppe som ikke

er utsatt for vold, alt annet likt.

Personer som er utsatt for vold i nære relasjoner også har en generell overdødelighet med

en forventet redusert gjenværende levetid, sammenlignet med ikke-voldsutsatte.

I den danske studien «Voldens pris» beregner de overdødelighet og forventet restlevetid

anvender de registerdata for perioden 2002-2007. Studien finner at voldsrammede

kvinner i tyveårene hadde en forventet restlevetid på 53,1 år, mens ikke-voldsrammede

kvinner i tyveårene kunne forvente å leve 61,3 år

–

det vil si en forskjell på 8,2 år. I

aldersintervallet 20 til 50 år kunne voldsutsatte kvinner forvente 22,3 resterende leveår,

mens ikke-voldsutsatte kunne forvente 25,3 leveår

–

en forskjell på 2,4 leveår.

Vi antar at avviket mellom voldsutsatte og ikke-voldsutsatte kvinner er lavere i norsk

kontekst.

Estimat

Evaluering

Lavt

0 år. Antar ingen forskjell i

forventet

gjenværende

levetid som følge av vold i

nære relasjoner.

Mest sannsynlig

Tap av 0,3 år per person

Høyt

Tap av 0,5 år per person

Kvantifisering

0 år per person.

0,3 år per person.

0,5 år per person.

MENON ECONOMICS

158

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Ikke-dødelig helsetap: voldsutsatte voksne

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er etter hvert kommet god dokumentasjon på at vold i nære relasjoner er en viktig

risikofaktor for svekket fysisk, og spesielt psykisk helse. Det er imidlertid mindre kjent hva

som er gjennomsnittlige konsekvenser for alle som utsettes for vold i nær relasjon.

Helsetapet kan sees i forhold til helsetap ved vanlige diagnoser som assosieres med vold i

nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

Vold i nære relasjoner kan medføre ikke-dødelige følgetilstander som angst, depresjon og

spiseforstyrrelser. Slike helsetilstander medfører kvalitetsjusterte leveår for individet.

Antakelsene bygger på en samlet vurdering av en rekke internasjonale studier, inkludert

Global Burden of Disease, Voldens Pris fra Danmark, kartlegginger av sykdomsbyrden

knyttet til partnervold i Australia med flere.

Estimat

Evaluering

Lavt

Tap av 0,025

kvalitetsjusterte leveår per

utsatt voksen

Kvantifisering

0,025 kvalitetsjusterte

leveår per utsatt voksen

Mest sannsynlig

Tap av 0,07

kvalitetsjusterte leveår per

utsatt voksen

0,07 kvalitetsjusterte leveår

per utsatt voksen

Høyt

Tap av 0,15

kvalitetsjusterte leveår per

utsatt voksen

0,15 kvalitetsjusterte leveår

per utsatt voksen

Ikke-dødelig helsetap: voldsutsatte barn

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det er etter hvert kommet god dokumentasjon på at vold i nære relasjoner er en viktig

risikofaktor for svekket fysisk, og spesielt psykisk helse. Det er imidlertid mindre kjent hva

som er gjennomsnittlige konsekvenser for alle som utsettes for vold i nær relasjon.

Helsetapet kan sees i forhold til helsetap ved vanlige diagnoser som assosieres med vold i

nære relasjoner.

Dagens

situasjon

Antagelser

Vold i nære relasjoner kan medføre ikke-dødelige følgetilstander som angst, depresjon og

spiseforstyrrelser. Slike helsetilstander medfører kvalitetsjusterte leveår for individet.

Antakelsene bygger på en samlet vurdering av en rekke internasjonale studier, inkludert

de amerikanske ACE-studiene, Global Burden of Disease, Voldens Pris fra Danmark,

kartlegginger av sykdomsbyrden knyttet til partnervold i Australia med flere.

Estimat

Evaluering

Kvantifisering

Lavt

Tap av 0,05 kvalitetsjusterte

leveår per utsatt barn

0,05 kvalitetsjusterte leveår

per utsatt barn

Mest sannsynlig

Tap av 0,14 kvalitetsjusterte

leveår per utsatt barn

0,14 kvalitetsjusterte leveår

per utsatt barn

Høyt

Tap av 0,2 kvalitetsjusterte

leveår per utsatt barn

0,2 kvalitetsjusterte leveår

per utsatt barn

Ikke-dødelig helsetap: pårørende

Definisjon

Generelle

utfordringer

Det finnes lite forskning på helsemessige konsekvenser for pårørende til personer som

opplever vold i nære relasjoner. Det er imidlertid vist negativ påvirkning på pårørendes

helsemessige livskvalitet innenfor flere diagnoser relatert til vold i nære relasjoner.

MENON ECONOMICS

159

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Blant annet er det vist at når pårørende tar vare på en person med psykisk lidelse, kan

dette føre til negative helsemessige konsekvenser også for den pårørende.

Antakelsene er gjort med utgangspunkt i at pårørende i gjennomsnitt opplever et mildere

symptombilde enn de som rammes av vold direkte.

Lavt

0 år. Antar ingen tap av

livskvalitet som følge av å

være

pårørende

til

person utsatt for vold i nære

relasjoner.

Mest sannsynlig

Tap av 0,01 år

Høyt

0,02 år.

Kvantifisering

0 år.

0,01 år.

0,02 år.

Ikke-dødelig helsetap: voldsutøver

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Mens det er godt dokumentert at vold i nære relasjoner har negative helsemessige

konsekvenser for de som rammes av vold, er det lite utforsket hvordan volden påvirker

helsen til voldsutøverene. En studie finner at voldsutøvere har et symptombilde som er

svært likt de som rammes av vold. Spesielt ser det ut til at volden påvirker voldsutøvers

helse negativt med tanke på psykiatri og rus.

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering

Basert på tilgjengelig informasjon antas et lignende symptombilde som for voldsutsatt,

men hvor symptomene er mildere og ikke like langvarige.

Lavt

0,0

Mest sannsynlig

0,01

Høyt

0,1

Lite kunnskap og data tilgjengelig.

Produksjons- og effektivitetstap

Produksjonstap per voldsutsatt, voksen

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Det er godt kjent at vold i nære relasjoner er en viktig årsak til redusert deltakelse i

arbeidsstyrken.

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.

MENON ECONOMICS

160

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Antagelser

Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.

Fremgangsmåten gir om lag samme resultat fra andre skandinaviske studier av redusert

inntekt for voldsutsatte kvinner.

Estimat

Evaluering

Lavt

Antar virkning i tråd med

anslag for lavt helsetap

Mest sannsynlig

Antar virkning i tråd med

anslag for mest sannsynlig

helsetap

23 100 kr per år

Høyt

Antar virkning i tråd med

anslag for høyt helsetap

49 500 kr per år

Kvantifisering i

kroner

8 250 kr per år

Produksjonstap per voldsutsatt, barn

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Det er godt kjent at vold i nære relasjoner er en viktig årsak til redusert fremtidig

yrkesdeltakelse for barn.

I USA er det gjort omfattende studier, ACE-studier, av hvordan negative hendelser i

barndommen påvirker blant annet fremtidig yrkesdeltakelse. Blant annet beregner Fang

mfl. (2012) nåverdien av fremtidig produksjonstap til 144 360 dollar per barn. Justert for

inntektsforskjeller indikerer dette et produksjonstap med en nåverdi på om lag 2 millioner

kroner per barn i Norge i 2021.

Antagelser

Benytter ACE-studien og omregner til norske forhold. Ser dette opp mot sammenlignbare

studier i Norge. Det gjøres nåverdiberegning knyttet til fremtidig produksjonstap per barn,

summert for antall rammede barn per årskull.

Estimat

Evaluering

Kvantifisering

1 per barn over en livstid

2 per barn over en livstid

3 per barn over en livstid

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.

Produksjonstap per pårørende

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.

Lavt

Antar virkning i tråd med

anslag for lavt helsetap

Kvantifisering i

mill. kroner

Mest sannsynlig

Antar virkning i tråd med

anslag for mest sannsynlig

helsetap

Høyt

Antar virkning i tråd med

anslag for høyt helsetap

Pårørendesituasjonen fører til at mange trer helt eller delvis ut av arbeidslivet

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.

MENON ECONOMICS

161

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Produksjonstap per voldsutøver, helse

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Benytter en norsk studie for å estimere produksjonstap sett i forhold til forventet helsetap.

Lavt

Antar virkning i tråd med

anslag for lavt helsetap

Kvantifisering i

kroner

0 kr per voldsutøver per år

Mest sannsynlig

Antar virkning i tråd med

anslag for mest sannsynlig

helsetap

9 900 kr per voldsutøver per

år

33 000 kr per voldsutøver

per år

Høyt

Antar virkning i tråd med

anslag for høyt helsetap

Svekket helse for voldsutøver vil gi et forventet produksjonstap.

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.

Produksjonstap per voldsutøver, soning

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

kroner

Soning av fengselsdommer innebærer et produksjonstap ved at voldsutøver alternativt

ville kunne ha vært i arbeid.

Benytter data for antall år sonet knyttet til dommer for vold i nære relasjoner i 2021. Dette

sees opp mot verdien av brutto reallønn på 760 000 kroner

Lavt

Antall år sonet: 390

296

Mest sannsynlig

Antall år sonet: 438

332

Høyt

Antall år sonet: 480

364

Ingen spesielle utfordringer.

Produksjonstap per dødsfall

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

For produksjonstap knyttet til drap er det naturlig å ta utgangspunkt i verdien av et

statistisk liv, der det gis et pragmatisk anslag på produksjonstap i størrelsesorden 4

millioner 2012-kroner.

Verdien i 2021 justeres i samsvar med BNP-vekst til 5 236 000

kroner.

Antagelser

Estimat

Evaluering

Kvantifisering i

mill. kroner

4,5

5,2

6,0

Tar utgangspunkt i antatt produksjonstap knyttet til et statistisk liv (VSL)

Lavt

Mest sannsynlig

Høyt

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser.

Se diskusjon i Helsedirektoratets rapport Helseeffekter i samfunnsøkonomiske analyser (2019) og NOU 2012: 16

MENON ECONOMICS

162

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Produksjonstap knyttet til redusert produktivitet

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Personer som går på jobb til tross for at man er syk (presenteeism) vil ofte ha en redusert

produktivitet. For vold i nære relasjoner kan dette være knyttet til depresjon, angst,

bekymringer eller andre konsekvenser av volden som fører til lavere arbeidsproduktivitet.

Tar utgangspunkt i ulike kartlegginger i Norge knyttet til redusert produktivitet ved

relevante sykdomsområder

Lavt

Vurderer et anslag i nedre

intervall basert på ulike

studier

Mest sannsynlig

Vurderer et mest sannsynlig

tap basert på ulike studier

Høyt

Vurderer et anslag i øvre

intervall basert på ulike

studier

Lite kunnskap og data tilgjengelig for helhetlige konsekvenser. Svært vanskelig å måle.

Kvantifisering i

mill. kroner

1 000

2 000

7 000

Skattefinansieringskostnad

Definisjon

Generelle

utfordringer

Dagens

situasjon

Antagelser

Estimat

Evaluering

Brukes ressurser som finansieres over skatteseddelen knyttet til vold i nære relasjoner.

Dette innebærer en samfunnsøkonomisk kostnad.

20 prosent av beregnet offentlig finansieringsbehov.

Lavt

20 prosent av et beregnet

offentlig finansieringsbehov

på 9,6 milliarder kroner.

Kvantifisering i

mill. kroner

1 910

Mest sannsynlig

20 prosent av et beregnet

offentlig finansieringsbehov

på 11,2 milliarder kroner.

2 230

Høyt

20 prosent av et beregnet

offentlig finansieringsbehov

på 13,1 milliarder kroner.

2 610

Ingen utfordringer

MENON ECONOMICS

163

RAPPORT

LIU, Alm.del - 2024-25 - Bilag 65: Henvendelse af 4/9-25 fra Askovfonden - Dialog Mod Vold, om samfundsmæssige omkostninger ved vold i nære relationer

Menon Economics analyserer økonomiske problemstillinger og gir råd til bedrifter, organisasjoner og myndigheter.

Vi er et medarbeidereiet konsulentselskap som opererer i grenseflatene mellom økonomi, politikk og marked.

Menon kombinerer samfunns- og bedriftsøkonomisk kompetanse innenfor fagfelt som samfunnsøkonomisk

lønnsomhet, verdsetting, nærings- og konkurranseøkonomi, strategi, finans og organisasjonsdesign. Vi benytter

forskningsbaserte metoder i våre analyser og jobber tett med ledende akademiske miljøer innenfor de fleste

fagfelt. Alle offentlige rapporter fra Menon er tilgjengelige på vår hjemmeside www.menon.no.

+47 909 90 102 | [email protected] | Sørkedalsveien 10 B, 0369 Oslo | menon.no