Spørgsmål nr. 26 fra Folketingets Boligudvalg vedrørende forslag til

lov om ændring af lov om forbrugerbeskyttelse ved erhvervelse af

fast ejendom m.v., lov om omsætning af fast ejendom og lov om au-

torisation af elinstallatører m.v. (Revision af huseftersynsordningen

m.v.)(L 89):

”Hvad er ministerens holdning til, at de norske myndighederi 2009 har udfærdiget "Strategi for å redusere radonekspone-ringen i Norge", juli 2009 (tilgængelig på www.regjerin-gen.no), som er en strategi for, hvorledes radonproblematik-ken kan håndteres, hvor det anbefales, at der i tilstandsrap-porter skal være oplysninger om radon, så køber kan infor-meres om problemet? Herunder, hvad ministerens holdninger til, at det desuden anbefales, at videreføre den kortlægningder fandt sted i 1999-2003, og at præcisere ansvar hos offent-lige myndigheder, samt at oplyse befolkningen om emnet viaeksempelvis kampagner?

Svar:

Justitsministeriet kan oplyse, at ”Takstlovutvalget”, der blev nedsat afden norske regering i 2007, afgav betænkning nr. NOU 2009:6 om ”Til-standsrapport ved salg av bolig” i marts 2009. Af udvalgets kommissio-rium fremgår om udvalgets opgave bl.a. følgende:”Utvalget skal utrede og legge frem forslag til et regelverksom sikrer at det ved markedsføring og salg av boliger iforbrukerforhold som omfattes av avhendingslova, foreliggerinformasjon om relevante forhold ved boligen. Regelverketskal ha en overordnet målsetting om å gjøre det tryggere åkjøpe og selge bolig, samt å begrense forbrukernes risiko ogantallet tvister i forbindelse med bolighandel. Utvalget skal tahensyn til forslagene i utredningen som ble avgitt av Bolig-takstutvalget i 2005.Utvalget skal vurdere hvordan en tilstandsrapport kan bidratil at det ved markedsføring og salg av boliger blir fremlagtopplysninger om boligens tekniske tilstand mv. for potensiel-le kjøpere. Utvalget skal utrede hvordan en lovbestemt plikttil å fremlegge tilstandsrapport kan utformes. Utvalget skalvidere vurdere om økt bruk av tilstandsrapporter kan tilfreds-stillende oppnås på andre måter enn ved en lovpålagt plikt.Utvalget skal se nærmere på hvilke opplysninger en tilstands-rapport bør inneholde. Utvalget bør her blant annet […].Utvalget skal videre vurdere om det bør gis regler om utfor-mingen av tilstandsrapporten, krav til bruk av enhetlig skjemaeller lignende og eventuelt foreslå regler om dette. Utvalget2

skal også vurdere om det er behov for regler om at tilstands-rapporten skal være utarbeidet innenfor en nærmere angitt pe-riode før boligen legges ut for salg.”Om udvalgets overvejelser om måling af og oplysning om radon i til-knytning til tilstandsrapporten fremgår bl.a. følgende, jf. betænkningensafsnit 4.2.7.1.:Utvalget har også vurdert om tilstandsrapporten bør innehol-de opplysninger om radon i inneluft. Statens strålevern opp-lyser at om lag 175 000 boliger her til lands har en radonkon-sentrasjon over anbefalt tiltaksnivå på 200 Bq/m3. Den helse-fare en for høy konsentrasjon av radon kan innebære, og deutgifter tiltak for å minske radonkonsentrasjonen kan medfø-re, tilsier at opplysninger om radon er av stor betydning forpotensielle kjøpere.Det kan imidlertid være tidkrevende å foreta målinger av ra-donkonsentrasjon. For å vurdere helserisiko og behov for til-tak mot radon må målingen av inneluft, ifølge Statens stråle-vern, skje over en periode på minst to måneder, samtidig sommålingen bør begrenses til det tidsrom der innemiljøet ermest stabilt, nemlig i vinterhalvåret. Selv om slike langtids-målinger er relativt billig å foreta (pris per måling varierer frakr 250 til kr 500), sier det seg selv at det er temmelig uprak-tisk å måtte foreta slike målinger før et boligsalg. Dette børderfor etter utvalgets oppfatning ikke kreves. Utvalget påpe-ker likevel at dersom selger har fått utført slike langtidsmå-linger, har han plikt til å opplyse kjøper om resultatet, jf. denalminnelige opplysningsplikt i avhl. § 3-7.Langtidsmålinger er imidlertid ikke den eneste måten å inn-hente informasjon om radonkonsentrasjonen på. Det finnes,etter det utvalget er kjent med, instrumenter som kan måleradonkonsentrasjonen over en kortere tidsperiode (noen timeeller få dager). Dessuten har om lag halvparten av norskekommuner gjennomført en systematisk kartlegging av radon iboliger.Et samlet utvalg går inn for at tilstandsrapporten skal inne-holde slik generell informasjon om radon dersom boligen lig-ger i en kommune som har foretatt slike målinger. Dette eropplysninger som den bygningssakkyndige enkelt kan skaffetil veie. Ulempen med dette alternativet er at slike generelleopplysninger kan være misvisende, noe som er uheldig omdette får innvirkning på prisen. Statens strålevern opplyser påsine nettsider at det er store geografiske forskjeller, og at selvto nabohus kan ha svært forskjellig radonkonsentrasjon. I føl-ge Statens strålevern skal kartlegginger av denne typen derfor«tolkes med forsiktighet», og det er «kun ved direkte måling3

av radon i inneluft det kan avgjøres om en bolig har et radon-problem». Utvalget er likevel blitt stående ved at tilstands-rapporten bør inneholde slike generelle opplysninger, sidenopplysningene uansett er offentlige. Det bør imidlertid presi-seres i tilstandsrapporten at opplysningene er usikre, og at in-gen konkrete målinger er foretatt.Når det gjelder spørsmålet om opplysninger fra slike mer ge-nerelle kartlegginger bør kombineres med korttidsmålinger,har utvalget delt seg. Korttidsmålinger er ifølge Statens strå-levern nyttige i forbindelse med å vurdere effekten av tiltakmot radon, men må ikke benyttes for å beregne årsmiddel-verdi eller som vurderingsgrunnlag for eventuelle tiltak.Medlemmene Assev, Ebeltoft, Holm, Lilleholt og Rokhaugmener at tilstandsrapporten bør inneholde også opplysningerom radon som bygger på korttidsmålinger. Opplysningene erriktignok ikke så sikre som langtidsmålinger, men det viluansett være nyttig for potensielle kjøpere å få slik infor-masjon. Også her bør det presiseres i tilstandsrapporten atmålingene er mindre sikre.Medlemmene Evensen, Hammerø, Hatlebakk, Heggheim,Mæland og Nordby mener derimot at opplysninger om radonsom bygger på korttidsmålinger, ikke bør inntas i tilstands-rapporten. Ved kjøp av bolig er det nettopp radonkon-sentrasjonens mulige påvirkning på helse og behov for tiltaksom er av særlig interesse, noe korttidsmålingene ikke kan gisvar på. Slike korttidsmålinger har derfor en begrenset verdifor kjøper. Når det samtidig må antas at opplysningene kaninnvirke på prisen, bør en, slik disse medlemmene ser det,være forsiktig med å kreve at tilstandsrapporten skal innehol-de opplysninger om radon som bygger på slike mer usikremålinger. I den grad man skulle mene at det er behov for op-plysninger om boligers radonnivå, blant annet på grunn avforholdet til mulig helserisiko, er det ikke naturlig å knyttedette til at en bolig omsettes. Boliger har i betydelig grad ulikomsetningshastighet, og det kan være like stort behov for ra-donmålinger i boliger som ikke skal selges.”Af den norske regerings publikation ”Strategi for å redusere radonekspo-neringen i Norge" fra juli 2009 fremgår i relation til spørgsmålet om,hvorvidt tilstandsrapporten bør indeholde oplysning om radon, at man vilvurdere,om der skal stilles krav herom.På Justitsministeriets telefoniske forespørgsel har det norske justitsmini-sterium oplyst, at der endnu ikke er fremsat lovforslag med henblik på atudmønte betænkning nr. NOU 2009:6.4