IFU, Alm.del - 2016-17 - Supplerende svar på spørgsmål 8: Spm. om, hvorfor ministeren ikke – end ikke i fortrolig form – ønsker at oversende kommunikationen med ni lande, som regeringen har konsulteret om mulige ændringer eller omfortolkninger af statsløsekonventionen af 1961, til udlændinge-, integrations- og boligministeren

Indfødsretsudvalget 2016-17
IFU Alm.del
Offentligt

== AKT 118869 == Dokument 1 == [ Norge: svar på høring ] ==

Til:

Cc:

Udenrigsministeriet ([email protected]), Udenrigsministeriet ([email protected])

Lars von Spreckelsen-Syberg ([email protected]), Kongelig Dansk Ambassade Helsingfors ([email protected]), Kongelig

Dansk Ambassade Haag ([email protected]), Kongelig Dansk Ambassade Oslo ([email protected]), Kongelig Dansk

Ambassade Stockholm ([email protected]), Kongelig Dansk Ambassade Bruxelles ([email protected]), Kongelig Dansk

Ambassade Paris ([email protected]), Kongelig Dansk Ambassade Berlin ([email protected]), Helle Ankersen

([email protected]), Brit Gotthard Jensen ([email protected]), Tine Hylleberg ([email protected]), Hanne Reinhold Jensen

([email protected]), Wien ([email protected]), London ([email protected]), Tobias Elling Rehfeld ([email protected]), Stine

Højlund Hansen ([email protected]), Mette Nørgaard Dissing-Spandet ([email protected])

Fra:

Udenrigsministeriet ([email protected])

Titel:

Norge: Andre landes holdning til ændring af FN's konvention af 1961 om begrænsning af statsløshed (Instruktion) (UM

id: 1708950)

Sendt:

31-08-2016 15:56:17

Ambassaden i Oslo, den 31. august 2016

Norge: Andre landes holdning til ændring af FN's konvention af 1961 om begrænsning af

statsløshed (Instruktion)

Ambassaden har nu via det norske Utenriksdepartementet modtaget svar fra Jutisdepartementet (som

har ressort for ‘Lov om norsk statsborgerskab’) på de tre rejste spørgsmål,; jfr. nedenfor.

Der udtrykkes fra Justisdepartementet interesse for en fortsat dialog med de danske myndigheder om eventuelle udfordringer

i relation til 1961-konventionen og fortolkninger heraf, som måtte blive afdækket i forbindelse med det arbejde, der knytter

sig til spørgsmålene.

Brylle

Til spørsmål 1

FNs konvensjon om begrensning av statsløshet har vært relevant for flere utredninger og lovforslag de

senere årene. Innvilgelse av statsborgerskap til terrormistenkte har ikke vært gjenstand for offentlig

debatt.

I forbindelse med forslaget om hevet botid for permanent oppholdstillatelse ble det sendt på høring

forslag om enkelte endringer i statsborgerloven (mars 2015). Det ble blant annet sendt på høring forslag

om å heve botiden for statsløse, men å unnta statsløse barn født i Norge fra hovedvilkårene i

statsborgerloven § 7. I høringsbrevet og i lovproposisjonen ble det presisert at listen over vilkår i 1961-

konvensjonen er uttømmende. I Prop. 90 L går det frem at ytterligere regelverksendringer er nødvendige

for å sikre ivaretakelse av forpliktelsene etter 1961-konvensjonen. Endringene som ble foreslått i

proposisjonen fikk ikke flertall på Stortinget (Innst. 391 L (2015-2016) (juni 2016)).

UNHCR ferdigstilte sin kartlegging av statsløshet i Norge i november 2015. Rapporten,

Mapping

statelessness in Norway,

er omtalt i Stortingsmeldingen

Fra mottak til arbeidsliv – en effektiv integreringspolitikk

(Mld. St. 30 (2015-2016). I innstillingen fra Stortinget står det:

Komiteen viser til at FNs høykommissær for

flyktninger anbefaler en rekke endringer i statsborgerregelverket for å bedre situasjonen for statsløse her i landet, og

komiteen forventer at regjeringen forsikrer seg om at norsk lovgivning på dette området er i tråd med våre internasjonale

forpliktelser

(Innst. 399 S (2015-2016) kapittel 1.9.2).

I 2015 ble det gjennomført en offentlig utredning om temaet tap av norsk statsborgerskap (NOU 2015:4

Tap av norsk statsborgerskap) Utredningen drøftet spørsmål om tap av statsborgerskap for statsborger

som opptrer sterkt til skade for statens vitale interesser eller frivillig har tjenestegjort i en fremmed

militær styrke, og foreslo en mulig lovhjemmel for dette. Nevnte utredning er nå til vurdering i Justis- og

beredskapsdepartementet.

Til spørsmål 2

I Norge reguleres erverv og tap av statsborgerskap i

Lov om norsk statsborgerskap av 10. juni 2005.

Vilkår for erverv av statsborgerskap ved søknad fremkommer av lovens § 7 flg. Den som er idømt straff

IFU, Alm.del - 2016-17 - Supplerende svar på spørgsmål 8: Spm. om, hvorfor ministeren ikke – end ikke i fortrolig form – ønsker at oversende kommunikationen med ni lande, som regeringen har konsulteret om mulige ændringer eller omfortolkninger af statsløsekonventionen af 1961, til udlændinge-, integrations- og boligministeren

eller særreaksjon har ikke rett til statsborgerskap før det har gått en viss tid. I følge § 7 annet ledd har ikke

søkeren rett til norsk statsborgerskap dersom hensynet til rikets sikkerhet eller utenrikspolitiske hensyn

taler mot. Det følger videre av lovens § 30 annet ledd at søknader om statsborgerskap kan stilles i bero

dersom søkeren er under etterforskning for et straffbart forhold som har betydning for søknaden jf. § 9.

I følge forarbeidene (Ot. Prp. nr. 41 (2004-2005) kreves det ikke at det er tatt ut siktelse for å kunne stille

en søknad i bero på dette grunnlag, med andre ord omfattes også situasjoner der søkeren er mistenkt for

straffbare forhold. Adgang til å stille en søknad i bero i slike tilfeller følger også av forvaltningsloven §

11a fordi utsettelsen av avgjørelsen er begrunnet, og av forvaltningsloven § 17 fordi saken uten avgjørelse

i straffesaken ikke er tilstrekkelig opplyst. Statsborgerloven har en egen bestemmelse om lovens

anvendelse for statsløse, jf. § 16.

Den norske statsborgerloven gjelder med de begrensninger som følger av folkeretten jf. § 3. Dette

innebærer at det ved tilfeller av motstrid mellom loven og Norges folkerettslige forpliktelser skal gis

forrang til de folkerettslige forpliktelsene.

Det fremgår av 1961-konvensjonen artikkel 1 (2) hvilke vilkår landene kan stille ovenfor statsløse som er

født på deres territorium. Et av vilkårene som kan stilles er at «søkeren hverken er dømt for forbrytelser

mot den offentlige sikkerhet eller til frihetsstraff i 5 år eller mere for andre forbrytelser» (norsk

oversettelse i St. prp. nr. 93 om samtykke til tiltredelse av Konvensjon av 30. august 1961 om

begrensning av statsløshet). Norge har ikke tatt stilling til tolkningen av denne bestemmelsen i detalj,

men vi anser det som klart at en søker som omfattes av konvensjonen må være «dømt» dersom søknaden

skal kunne avslås på dette grunnlaget. Berostilling anses som en del av saksbehandlingen, som ikke

reguleres av konvensjonen. Det er et vilkår for berostilling etter statsborgerloven § 30 at forholdet kan få

betydning for søknaden. For søkere som omfattes av konvensjonen innebærer dette at de må være under

etterforskning for forhold med strafferamme på fem år eller for forbrytelse mot den offentlige sikkerhet.

I likhet med Danmark anser vi at hensynet til statens legitime interesse i ikke å innvilge statsborgerskap til

personer som motarbeider statens grunnleggende interesser sterkt taler for en slik tolkning. Norge anser

også at statene har en legitim interesse i å besørge tilstrekkelig opplysning av den enkelte sak før

statsborgerskapssøknader avgjøres. Dette kan i konkrete tilfeller tilsi at en søknad må stilles i bero i

påvente av eventuell domstolsbehandling av en straffesak.

I Norge har problemstillingen aldri aktualisert seg i praksis.

Til spørsmål 3

I lys av at Norge benytter seg av muligheten for berostillelse, som beskrevet over under punkt 2, har ikke

spørsmål om endring av 1961-konvensjonen vært gjenstand for politisk debatt eller politisk behandling.

TORBEN BRYLLE /

[email protected]

AMBASSADØR/ OSLO

DIREKTE +4722540800/ MOBIL +4797528814

KGL. DANSK AMBASSADE

OLAV KYRRES GATE 7 0244 OSLO